Dirty Dancing og rollespill for bedre tverrfaglige møter

I tverrfaglige møter skal flere parter samarbeide. Det er ikke alltid friksjonsfritt. På den tredje nettverkssamlingen om utsatte barn og unge var målet å trene deltakerne til å løse vanskelige situasjoner som ofte låser seg. Da var "Dirty Dancing" et sentralt element.

Les også: Skal skape bedre tjenester for barn og unge

Mitt og ditt rom
- Det handler om å finne sitt eget rom. Vi har alle våre grenser, og jeg pleier å snakke om "my space" og "your space". Når Frances i filmen "Dirty Dancing" skal lære å danse, gjør hun feil og tråkker inn i dansepartnerens rom. Dermed mestrer de ikke dansen, de mister rytmen og alt går i stå. Sånn er det også ved tverrfaglige møter, sier Bjørn O. Larssen. 

Han er utdanningsleder ved Institutt for relasjonsbasert ledelse, og bruker rollespill som metode på nettverkssamlingen. Larssen utfordrer deltakerne.

- I tverrfaglige møter er det ikke bare to, men mange som skal danse - og de skal danse under høyt press. Gulvet er ikke flatt, det er gjerne snakk om fem meter høye bølger. For å få til dette, må vi trene. Jeg er opptatt av at vi profesjonelle tar med oss selv ut til kanten av vår egen mestringssone når vi skal trene på å lede tverrfaglige møter. Deltakerne bestemmer selv hvor og hvor langt vi skal gå. Vi jobber med deltakernes selvvalgte problemstillinger for at arbeidet vårt skal være treffsikkert, forklarer han.


Deltakerne jobber i grupper under nettverkssamlingen. Foto: Marianne Baksjøberg

Treningsarena
Nettverkssamlingen skal være en treningsarena hvor deltakerne skal øve seg på utfordrende møter, så de er bedre rustet når de treffer innbyggerne i de ekte situasjonene. Disse har alltid noen avgjørende brekkpunkter som definerer retning og utfall.

Etter første setning kollapset møtet Bjørn O. Larssen

Det kan være et møte mellom skole, barnevern og foreldre, der for eksempel barnevernet invaderer skolens eget rom og legger skyld over på skolen, foran foreldrene. Eller oversatt til dansens språk: tråkker dansepartneren på tærne.

Rollespillet baserer seg på reelle situasjoner, men taushetspliken blir aldri utfordret. Det handler om å trene opp bevissthet rundt egen rolle og adferd, og bli i stand til å identifisere de gangene det går fullstendig i stå - når dansen opphører.

På nettverkssamlingens første dag braket det løs, et vanskelig møte med mange mulige fallgruver ble dramatisert. Læringsmiljøet i en klasse hadde kollapset, og skolen ønsket hjelp fra andre instanser, som PP-tjenesten og helsetjenesten. Fem deltakere spilte representanter fra skolen, mens to stykker var fra andre fagmiljøer.

- Etter første setning kollapset møtet, sier Larssen.

Blir klokere av å øve
- PP-tjenesten gikk rett inn i skolens område, og samtalen klappet sammen. Vi måtte til slutt bytte møteledelse, og få en ny vinkel på det hele. Vi jobbet oss gjennom det, og kom ut av det på slutten, forteller Larssen.

Ofte skal flere instanser jobbe sammen. Det kan være barnevern, skole, PP-tjeneste og helsetjeneste. Da er det viktig med et godt tverrfaglig samarbeid for å få til de beste løsningene. Men dette kan være utfordrende.

- Denne samlingen handler om å legge til rette for læring og trening. Vi må gå fra teori til praksis, og vi må bli oppmerksomme på hvordan våre handlinger blir mottatt. Vi blir klokere gjennom øvelse, fordi det gjør oss mer i stand til å se om det vi gjør virker eller ei, sier Veslemøy Hellem i KS. Hun leder nettverket sammen med kollega Katrine Nikolaisen.

Nordisk ministerråd kjører et program om tverrsektoriell samhandling for utsatt barn mellom 0 og 24 år. Hvert av de nordiske landene bidrar inn med et case, og KS-nettverket er Norges bidrag.

Vi har få arenaer å øve oss til kampen på Marianne Vollen, Steinkjer kommune

Rett i kamp uten trening
Unn-Elisabeth Fjerstad og Marianne Vollen fra Steinkjer kommune er to av deltakerne i nettverket. Mens Vollen har vært med på de to foregående samlingene, er Fjerstad ny som enhetsleder i PPT og derfor med i nettverket for aller første gang. Det ble en brå, men lærerik start, forteller hun.

Marianne Vollen og Unn-Elisabeth Fjerstad fra Steinkjer kommune. 
Foto: Marianne Baksjøberg

- Det var veldig bra. Jeg deltok i rollespillet, og merket jeg gikk feil med en gang. Men det er jo da man innser hva det handler om. Vi blir trukket til et ytterpunkt, for å se hva som skal til for å komme på rett spor igjen.

Vollen mener at det er viktig å gå rett i fella i disse rollespillene, for læringens del.

- Nå får vi veiledning, og lærer hvor det går galt. Vi får andres blikk på vår metode. Da kan vi som ledere lære å være det andre blikket i reelle situasjoner i hjemkommunen, sier hun.

Trønderen Vollen siterer den legendariske fotballtreneren Nils Arne Eggen for å få frem et sentralt poeng:

- Eggen har sagt at et fotballag trener, så går det i kamp. Vi går rett i kamp. Vi har få arenaer å øve oss til kampen på. Handlingskompetanse må læres gjennom erfaring og trening, ikke teori.