Publisert: 28.11.2018

Unn-Christin Melby er enhetsleder for Marnardal omsorgssenter som består av institusjonsplasser, korttidsplasser, omsorgsleiligheter og -hybler, hjemmetjeneste og dagsenter for personer med demens. Marnardal kommune er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 2300 innbyggere.

- Vedtakene var tynne, og behovet for plass var veldig rundt beskrevet. For eksempel kunne det stå at hjemmesykepleien mente pasienten hadde behov for korttidsopphold. Og det ble ikke stilt spørsmål ved dette, sier Melby.

Mer hjelpetrengende brukere
Melby var ny i jobben som enhetsleder i april 2015, det samme var avdelingsleder i åpen omsorg. Melby kom til Marnardal fra stillingen som samhandlingskoordinator i Lindesnes-regionen som består av fem kommuner, inkludert Marnardal.

- Vi så at noe måtte gjøres. «Hva er viktig for deg?» var ikke noen tankegang. De som kom inn på korttids ble mer og mer hjelpetrengende, og flere fikk institusjonsplass. Vi begynte arbeidet høsten 2015. Om sommeren la jeg et løp sammen med avdelingsleder og kunne bygge på erfaringene mine som samhandligskoordinator og regionens deltakelse i læringsnettverket for gode pasientforløp. Måten å jobbe på var ny for avdelingsleder, men det tok ikke lang tid før hun tente på ideen, forteller Unn-Christin Melby.

Stor fordel med én ledelse
Sykepleierne og fysioterapeut på korttidsavdelingen ble inkludert i arbeidet og var klare for endringer. Det ble satt i gang opplæring, og prosessen gikk raskt. De ansatte i hjemmesykepleien måtte også motiveres, for endringene fikk konsekvenser for dem også. Omsorgssenteret begynte å bruke eksisterende sjekklister som Unn-Christin Melbye hadde med seg fra tidligere arbeid, og de ansatte gjorde noen endringer på listene og gjorde de til sine egne.

Melby trekker fram betydningen av å ha én ledelse å forholde seg til. I andre kommuner må ledelsen på korttids og hjemmesykepleien jobbe tett. Det som har vært viktig for å lykkes er forankring hos ledelsen og klare mål. Leder må hele tiden holde fokus, de ansatte må informeres og inspireres.

Målsetting, sjekklister og tavlemøter
Når det nå kommer inn pasienter på korttids, blir det gjort en helt annen vurdering enn før. Det blir satt en målsetting for oppholdet, og sjekklistene blir tatt i bruk fra dag én. Og før de i det hele tatt kommer inn blir det gjort en mer grundig vurdering.

Tavlemøter benyttes aktivt når det er legebesøk. Er det gjort TILT-måling (tidlig identifisering av livstruende skader), tatt blodprøver, er pårørende kontaktet, er det behov for hjelpemidler og/eller treningsprogram? Hvem har ansvar, og når skal ting være gjort?

Klare for å komme videre
Det ligger mappe på hvert pasientrom. Der ligger hverdagshjulet med hva er viktig for deg. I samarbeid med pasienten blir det satt en målsetting som skrives ned slik at alle er kjent med den. Det blir lagt ut informasjon om hvem som er primærkontakt og ansvarlig sykepleier, og det blir avtalt møte med pårørende. Også en del aktuelle brosjyrer, f.eks. om aktivitetstilbud, demens, etc. er tatt med.

- Vi i Marnardal er klare for å komme videre. Nå innføres sjekklistene i hele åpen omsorg, og så har vi lagt en plan for at institusjonen med langtidsplassene blir med etter det. Det er gøy å ha med ansatte som er så motiverte og tar utfordringen på strak arm. De er endringsvillige og opptatte av faglig utvikling, avslutter Unn-Christin Melby. 

Unn-Christin Melby holdt innlegg om arbeidet i Marnardal på andre nettverkssamling i læringsnettverk for gode pasientforløp på Agder 24. januar (filmen varer 10 minutter).