Publisert: 19.08.2021
For fjerde år på rad har Ipsos og Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på oppdrag fra KS utført en nasjonal kartlegging av omfang og innretning av kommuners egenfinansiering og subsidiering av fastlegeordningen, det vil si subsidiering utover den ordinære fastlegeordningen (hovedmodellen).
Se opptak fra forskningsfrokost på Arendalsuka om fastlegeordningenDe estimert samlede merkostnadene for kommunesektoren er
- 591 millioner kroner i 2020.
- 520 millioner kroner i 2019
- 439 millioner kroner i 2018
- 378 millioner kroner i 2017
Handlingsplan monner ikke
Til tross for oppstart av handlingsplanen for fastlegeordningen i 2020, er merkostnadene for kommunene økt med ytterligere 70 millioner i 2020 og 200 millioner siden 2017. Ipsos rapport er basert på kommunenes egenrapportering av regnskapstall.
Konklusjon fra kartleggingene fra Ipsos, er at fastlegeordningens hovedmodell ikke gir tilstrekkelige insentiver for fastlegene til å la seg rekruttere og bli i stillingene sine over tid. Kommunenes merkostnader ved subsidiering av fastlegeordningen har økt over tid.
De minst sentrale kommunene og kommuner med færre enn 3000 innbyggere har subsidierte fastlegene over flere år og vurderer det slik at det må de fortsette med, dersom ordningen fortsetter som i dag.
Egenfinansiering og utviklingstrekk
Ved egenfinansiering yter kommunene bidrag på en annen måte enn gjennom fastlegeordningens hovedmodell. Dette kan være kombinasjonsløsninger der kommunen beholder basistilskudd mot at den drifter f.eks. kontorlokaler, helsepersonell, utstyr, IT-støtte, fastlønnsdrift eller andre ordninger. Slike løsninger kan gi merkostnader for kommunene. Ipsos har utredet i hvilken utstrekning løsningene gir merkostnader samt kostnadenes størrelse. Videre er årsakene til at kommunene subsidierer fastlegeordningen undersøkt. Det er også undersøkt om kommunene opplever at ekstrainnsatsen fungerer etter hensikten. Ettersom årets kartlegging er den fjerde i rekken, kommenteres også på utvikling over tid.