Eldreomsorg er mer enn sykehjemsplass

Eldre er generelt friskere enn tidligere. Samtidig er det blitt flere i gruppen som er eldre enn 80 og yngre enn 85 år. Det påvirker trolig behovet for tjenester, fordi denne gruppen generelt har mindre behov.

I tillegg satses det mer på sosiale møteplasser, kafeer og andre aktivitetstilbud som ikke har vedtak, det betyr at omfanget av tilbud også til eldre er langt større enn det som statistikken tar høyde for. Sosiale møteplasser og aktivitet har stor betydning for å redusere forebygging av ensomhet.

• «Omsorgstrappen» består av mange ulike typer tjenester og tiltakskjeder i kommunen. Tankegangen bygger på en erkjennelse av at mennesker med behov for omsorgstjenester ikke er like og at tilbudet må baseres på en individuell vurdering.
• På landsbasis hadde 89,1 prosent av tjenestemottakerne mottatt sykehjemsplass 0-15 dager etter vedtaksdato i 2018. Året før var andelen på 89,7.  Se data fra den enkelte kommune (Helsedirektoratet)
• Flere sykehjemsplasser gir ikke nødvendigvis bedre eldreomsorg. Ny teknologi og gode hjemmetjenester gjør at flere kan bo hjemme lengre, slik de ønsker. Sentrumsnære boliger for eldre og utbedring av eksisterende bolig med hjelpemidler reduserer behovet for bygging i kommunal regi. 
• Kommunene satser på hverdagsrehabilitering som tar utgangspunkt i brukernes egne ønsker, eget hjem og nærmiljø. Brukere oppnår bedre utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter.
• Heldøgnsbotilbudet til eldre er 50 prosent høyere i Norge enn i resten av Norden.
• Pasienter forlater sykehuset med sykdomstilstander som er mer behandlingskrevende og komplekse enn før. Derfor har mange kommuner andre tilbud enn sykehjem til pasienter med behov for heldøgns medisinsk oppfølging.
• En rapport viser, at selv om det er store forskjeller i tildelingspraksis og hvilket tilbud som gis i kommunene, får eldre med alvorlige medisinske tilstander plass i sykehjem[1].