Sykehusenes utskrivingspraksis - ulikt syn

På oppdrag fra KS har Møreforskning og Høgskolen i Molde undersøkt forhold rundt sykehus og kommuners arbeid med utskrivningsklare pasienter.

Prosjektet har undersøkt tre problemstillinger:

1. Hvordan vurderer leger og sykepleiere tidspunkt for melding av pasienter til kommunene?
2. Hvordan fattes utskrivningsbeslutninger?
3. Hvilke perspektiver har representanter fra kommunale tildelingskontor på endringer i utskrivningspraksis de senere årene?

Studien er foretatt i Møre og Romsdal.

Sentrale funn

 Respondentene i sykehusene opplever ikke terskelen for utskrivning som høyere, sammenlignet med fem år tilbake i tid. Det er imidlertid mindre enighet om hvorvidt terskelen for utskrivning vurderes lavere, eller på samme måte, som for fem år siden. Flertallet av leger og sykepleiere i sykehusene er samstemte om at utskrivningstidspunkt er riktig. Blant de kommunalt ansatte sykepleierne er imidlertid oppfatningene annerledes. Både de og informantene fra tildelingskontorene, vurderer utskrivningstidspunktet som noe for tidlig. I de kvalitative intervjuene blir det pekt på at er det hadde vært en fordel for pasientene å få en dag eller to ekstra på sykehus.

Det er også ulik oppfatning mellom helsepersonell på sykehusene og i kommunehelsetjenesten om pasienter skrives ut som følge av kapasitetspress på sykehusene. Sykehuspersonell mener dette i liten grad er tilfelle. Blant personell i kommunehelsetjenestens vises det til et høyere antall utskrivinger før helgen og en oppfatning om at pasienten og ytre forhold tillegges mindre vekt enn kapasitetspress på sykehuset.

Kommunene rapporterer også om manglende likeverd i kommunikasjonen mellom sykehus og kommune.

De opplever at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter forsterker en form for maktubalanse. At en part kan plikte den andre til betaling, blir trukket fram som en årsak til at partnerskapet ikke oppleves som likeverdig.

Utskriving av rus- og psykiatripasienter

I løpet av undersøkelsen ble det tydelig at kommunene har utfordringer når det gjelder pasienter innen rus og psykiatri. Kommunene opplever at meldinger feilsendes eller at de ikke får beskjed om utskriving. En del av årsaken til dette oppgis å være at denne pasientgruppen først ble inkludert i ordningen i 2019 og at systemet fortsatt har mangler.

To verdener?

Resultatene viser gjennomgående at det er avstand mellom sykehus og kommune når det gjelder forståelsen av situasjonen rundt utskrivningsklare pasienter. Mens det stort sett er enighet fra sykehusets hold om at pasienter blir skrevet ut på riktig tidspunkt, at samarbeidet med kommunene er godt og at de ikke vektlegger interne kapasitetsbegrensninger i beslutningen om en pasient er utskrivningsklar, er oppfatningene på kommunenivået annerledes. De opplever at pasienter blir skrevet ut for tidlig og at kommunenivået i liten grad blir trukket direkte inn i prosessene rundt utskrivning.

Konsekvenser for kommunene

Forskerne identifiserer tre områder der sykehusenes praksis får konsekvenser for kommunenes ressursbruk og autonomi.

Det første området dreier seg om at sykehusene skaper forventninger hos utskrivningsklare pasienter om bestemte tjenestetilbud, som ikke alltid kan innfris i kommunene. Det andre handler om å utøve forventningspress med hensyn til behandling av pasienter, blant annet å skulle utføre avanserte prosedyrer, samt ta ansvar for svært krevende pasientgrupper. Et tredje område handler om de administrative ressursene, altså arbeidstiden, kommunene må bruke for å håndtere kontakten med sykehusene, samt tiden de bruker til å skrive avvik.