Bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø har sammen med Forsterket rehabilitering Aker (FRA), Kommunal akutt døgnenhet (KAD), Ryen helsehus og Oslo universitetssykehus (OUS) utviklet Oslo-modellen for Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke.

Høye ambisjoner i Oslo

Fjerde samling var den siste av fire nettverkssamlinger i Oslo, men arbeidet fortsetter, og det vil bli invitert til erfaringsseminar i Gode pasientforløp i løpet av året.

Karla Robles Larsen i Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (SFF/USHT) har sammen med Sasa Katadzic på OUS vært sentral i arbeidet, og i løpet av samlingen har helheten i arbeidet blitt synlig.

- Vi må utnytte den muligheten vi har nå. Forbedringsteamene er klare for å gå videre. Ikke slipp entusiasmen når dere kommer hjem, sa Robles Larsen. SSF/USHT kommer til å følge opp arbeidet med målinger og vil gi dere verktøy for å komme i gang.

Sasa Katadzic la til at deltakerne i Gode pasientforløp har vært åpne og har våget å vise fram egne og andres feil.

- Det som imponerer er at dere har så høye ambisjoner. At dere har som mål å skape et felles pasientforløp for alle i Oslo, sa fagleder Sigrid J. Askum ved avslutningen av samlingen.

Stort engasjement på OUS

Oslo universitetssykehus samarbeider med 15 bydeler. Arbeidet i Gode pasientforløp kan bidra til alle pasienter får det samme tilbudet. Sykehuset har hatt med to forbedringsteam i læringsnettverket, ett fra Ortopedisk klinikk og ett fra Medisinsk klinikk.

- Det vi har laget er noe hele OUS og Oslo kommune skal kunne bruke. Det gjør at engasjementet har blitt ekstra stort, sa Eva Melsom på Ortopedisk klinikk.

Nå skal melding om at pasienten er innlagt sendes fra akuttmottaket, ikke vente til pasienten har kommet på sengepost. Det betyr også at sykehuset får innleggelsesrapporten med viktig informasjon mye tidligere.

- Det som er gøy med dette læringsnettverket er at vi ser at det blir forandringer på begge sider. Vi håper at prosessen vi har vært gjennom skal føre til en trygg utskriving, uansett fra hvilken avdeling, og at sjekklistene vi har utviklet kan brukes uansett hvor pasienten legges inn på sykehuset, sa Gro Mette Nygaard.

Bydel Østensjø

Bydelen har deltatt i mange forbedringsprosjekter og har brukt tid på å finne skjæringspunkter, slik at de ulike arbeidene kan bygge opp under hverandre. Forbedringsområdene i Gode pasientforløp var mottak av nye brukere, overføring mellom tjenestene i bydelen, dokumentasjon og roller og ansvarsavklaring «meg på jobb».

I tiden som kommer ønsker forbedringsteamet å prøve ut sjekklistene som er laget i satsingen. De vil starte opp med målinger og videreføre arbeidet med dokumentasjonskompetansen blant de ansatte. Roller vil bli eget tema i opplæring av nyansatte, og ikke minst, forbedringsteamet vil bli etablert i fast drift som en ressursgruppe i hjemmetjenesten.

Fastlege og praksiskonsulent Ellen Fagerberg fortalte at samarbeidet og kommunikasjonen med bydelen har blitt mye bedre, og hun har selv endret noe av sin måte å jobbe på. Fagerberg er svært glad for at arbeidet skal fortsette, og sammen med bydelsoverlegen har hun stått i spissen for å få til en samarbeidsavtale mellom fastlegene og bydelen. Dette vil  gjøre samhandlingen mye enklere.

Bydel Nordstrand og Bydel Søndre Nordstrand

I Bydel Nordstrand er målet sømløse, trygge og sikre tjenester. Camilla Bøe og Irma Chora Ramos understreket at de er så heldige å ha en bydelsdirektør som er svært opptatt av utvikling og forbedringsarbeid. Det er stor oppmerksomhet rundt arbeidet med Gode pasientforløp i bydelen, og arbeidet er oppe i strategisk ledergruppe én gang hver måned.

- At vi kom med i Gode pasientforløp var en lykke, og satsingen kom på et perfekt tidspunkt, sa Camilla Bøe.

I Bydel Søndre Nordstrand har forbedringstiltakene vært oppstartssamtale, tilpassede digitale verktøy og legemiddelsamstemming.  

- Vi ser at helseopplysningene fra sykehuset blir bedre og bedre, spesielt fra de avdelingene som har deltatt i Gode pasientforløp, fortalte Stine Büchner på samlingen.

Det bydelen har lært i Gode pasientforløp, er at hovedmålet må være systematisk flytting av informasjon. Det handler i hovedsak om arbeidsoppgaver som allerede gjøres eller er planlagt gjort. Systematikk vil gi ringvirkninger for andre prosesser i tjenesten.

- Vi skal jobbe mye med implementering i periodene framover, så det passer perfekt at de felles sjekklistene er klare nå, sa Bodil Ananiassen.

Ryen helsehus, FRA og KAD

På Ryen helsehus har det blitt arbeidet med tavlemøter, sjekklister, oppstartssamtale og tverrfaglig statusnotat. Den videre planen omfatter å bli raskere og flinkere til risikokartlegging og til å dokumentere. Forbedringsteamet vil også jobbe videre med blant annet sjekklistene, Hva er viktig for deg?-samtalen og strukturering av utskrivningssamtalen.

På Forsterket rehabilitering Aker har de jobbet med inntakskriterier og mottak av pasient gjennom etablering av ordning med mottakskoordinator og systematiske tverrfaglige møter.

Hva er viktig for deg?, organisering av forbedringsteam, årsaker til reinnleggelser og forbedringsmuligheter har vært sentralt i arbeidet på kommunal akutt døgnenhet (KAD). Her ga seks intervjuer med reinnlagte pasienter mange svar. Pasientenes opplevelse av å være gammel og syk i Oslo gjorde inntrykk på medlemmene i forbedringsteamet. Da ett år hadde gått, så de at mye handlet om informasjon i overgangene.

- På grunn av alle de nye rutinene vi har systematisert, så fungerer mottak av pasient svært godt nå, sa Liv Turid Langvik Olsen.

Veien videre innebærer å evaluere og jobbe videre med rutiner og sjekklister ved innkomst og utskriving. Forbedringsarbeidet fortsetter med forbedringsmodellen som felles verktøy for alle på KAD.

I læringsnettverket i Oslo har lederforankringen vært god. Både klinikksjef Morten Mowe ved Medisinsk klinikk på OUS og bydelsdirektør Tore Andresen i Bydel Nordstrand deltok på samlingen 27. og 28. februar.

Program

Postere

Samarbeidsrutiner mellom fastleger og hjemmetjenesten i Bydel Østensjø

Presentasjoner
Sigrid J. Askum: Modell for læringsnettverket, hvor er vi nå?
Anders Grimsmo: Samhandling og forebygging
Solveig Rostøl Bakken: Det som er viktig for meg
Karla Robles Larsen og Sasa Katadzic: HPH i Oslo
Julie Wendelbo: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
OUS: Ortopedisk og Medisinsk klinikk
Bydel Østensjø
Bydel Nordstrand
Bydel Søndre Nordstrand
Kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Forsterket rehabilitering Aker (FRA)
Ryen helsehus
Helseetaten
Anne Marit Rennemo, Heidi Sand og Heidi Samuelsen: PLO-meldinger og standardisering
Ingrid Wulff: ELISE – utprøving og veien videre
Sigrid J. Askum og Anders Vege: Begynnelsen på fortsettelsen

Videoopptak
Anders Grimsmo om Samhandling og forebygging
Solveig Rostøl Bakken – brukerrepresentant, pasient og pårørende
Julie Wendelbo om forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Camilla Bøe & Irma Chora Ramos fra Bydel Nordstrand
Eva Melsom & Gro Mette Nygaard fra OUS
Torild Kåsa, Charlotte Wennemo & Joakim Halvorsen fra Forsterket rehabilitering Aker (FRA)
Ellen Fagermo om samarbeidsrutiner mellom fastleger og hjemmetjeneste i Bydel Østensjø
Ragnhild Hivand & Linda Slydahl fra Bydel Østensjø
Anne Marit Rennemo, Heidi Sand og Heidi Samuelsen om PLO-meldinger
Ingrid Wulff om e-helse i Oslo – ELISE
Anders Vege om begynnelsen på fortsettelsen