Erfaringer med lovpålagte råd for medvirkning

Lenkeblokk Icon Rapport

På oppdrag fra KS har Proba samfunnsanalyse og Telemarksforskning undersøkt hvordan rådene fungerer som  medvirkningsorganer, hva som er forutsetningene for at rådene skal fungere godt og hvilke forbedringsområder som finnes.

Med ny kommunelov ble ungdomsråd lovfestet og de to andre rådene flyttet inn under lovens virkeområde.

Resultatene viser at de aller viktigste suksessfaktorene er knyttet til støtte fra administrasjonen, og særlig rådets sekretær eller koordinator. Den viktigste er at en slik støtte er tilgjengelig for rådet og rådets leder.

Felles for alle rådene er at de opplever å ha større innflytelse på saker de tar opp selv, enn på saker som kommer til rådene som del av ordinær politisk behandling. Likevel scorer lederne av ungdomsrådene konsekvent høyere enn de andre to rådene på spørsmålet om i hvilken grad rådslederne opplever at deres råd har innflytelse. Dette gjelder alle typer saker. Tilsvarende framgår det av undersøkelsen at ledere for eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse opplever å ha mindre innflytelse enn ungdomsrådene.

Denne forskjellen kan ha flere forklaringer. Grad av oppmerksomhet, hvordan mulighetene utnyttes og oppfatning av hva som faktisk er innflytelse, nevnes som forklaring. Også det at ungdomsråd bruker mer tid på egeninitierte saker, kan være en årsak.

Krevende og vanskelig

Mange opplever at sakene rådene får til behandling kan være vanskelig å forstå. Spesielt medlemmene i ungdomsrådene opplever at budsjettsaker er krevende. I case-undersøkelsen fremgår det at slike saker oppleves som kompliserte og at det er vanskelig å se hvordan de kan påvirke en budsjettsak.

Men så får vi også en del større, tunge saker. Budsjett. Tertialrapporter. Og det er fordi vi er et politisk organ, og sakene skal gjennom alle politiske organer. Og vi er jo egentlig glad for det. For iallfall når de setter opp nye budsjett, har vi jo lyst til å se på hva fylkeskommunen velger å sette av penger til.  Men det blir jo også mange tall, mange tabeller og mange dokumenter som vi ikke har kapasitet til å sette oss så godt inn i som vi egentlig burde, for å kunne uttale oss om de. Så da tar vi bare saken til orientering, og så går vi videre. Det kan jo være litt dumt noen ganger. Medlem av ungdomsråd

I case-undersøkelsen finner vi flere tilfeller der informantene legger vekt på at det er svært nyttig at saksbehandlere i administrasjonen holder muntlige presentasjoner for rådsmedlemmene underveis i møtene. Ikke minst gjelder det i de tunge, kompliserte sakene.

Aktivitet

Rådsmedlemmenes aktivitet har betydning både for vurderingen av medvirkning og innflytelse, det vil si at jo mer aktive medlemmene er, desto større grad opplever rådslederne at de har mulighet for medvirkning og innflytelse.

Det er kommunestyrer og fylkesting som velger medlemmer til rådene. Avhengig av type råd rekrutteres medlemmene fra skoler, elevråd, interesseorganisasjoner, seniorsentre, pensjonistforeninger o.l. Særlig i eldrerådene, men også i råd for personer med nedsatt funksjonsevne oppnevnes ofte både aktive og tidligere aktive politikere.

Rådene kan etter forskriften gis møte- og talerett i kommunestyre- og fylkesting. Omkring 70 % av ungdomsrådene oppgir at de har det, mens det gjelder omkring 60 % av de to andre rådene. Samtidig viser undersøkelsen at de som har møte- og talerett ikke ser det som spesielt viktig – det finnes andre kanaler inn mot det politiske nivået

Basert på funnene i rapporten, listet det avslutningsvis i rapporten opp noen gode grep for hvordan få rådene til å fungere godt 

Gode råd

  • Sørg for å ha sekretærer/koordinatorer som har nok tid til å følge opp rådene. Hvor stor stillingsprosenten bør være er ikke satt, men sekretærene bør ha tid til å veilede rådsmedlemmene under, og mellom, møtene, og bistå med å velge ut relevante saker til rådene.
  • Et godt grep er å sørge for at sekretæren for rådet har kunnskap om gruppen rådet skal representere, og hvilke saker som er på dagsorden i kommunestyret/fylkestinget, spesielt innenfor saksområdene som er mest relevante for det rådet. På den måten kan sekretæren gi god informasjon til medlemmene.
  • Ha fokus på å informere om rådenes rolle blant ansatte i administrasjonen – særlig dem som jobber med spesielt relevante saksområder. Inviter inn ansatte i administrasjonen til å orientere rådene om viktige saker og temaer der det er relevant.
  • Når rådene skal behandle saker som skal videre til politisk behandling – lag gjerne kortere og mer lettleste sammendrag av saksdokumentene, eller presenter sakene på andre måter, for eksempel gjennom korte forklaringer på video, eller andre mer visuelle flater.
  • Det er viktig å finne rådsmedlemmer som er engasjerte i sakene de skal jobbe med på vegne av sin gruppe, og som sammen speiler gruppen best mulig. Vær kreativ i rekrutteringsprosessen – hva med å invitere til et folkemøte, der både personer som er foreslått av interesseorganisasjonene, og andre engasjerte innbyggere, kan vise sin interesse for å bli medlem i rådet?
  • Prioriter å gi opplæring til rådsmedlemmene som har behov for dette. Dette kan være opplæring i kommunens organisering og politiske prosesser, faglig opplæring i temaer som er særlig relevante for rådet, lederopplæring til rådslederen, og opplæring i politisk påvirkningsarbeid.
  • Rådene selv, og administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen, bør jobbe for at rådene skal ha kontakt med gruppene rådene skal representere.