Kjennetegn ved samarbeidene

De ledende kommunene i universitetskommunesamarbeidene/kommuneklyngene er ofte større bykommuner, men det finnes unntak. Antall kommuner og akademiske institusjoner i samarbeidet varier fra én enkeltkommune i samarbeid med ett enkelt universitet (for eksempel Oppdal kommune/NTNU), til Kunnskapskommunen HelseOmsorg Vest, som består av ni kommuner i et klyngesamarbeid (med Bergen som «motorkommune») med til sammen syv ulike kunnskapsinstitusjoner. Under paraplyen Universitetsregion Nord-Gudbrandsdal samarbeider seks kommuner med to akademiske institusjoner (Høgskolen Innlandet og NTNU) – mens det nordligste samarbeidet, Kunnskapskommunen HelseOmsorg Nord, består av seks Nordlandskommuner, ledet av Universitetskommunen Vestvågøy, som samarbeider med bl.a. Universitetet i Tromsø og Nord Universitet. Dette er bare noen av eksemplene, og i tillegg finner vi samarbeid i byene Oslo (tre av bydelene), Trondheim, Kristiansand, Drammen, Kongsvinger, Færder, Ålesund, Steinkjer, Levanger, Skien og Gjøvik.

 Forankring, forankring, forankring

Om det er variasjoner mht. omfang på samarbeidene, er de 15 samarbeidene som har gitt innspill til denne erfaringssamlingen samstemte rundt betydningen av forankring, forankring, forankring… Som på mange andre områder knyttet til innovasjon og endring, rapporteres det at tilslutning fra politisk og administrativ toppledelse i kommunene er avgjørende. Forankring av avtaler i toppledelsen i samarbeidende organisasjoner er avgjørende, og gir støtte og gjennomføringskraft, samtidig som det bedrer mulighetene for finansiering og videreutvikling av samarbeidet.

Topplederforankring gjelder i hovedsak også hos de akademiske institusjonene, men her finnes det også noen få eksempler på forankring på fakultets- og instituttnivå, altså ikke nødvendigvis i toppledelsen/rektoratet.

Initiativet til samarbeidet kommer som oftest fra kommunesiden i partnerskapet (både politisk og administrativt nivå), men gjensidig tilnærming i initiativfasen er heller ikke uvanlig. De eneste eksemplene på «akademia-initierte» samarbeid finner vi hos OsloMet (Universitetskommunen Oslo) og Universitetet i Sørøst-Norge (bilaterale avtaler med de tre Universitetskommunene Drammen, Skien og Færder).

Forankring i fagmiljøene og på det operative tjenestenivået er også viktig, men kan være utfordrende å oppnå, særlig i større kommuner og ved store universitet. Dette skyldes delvis svak informasjonsflyt og mangel på egnede møteplasser, utfordringer knyttet til (fragmentert) administrativ og politisk organisering, og liten kapasitet til etablering av nye samarbeidsrutiner. I de større kommunene, som Oslo og Trondheim, har universitetskommunesamarbeidet synliggjort mange eksisterende samarbeidsrelasjoner på flere nivå, men uten av disse nødvendigvis har kjennskap til hverandre. Det understreker behovet for at porteføljen av pågående forskningsprosjekter og annen faglig aktivitet må være forankret både i faglig og strategisk ledelse. Bred forankring gjør at engasjerte fagpersoner kan drive fram viktige initiativ med støtte fra administrativ ledelse og politisk nivå, og hjulpet at en koordinerende funksjon.

«Motorkommuner»

Det finnes eksempler på at én av kommunene i et klyngesamarbeid – gjerne den største og gjerne initiativtakeren – påtar seg en lederrolle. Begrepet «motorkommune» har vokst fram i forbindelse med framveksten av klyngesamarbeid innen forskning, innovasjon og utdanning. Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) definerer motorkommune slik på side 40 i sin sluttrapport.

Sluttrapport: Kommunenes strategiske forskningsorgan

«En motorkommune er en kommune med ambisjoner om og erfaring med forskning, utdanning og innovasjon. Kommunen setter av en andel av driftsbudsjettet, til forskningsfinansiering. Den har en politisk vedtatt plan for forskning, utdanning og innovasjon».

Motorkommune kan være en kommune som tar lederskap for andre kommuner i et kommuneklyngesamarbeid, men også referere til initiativtaker overfor de akademiske institusjonene i samarbeidet. Samarbeidene som presenteres her er, som nevnt, som oftest initiert fra kommunene, og det vises til at initiativene har blitt fanget opp raskt fra den akademiske partneren. Den kanskje mest utpregede motorkommunen mht. å ta lederskap på vegne av andre (som oftest nabo-) kommuner er Bergen, som leder et klyngesamarbeid bestående av ni kommuner i regionen (Kunnskapskommunen HelseOmsorg Vest).

Varighet av samarbeidet

Enkelte av bidragsyterne til denne erfaringssamlingen kan vise til samarbeid kommune-akademia tilbake til tidlig 2000-tall (for eksempel Kristiansand) og slutten av 1980-tallet (Vestvågøys samarbeid med den tidligere Nordland sykepleierhøgskole). Det finnes sikkert flere slike eksempler, men de fleste av de formelle samarbeidene er likevel etablert i løpet av de siste 4-5 årene (hvorav noen i løpet av pandemiperioden i 2020-21). To av de større samarbeidene, Kunnskapskommunen HelseOmsorg Vest og Universitetskommunen Trondheim 3.0, har røtter tilbake til hhv. 2015 og 2012.