Scoringsverktøyet MEWS nyttig i kommunehelsetjenesten

Hovedmålet med forskningsarbeidet var å undersøke om MEWS er et hensiktsmessig verktøy i kommunehelsetjenesten og hjemmesykepleien for oppfølging av eldre pasienter. Scoringsverktøyet er utviklet for bruk i sykehus og er egentlig laget til yngre, friskere pasienter. I kommunehelsetjenesten er forholdene er annerledes, blant annet når det gjelder nærhet til pasienter og til leger. 

Scoringsverktøy

TILT, NEWS og MEWS er betegnelser på verktøy som måler vitale parametere og gir en totalscore, en early warning score som sier noe om helsetilstanden til pasienten. Det er små forskjeller mellom de ulike verktøyene. Helsedirektoratet råder alle virksomheter å etablere rutiner for systematiske observasjoner av pasienters vitale funksjoner og å bruke et validert scoringsverktøy som for eksempel NEWS 2.

De fleste kommunene bruker i dag et slikt verktøy, og dette er noe hele helsetjenesten krever. Vitale parametere er kjerneelementer i sykepleie, og det holder ikke lenger å kun si at pasienten ser litt dårlig ut.

Et nyttig verktøy

- Det jeg konkluderte med i avhandlingen, er at MEWS har blitt et veldig viktig verktøy for hjemmetjenesten og fastlegene i arbeidet med å følge opp eldre med akutt funksjonssvikt, sier Kristin Jeppestøl.

Hun forteller at det å ha oversikt over vitale parametere når det kliniske bildet til pasienten er ganske stabilt, har gjort de ansatte tryggere på at de kan ha is i magen. Helsepersonellet kan observere og følge opp pasienten i hjemmet, i stedet for at pasienten må flyttes til sykehjem eller sykehus.

Samtidig kan ikke verktøyet brukes slik det opprinnelig var tenkt. De vitale parameterne endrer seg annerledes hos eldre enn yngre pasienter. Basiskompetansen til de ansatte er helt avgjørende, og den er ekstra viktig når det gjelder eldre pasienter. Det å oppdage endringer tidlig er av stor betydning, og scoringsverktøyet kan si noe om hvor alvorlige endringene er.

Behov for å identifisere

Kristin Jeppestøl forteller at det var for syv-åtte år siden i møtene i det som i dag er fagnettverk gode pasientforløp Østre Agder det hele startet. Deltakerne i nettverket var opptatt av å tidlig identifisere pasientene med risiko for akutt funksjonssvikt, for nettopp å hindre at de skulle legges innpå sykehus eller måtte ha et høyere omsorgsnivå.

Spørsmålet var hvordan dette skulle gjøres. Da måtte de ansatte i det minste kunne måle blodtrykk, temperatur og puls, men de hadde ikke det nødvendige utstyret. Utgangspunktet var at sykehuset brukte TILT (som ble brukt før NEWS), og så innførte alle de åtte kommunene i østre Agder det samme verktøyet.

Utstyr og opplæring

Det var tilfeldig hvilket utstyr kommunene hadde fra før, men det var midler tilgjengelig, så riktig utstyr ble kjøpt inn. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder (Øst) bidro med opplæring av helsepersonell. USHT har lært opp ressurspersoner som igjen har lært opp sine kolleger, og det ble gjennomført treff og seminarer der de ansatte har fått jevnlig faglig påfyll. For verktøyet kan ikke brukes alene, det må brukes sammen med det kliniske skjønnet og den kunnskapen helsepersonell har om pasienten.

- Vi skulle snakke det samme språket. Når kommunen tok imot pasienter som kom fra sykehuset, så kunne det for eksempel stå i journalen at ved utskriving var scoren 2.

To studier

I den første studien gjennomgikk Jeppestøl pasientjournalene til 135 pasienter i hjemmetjenesten som hadde hatt akutt funksjonssvikt. Og så undersøkte hun journalene i tre måneder for å se hva som skjedde med pasientene.

I delstudie to intervjuet stipendiaten fastleger og sykepleiere fra hjemmesykepleien som hadde erfaring med å vurdere de pasientene som ble oppdaget med akutt funksjonssvikt. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer, der deltakerne fortalte om hvordan de erfarte å bruke verktøyet, å gjøre kliniske vurderinger og å ta beslutninger.

Erfaringer fra hjemmetjenesten

Når pasientens score øker, så øker alvorlighetsgraden i helsetilstanden. Det fastlegene og sykepleierne erfarte er at det MEWS foreslår av oppfølging ikke alltid fungerer i virkeligheten. Hjemmesykepleien har eksempelvis ikke mulighet til å følge opp pasienten kontinuerlig eller én gang i timen.

Hjemmesykepleien har også erfart at scoren kan bli feil. En eldre, stabil pasient kan få en høy score.

- Hvis du må kjenne pasienten godt for å ta den rette beslutningen, har verktøyet noen verdi da, spør Jeppestøl? Sykepleierne gjorde sine vurderinger og så at de ikke måtte la seg lure av tallene.

Må fange opp de små endringene

Jeppestøl  understreker at det er utrolig viktig at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse, kjenner pasientene og at det er kontinuitet i oppfølgingen, for det er så viktig å fange opp de små endringene.   

- Verktøyet er et supplement og det kan gi en pekepinn. Mange trodde kanskje det ville løse alt, når en fikk verktøyet og alt utstyret, men det er ikke sånn.

Hun understreker at det er så mange faktorer som bestemmer hvordan en kan følge opp og behandle pasienten. Studien viser at MEWS er et viktig verktøy som støtter sykepleierne og fastlegen i hvordan de skal følge opp og observere pasienten hjemme.

Om Kristin

Kristin Jeppestøl er spesialist i klinisk allmennsykepleie med fordypning i geriatri og har tidligere arbeidet som kvalitetskoordinator i Tvedestrand kommune. Hun har i dag en 70 prosent stilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og er ansatt i en 40 prosent stilling i Østre Agder som forskningsrådgiver. I Gode pasientforløp ble vi kjent med Kristin Jeppestøl da hun ledet Tvedestrand kommunes forbedringsteam i Gode pasientforløps læringsnettverk i perioden 2016-2018.

Jeppestøl forsvarte i mars avhandlingen Assessing acute functional decline in older patients in home nursing care settings using the Modified Early Warning Score: A qualitative study of nurses' and general practitioners' experiences for graden PhD (Philosophiae Doctor) ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.