Les om hvordan du søker om masterstipend

Lenkeblokk Icon Slik søker du om masterstipend

Av Pernian Shafiei, masterstudent

Hvorfor velger unge menn å etablere seg på bygda? I min masteroppgave om Gutta på Finnskogen har jeg gjennom film og tekst forsøkt å forstå hva som motiverer unge gutters valg om bli skogsarbeidere. Ved å studere ritualer, forbilder, trender og verdier oppdaget jeg at for mange bygdegutter er en karriere i skogen en barndomsdrøm som går i oppfyllelse.  

Se film om gutta fra Finnskogen

Et aktivt valg eller mangel på andre muligheter?

Før jeg dro på feltarbeid til skogbrukskolen Sønsterud på Flisa i Solør, i Hedmark var fremstillinger i media om menn på bygda min hovedkanal til informasjon om bygdelivet. Gjennom media fikk jeg ofte presentert ideen om at unge gutter blir igjen på bygda i mangel på andre muligheter.

Å bli skogsarbeider er en drøm som flere av elevene på Sønsterud har hatt siden de var smågutter Pernian Shafiei

Mens kvinnene drar til byen for å studere, blir guttene ofte portrettert som passive aktører som blir igjen i distriktet fordi de mangler andre muligheter. Men tre måneders feltarbeid på skogbrukskolen Sønsterud ga meg et annet inntrykk. For mange unge gutter og menn representerer bygda «drømmen om det gode liv», og er derfor et attraktivt valg, snarere enn et eneste alternativ.  

Fra tigersvanser til høyteknologiske kvistemaskiner

For å forstå hvorfor guttene på Sønsterud valgte skogbrukslinja, var jeg opptatt av mer enn verbal dialog og typiske intervjuer. Jeg undersøkte hvordan unge bygdegutter konstruerer identitet i prosessen fra å være gutter til å bli respekterte menn, ved å se på «den sosiale estetikken» i skogsarbeidermiljøet i Hedmark. Den «sosiale estetikken» på Sønsterud er ritualer, atferd, symboler og forbilder som er fremtredende i miljøet, som alle innafor miljøet kjenner til.

Jeg la raskt merke til at jeg kunne lære mye om hva som motiverte guttene ved å bli med ut i skogen, på skogbruksmesser og på motorsagstevner, eller ved å følge undervisningen, bo med guttene på internatskolen tilknyttet skogbrukskolen Sønsterud og være med på fritidsaktiviteter etter skolen, slik som fisketurer og motorsagstevner.

Gjennom visuelt og skriftlig materiale har jeg forsøkt å utforske skogarbeiderens forhold til skog, skogsmaskiner, generasjonsskifter, sager og naturen. På Sønsterud fulgte jeg tre generasjoner med skogsarbeidere som alle lot meg ta del i deres verden, ved å vise meg hvordan de kjørte skogsmaskiner og traktorer, håndterte motorsager eller fortalte om planting av trær og ulike skogsklasser.


Pernian Shafiei. Foto: Ola Nymoen.

Mens de pensjonerte skogsarbeiderne fortalte om hardt fysisk arbeid, kuldegrenser og arbeidsteknikker, og demonstrerte manuelt utstyr slik som tomannssager og tigersvanser, fikk jeg bli med elevene på Sønsterud hjem til familiegårder. Der fikk jeg se medaljer fra motorsagkonkurranser, leker og garasjer. Og sakte, men sikkert, fikk jeg høre historier, slik som hvordan det er å være fem år og drømme om traktorer og skogsmaskiner, eller bli med bestefar ut i skogen, samle Tyrived til jaktsesongen, eller konkurrere om å sette sammen en motorsag på rekordtid.  

Felleskapet på internatet

Under feltarbeidet bodde jeg på internatet knyttet til skogbrukskolen og fikk derfor mulighet til å observere elevens hverdag. Flere av elevene på Sønsterud kommer fra gårder i Hedmark og har lang reisevei. Internatet på Sønsterud gir elevene mulighet til å velge en skogsarbeiderutdannelse og er en sosialiseringsarena hvor lærere og pensjonerte skogsarbeidere formidler kunnskap og fungerer som mentorer for de yngre generasjoner. I tillegg skapes et felleskap mellom elever og lærere med felles måltider i verneutstyr, klargjøring av motorsager, matpakker og termoser, og fisketurer på kveldene. 

Å bli skogsarbeider er en drøm som flere av elevene på Sønsterud har hatt siden de var smågutter. Barndomsdrømmer var formet gjennom opplevelser med foreldre og besteforeldre i skogen, dyrket frem fra andre verdier og livstil, enn i storbyen. Samtidig innebærer yrket hardt arbeid. Selv om den teknologiske revolusjonen i skogbruket har gjort skogsarbeideryrket til noe ganske annet i dag enn i etterkrigstiden, innebærer det stadig hardt arbeid, timer alene og fysiske påkjenninger.

En viktig del av undervisningen handler fremdeles om å lære riktig arbeidsteknikker og metoder, og om å behandle naturen på mest mulig skånsom og bærekraftig måte. Guttene vet at det er vanskelig å etablere seg innen landbruk og skogsarbeid, og jobber hardt for å oppnå målene sine.    

Hvordan bli en ordentlig kar

Teorier om ulike utrykk på mannlighet fungerte som teoretisk bakteppe for oppgaven. Praktisk kunnskap og ansvar er viktige verdier i skogsarbeidermiljøet og det er vanskelig å få praksisplass dersom man ikke blir ansett som en man kan stole på, og som en ikke er redd for å ta i et tak. Selv om den yngste generasjonen kunne tulle rundt på internatet, høre på hiphop-musikk og løpe i gangene, viste de helt andre sider i skogen.

Skogsarbeiderne var opptatt av å fortelle at de bryr seg om naturen på en annen måte enn byfolk. Pernian Shafiei

I skogen står fokus, ansvar og nøyaktighet sentralt, og kan være avgjørende for om man får praksisplass eller ikke. Og selv om de unge guttene også er opptatt av «å være kar» slik som å råne med Volvo 240 og være klovn på bygdefester, er de eldre skogsarbeiderne forbilder og mentorer i de unges overgang fra å være gutt til voksen. Det står respekt av å være en ekte arbeidsmann som ikke nødvendigvis snakker så mye, men som man lytter til når han først snakker, og som alle ser opp til. 

Skogsarbeiderne var opptatt av å fortelle at de bryr seg om naturen på en annen måte enn byfolk. Man skal respektere skogen, som et sted som også representerer farer og utfordringer – ikke bare romantisere den for planter og idyll. 

Å forstå hvordan bygdeidentitet utformes handler derfor også om å forstå hvordan identiteter formes som motsetninger eller kontraster til byfolk, storbylivet og byråkratiet. Hvorfor bygdeguttene drar på fisketur etter skolen eller gleder seg til jaktsesongen, snarere enn cafe, kino og vegansk mat, dreier seg selvfølgelig om muligheter og hvilke aktiviteter som er tilgjengelig. Men det handler også om noe mer; om å utøve en slags motstand, overfor dem skogsarbeiderne opplever har makten til å bestemme samfunnsstrukturen.