Lite informasjon ved overføring av eldre pasienter

Dyrstad, som er utdannet intensivsykepleier, hadde et ønske om å øke kompetansen om medvirkning i overgangene. Bakgrunnen for prosjektet er at den eldre pasienten har sammensatte sykdommer og bruker mange medikamenter. Målgruppen for forskningsarbeidet var eldre over 75 år som brukte mer enn fem medikamenter og hadde hjelpetjenester fra før.

Pasientrettighetsloven sier at pasient og bruker har rett til å medvirke, og samhandlingsreformen retter seg mot brukerens behov for samordnede og koordinerte tjenester. Det er pasienten som er viktig og må være i sentrum.

- På sykehuset blir disse pasientene flyttet fra avdeling til avdeling, og som regel blir de ikke spurt. Det er også det min avhandling viser, sier Dyrstad.

Avhengig av de pårørende
Dyrstad brukte ulike metoder. Arbeidet startet med en gjennomgang av forskningslitteraturen på eldre pasienters deltakelse i pasientovergangene. Både hennes egen og internasjonal forskning viser at det er lite informasjon til pasienter ved overføringer – og at behovet er stort. Pasienter og pårørende involveres i liten grad når beslutninger skal tas, og de eldre pasientene ble i liten grad spurt om sine meninger.

De eldre pasientene flyttes rundt i systemet og er avhengige av sine pårørende. Utfordringen er at de de har mange diagnoser og plager, og de bruker mange medisiner. Skrøpelige eldre blir lett forvirret, oppfatter gjerne dårlig og får derfor ikke med seg den informasjonen som blir gitt.

De eldre tør ikke spørre eller si fra. De pårørende er pasientens talsmann og har en viktig rolle – spesielt ved overføringer, både ved innleggelse og utskriving.

Legger livet sitt i helsepersonellets hender
Andre del av studien er basert på de eldres egne opplevelser og på observasjoner. Dyrstads arbeid inneholder én del om pasientens syn og én del om hva helsepersonell mener.  

Observasjonene viser at de eldre føler seg trygge ved innleggelse. De har tillit til helsepersonell. Et sitat fra en eldre dame er svært karakteristisk: «De vet alt. Jeg har vært her mange ganger før.» Det var lite informasjon ved triagering, og de eldre spør ikke, for de ser at sykepleierne har det travelt.

- Alt helsepersonell vil pasientene vel, en har bare ikke tenkt på å spørre pasienten selv. «De sier hva de mener, hvis du setter deg ned og spør», var et utsagn fra en lege. Pasienten er jo ekspert på seg selv og sine behov.

Lite bevissthet hos helsepersonell
Hun forteller at de noen ganger så at legene stod ved fotenden av sengen og ga pasienten beskjeder. I andre tilfeller satte legen seg ned og snakket med pasienten.

- En ung lege sa noe sånt som «Vi må prioritere. Dersom vi bruker mye tid på de eldre, så blir det mindre til de andre pasientene.» Det går mye på tid, og det blir en utfordring. Men det er en vond uttalelse, synes jeg. Det må gå an å spørre «hva tenker du?»

Tredje del av studien var intervjuer med helsepersonell på sykehus; ambulansearbeidere, sykepleiere og leger på akuttmottak.

Tverrfaglig simulering
- Vi fant også ut at det ikke er noen møteplasser mellom helsepersonell i kommunen og på sykehus. Ingen arenaer for å diskutere. Vi inviterte derfor helsepersonell fra alle profesjonsgrupper og fra ulike avdelinger på sykehuset og kommunen til felles møte. Ansatte i hjemmesykepleien, på sykehjem og tildelingskontoret deltok. Vi ville ikke ha med bare ledere, men personell som var i direkte kontakt med pasientene i disse overføringene.

Totalt ble det gjennomført ni halvdags fellesmøter mellom sykehus og kommune i 2013. Det ble avholdt tre møter om risiko, tre møter der temaet var pasientmedvirkning og tre møter om systemer. 

Det er behov for noen felles arenaer mellom helsepersonell, og det er behov for økt kompetanse hos helsepersonell om pasientmedvirkning.

Hva må gjøres?
- Bevisstgjøring av helsepersonell er veldig viktig, det handler om respekt og likeverd, å ta pasienten på alvor; jeg ser deg og hører deg, hva tenker du? Om en ikke klarer å gjøre det ved innleggelsen, så bør en få til denne samtalen i løpet av sykehusoppholdet.

Doktorgradsarbeidet til Dagrunn Nåden Dyrstad avdekket en rekke tiltak som kan bedre pasientenes medvirkning. Bevisstgjøring av retten til medvirkning er en av de viktigste. Det må også vurderes om pasienten vil på sykehus, eller kan han hjelpes på sykehjemmet eller i hjemmet? Hjemmebesøk før og etter utskrivelse og sjekklister på sykehuset er andre mulige tiltak. Det kan også være en idé å invitere pårørende til legevisitten og å oppfordre de til å bli med pasienten ved innleggelse og utskrivelse. Å øve på denne type situasjoner gjennom simulering bør være en viktig del av utdanningen for helsepersonell.