Publisert: 08.12.2021
Om studien
For å forklare veksten, har forskerne analysert data fra Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA) i perioden fra 2015-2019 og Kommunalt pasientregister (KPR) for perioden 2017-2020. I tillegg er det foretatt kvalitative intervjuer med virksomhetsledere og kommunedirektører i 15 kommuner. Studien viser at det har vært en sterk vekst i kostnader til kommunale helse- og omsorgstjenester i perioden 2015-2020. Etter justering med prisindeks for kommunalt konsum, er veksten for hele perioden på 18 prosent.
På oppdrag fra KS har Nordlandsforskning og Universitetet i Oslo studert årsaker til kostnadsveksten innen pleie- og omsorgstjenester i kommunene.
Les rapporten her.
Årsaker til vekst i kommunale kostnader til pleie- og omsorgstjenester
Det er mange forklaringer på kostnadsveksten. Både samhandlingsreformen og reform om brukerstyrt personlig assistanse forklarer noe av veksten i kommunale oppgaver og utgifter, viser rapporten. Begge endringene ble iverksatt før 2017 og ga utslag først et par år etter. I tillegg finnes forklaringer bak kostnadsveksten internt i den enkelte kommune, knyttet til faktorer som alderssammensetning, og fysisk og mental helsetilstand i befolkningen.
Endringer i spesialisthelsetjenestens utskrivingspraksis gir økte utgifter i kommunene. Dette har vært en villet utvikling. Samtidig har flere ønske å bo i eget hjem og mange kommuner har dermed bygget ned institusjonsplassene. For noen av casekommunene har det vært nødvendig å bygge dem opp igjen fordi flere har trengt omfattende tjenester.
Under 80 vokser
Kostnadsveksten er stor i alle pasientgrupper under 80 år. Noe av forklaringen er at disse etterspør andre tjenester enn tidligere. Fordi denne gruppen forventes å ha en lenger levealder, utgjør dette to gjensidig forsterkende faktorer som på sikt kan øke kostnadene. I rapporten vises det til at antallet brukere som mottar praktisk hjelp i aldersgruppen 18 – 39 år har økt med 75 prosent i femårsperioden som er undersøkt.
Særlig endringer etter Samhandlingsreformen, der pasienter raskere skrives ut fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, og HVPUreformen, fører til økte kostnander for kommunene som ikke kompenseres. Stadig mer spesialiserte tjenester skjer nå i kommunene istedenfor i spesialisthelsetjenesten.
Kompetanse og demografi
Også styrking av grunnbemanningen og grunnkompetansen øker kostnadene for mange kommuner. Tilgang på kompetanse og geografiske så vel som organisatoriske forhold har også betydning
