Sortering av indikatorer for mål på bærekraft

Det finnes mange kilder til å skaffe kunnskap om hvordan det går i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Indikatorer og indikatorsett er én slik kunnskapskilde, og globalt finnes det mange indikatorsett som kan brukes for å måle bærekraft på ulike måter. Både organisasjoner og land har utviklet slike indikatorsett, men det er utfordrende å sammenlikne disse og velge én måte å måle seg selv på. Vi trenger derfor mer kunnskap om hva de ulike indikatorene for FNs bærekraftsmål egentlig måler, og hvordan de kan brukes.

Også for kommunal sektor finnes det mange indikatorer og indikatorsett som kan måle status og utviklingen på bærekraftsmålene. Dette prosjektet utvikler en modell for å systematisere indikatorsettene slik at det blir tydeligere hva de ulike settene faktisk måler. En slik klassifiseringsmodell kalles en taksonomi.

Flere

Det snakkes om flere taksonomier om dagen, blant annet EUs taksonomi for bærekraftige (økonomiske) aktiviteter knyttet til EUs Green Deal. Det er imidlertid store forskjeller på bruksområdene for disse ulike taksonomimodellene. Der EUs taksonomi skal klassifisere hvilke investeringer som er bærekraftige, skal KS/SSBs taksonomi altså klassifisere og sortere indikatorer for å måle bærekraft i mye bredere forstand. En slik klassifisering vil gi mye nyttig tilleggskunnskap om bærekraftsmåling. Blant annet vil det bli enklere å identifisere hvilke av FNs bærekraftsmål som mangler gode indikatorer og hvor det trengs mer forskning og indikatorutvikling. Det vil også bli mulig å koble sammen datakilder som ellers ikke «snakker sammen», og slik danne ny kunnskap om bærekraftsarbeidet som gjøres, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Modell og prosess

- Vi skal altså ikke lage nye indikatorer, det er et for stort arbeid som krever forskning og som trolig ikke er nødvendig. Vi skal prøve å finne de indikatorene og de settene som kan være gode for å måle bærekraft, og så sortere dem etter en modell som SSB hjelper oss å lage, forklarer Anne Romsaas ved område for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Arbeidet  har møtt på «koronaforsinkelser» underveis. Fremdriftsplanen er derfor justert noe.

- Det har vært viktigere få etablert en kvalitativt god modell i fellesskap med fagmiljøene som kan stå seg internasjonalt enn å forsøke å forsere en prosess tidsmessig. Prosjektet har derfor blitt skjøvet ut noe i tid, for å kunne levere den best mulige og gjennomtestede kvaliteten, da dette er nybrottsarbeid, også globalt,  sier Anne Romsaas.

Flere delprosjekt

Delleveransene i prosjektet består av en taksonomimodell som skal testes i praksis gjennom klassifisering av et utvalg internasjonalt anerkjente indikatorsett for å måle bærekraft. Sluttleveransen som vil bli lansert og presentert i løpet av første halvår 2022, vil være en rapport som viser hvordan taksonomien kan hjelpe til med å velge ut gode måter å måle bærekraft i egen virksomhet på. Det jobbes også fram en første versjon av støtteverktøy som kan brukes i dette arbeidet, men dette vil antakelig bare være en start på et lengre utviklingsløp som på sikt kan bli en støtte i planleggingsdelen av ulike virksomhetsstyringsprosesser, f.eks. etablering av kommuneplaner og handlingsprogram/budsjett.

Samarbeid

Taksonomimodellen ble utarbeidet i samarbeid med SSB og et utvalg kommuner og fylker i løpet av høsten 2020 og presentert i en norsk SSBrapport i februar 2021. Formålet med denne var å få etablert en modell til diskusjon og spredning i ulike statistiske fagfora, både i Norge og globalt, og rapporten ble derfor oversatt til engelsk i mars 2021. Dette viser seg å ha vært viktigere enn først antatt, og rapporten er presentert i en rekke internasjonale fora i løpet av 2021.

- Vi kan si at tidsforskyvingen vi har hatt på grunn av ulike «koronaforsinkelser» i det nasjonale arbeidet med å bruke taksonomimodellen i praksis, har blitt «vekslet inn» i økt aktivitet med å spre kunnskapen om modellen internasjonalt, noe som har vist seg å bære frukter, sier Geir Graff, prosjektleder for taksonomiprosjektet.

Taksonomien har blant annet blitt godt mottatt i statistikkavdelingene i FN i New York (UNSD og UN DESA), FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), UN Sustainable Development Solutions Network (UNSDSN), OECD gjennom prosjektet «A Territorial Approach to the Sustainable Development Goals», samt EUs Joint Research Centre (EU JRC), der modellen har blitt spesielt godt mottatt. EU JRC er blant annet ansvarlige for utgivelsen av EU-håndboken for frivillig lokal rapportering på bærekraftsmålene (VLR), og taksonomimodellen vil bli omtalt i neste utgave av håndboken som skal publiseres i juni 2022. Den vil også bli presentert på internasjonale konferanser i løpet av første halvår 2022, i samarbeid med SSB og andre fagmiljøer.

Utstrakt samarbeid med kommuner

I tillegg til god internasjonal mottakelse og diskusjoner for å fremme praktisk bruk av modellen, har det vært jobbet med en rekke norske aktører. Prosessen med å utforme taksonomimodellen har inkludert samarbeid med byene i Norge som deltar i FN-programmet United for Smart Sustainable Cities (U4SSC), norske deltakere i OECD-prosjektet nevnt ovenfor, deltakerne i Bærekraftsnettverket, og flere andre kommuner og sentrale aktører. Det er også etablert et samarbeid med NTNU og FN-senteret i Trondheim, der studenter jobber med å sortere indikatorene i ulike indikatorsett etter modellen. Her vil overlappende indikatorer mellom settende identifiseres, og det skal lages en grafisk oversikt som sammenlikner de ulike indikatorsettene. Det er også gjort avtaler om kvalitetssikring av de norske studentenes arbeid med noen av de internasjonale organisasjonene som «eier» ulike indikatorsett som sorteres.

Taksonomirapporten har også vært presentert i andre norske fora, som Utvalg for offisiell statistikk, Faglig arena for informasjonsforvaltning, ulike etater og direktorater, private selskaper som jobber med bærekraftsmåling, samt sentrale akademiske aktører innen forskning og utvikling på fagområdet bærekraft.

- Håpet er at modellen kan bli til et felles referanserammeverk som implementeres i data- og statistikkfaglige systemer og verktøy, og slik bidra til bedre «flyt av bærekraftsdata» på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, sier Geir Graff.

U4SSC

- Arbeidet kommunene gjør med U4SSC er veldig viktig, og vi bygger mye av vårt arbeid på det. Settet på 92 indikatorer som U4SSC måler etter, er et av flere sett som vi vil bruke i vårt arbeid. Det settet er bra, men dekker ikke hele bærekraftsdimensjonen. Vi mener derfor dette må suppleres med flere indikatorer fra flere sett som måler mer sosiale og økonomiske dimensjoner. Det er derfor vi lager en sorteringsmodell for vi trenger mer kunnskap om hva de ulike indikatorene egentlig måler, og hvordan de kan brukes, sier Anne Romsaas .

Du kan lese mer om hvordan kommunene jobber med indikatorer og måling i Bærekraftsnettverket her.