Universitetsregion Nord-Gudbrandsdal

Disse kommunene har siden 1990-tallet hatt et formalisert interkommunalt samarbeid med egen administrasjon. Samarbeidet er formalisert gjennom «Samarbeidsavtale om Interkommunalt politisk råd for Nord-Gudbrandsdal». Rådet er organisert etter kommunelovens §§ 18.1 - 18.4, og er et eget rettssubjekt. Rådets forkortelse er «Regionrådet Nord-Gudbrandsdal». 

Prosjektet samarbeider med NTNU og Høgskolen i Innlandet (HINN).  

Initiativ

Initiativet kom fra ordførerkollegiet i regionen, som innledningsvis møtte en svært proaktiv og konstruktiv partner i NTNU. Ordførernes målsettinger om en forsterket satsing på innovasjon i regionen ble koblet mot NTNU`s modell for samarbeid mellom akademia og kommunesektoren utviklet i Trondheim. Gjennom et samarbeid med kommunene i Nord-Gudbrandsdalen ønsker NTNU å forsterke engasjementet og kompetansen på utfordringene og mulighetene i mindre kommuner i distrikts-Norge. Universitetsregion Nord-Gudbrandsdal skal gi NTNU tilgang til et levende laboratorium der man jobber på enkeltområder og samtidig utvikler en modell for organisering av samhandlinga mellom FoUi, kommunene og lokalsamfunnet. 

Fra 2021 er det under utvikling et samarbeid også med HINN basert på en revidert strategiplan ved høgskolen der man skal forsterke samarbeidet med offentlig og privat sektor i Innlandet fylke. Det er foreløpig ikke inngått noen overordnet samarbeidsavtale med HINN. 

Størrelse

Kommunene Lesja, Dovre, Lom og Vågå har 2000-3000 innbyggere, mens Vågå og Sel har hhv 3600 og 5550 innbyggere. 

Forankring

Kommunene har forankret prosjektet gjennom vedtak i Regionrådet og i kommunenes økonomiplaner. NTNU har samarbeidet forankret i rektoratet. Operativt følges Universitetsregion Nord-Gudbrandsdal opp av viserektor ved NTNU Gjøvik og i rektors stab for nyskaping. 

Organisering og ressurser

Ordførerkollegiet i regionen utgjør styret i Regionrådet. Styret er styringsgruppe for prosjektet, mens kommunedirektørene har rollen som referansegruppe. Prosjektleder er ansatt i 100% stilling ut 2023. I tillegg tilføres egeninnsats fra kommunene og øvrige ansatte i Regionrådets administrasjon. 

Finansiering

Kommunene skyter årlig inn 880 000 kr finansiert ved fondsmidler forvaltet av Regionrådet. I tillegg yter fylkeskommunen et årlig tilskudd. Delprosjekter under hovedprosjektet henter inn ekstern finansiering fra blant annet Regionalt forskningsfond Innlandet, Norges Forskningsråd, KMD og Statsforvalteren i Innlandet. 

Formål

Universitetsregion Nord-Gudbrandsdal bygger på en felles, politisk forståelse i Nord-Gudbrandsdalen om at offentlig sektor har et stort behov og potensial for et forsterket forsknings- og utviklingsarbeid for å videreutvikle gode, grønne og bærekraftige tjenester for innbyggerne og skape attraktive og framtidsrettede arbeidsplasser. Samtidig ønsker kommunene i styrke sin rolle som tilrettelegger for og samarbeidspartner med lokalt næringsliv. 

De 6 kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har opplevd en nedadgående trend i folketall siden 1980-årene. Folketallsutviklinga er forsterket de siste årene og prognoser fra SSB tilsier fortsatt nedgang med færre barn og unge, flere eldre og færre yrkesaktive. Utviklinga kan delvis forklares med en færre arbeidsplasser. Nedgangen i arbeidsplasser er blant annet i landbrukssektoren, industrien og offentlig tjenesteyting. Samtidig ser vi relativt lav vekst i bransjer og yrker med økning nasjonalt og internasjonalt. Regionen har mistet mange arbeidsplasser i statlig sektor gjennom strukturendringer og sentralisering. Samlet blir tilveksten av nye virksomheter og arbeidsplasser ikke tilstrekkelig til å kompensere for bortfallet.  

Kommune-Norge får stadig mer ansvar og nye oppgaver som krever mer kompetanse hos de ansatte. Kommunene har i økende grad utfordringer med å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft, som videre utfordrer daglig drift og utviklinga av nye eller forbedrede tjenester.  

Utfordringene i vår region er større og kommer tidligere enn i de fleste andre regionene i Distrikts-Norge. Kommunestyrene er bekymret for den generelle samfunnsutviklinga og prognosene for folketall, andel yrkesaktive og funksjonsdyktigheten i lokalsamfunnene. Nedgangen i arbeidsplasser og folketall utfordrer samfunnsstrukturen og bærekraften i tjenesteytinga. Som i resten av landet ser vi en negativ utvikling i utenforskap, psykiske utfordringer blant unge og livsstilssykdommer.  

Kommunene ser at det kreves nytenkning skal vi i et langsiktig perspektiv sikre at kommunene makter å møte økende behov og etterspørsel etter kommunale tjenester, og samtidig ha nødvendig kompetanse, ressurser og kraft til samfunns- og næringsutvikling. 

Kommunene i regionen ønsker å møte utfordringene med å styrke seg som framoverlente og utviklingsorienterte samarbeidspartnere og tjenesteleverandører overfor innbyggerne, næringslivet, frivillig sektor og deltidsinnbyggerne. Det erkjennes at ressursutnyttelsen og effektene av enkeltstående prosjekter og satsinger bakover i tid ikke har vært god nok. Det må tenkes nytt rundt styring, organisering av og innhold i tjenestene. Dette forutsetter en koordinert og kraftfull innsats basert på mer og ny kunnskap basert på en kvadruppel helix-tilnærming med et tettere samarbeid med akademia og større utnytting av mulighetene i virkemiddelapparatet.  

Det var ordførerne som initierte prosjektet i 2017 basert på en felles forståelse av utfordringsbildet i regionen og en evaluering av resultatene av det politiske og administrative samarbeidet fram til da. Et forprosjekt ledet fram til en intensjonsavtale med NTNU i 2019.  

Varighet

Universitetsregion Nord-Gudbrandsdal – som prosjekt – går ut 2023. I løpet av prosjektperioden skal det bygges strukturer og kompetanse slik at en forsterket innovasjonssatsing er en integrert del av strategier, planverk og kultur i kommunene. 

Fokus

Samarbeidet er bredt og dekker i utgangspunktet alle kommunens ansvarsområder. Det gjøres fortløpende prioriteringer av nye initiativ og delprosjekter basert på utspill fra prosjektleder, behovene definert av kommunene og i drøftinger mellom prosjektleder, styringsgruppa (ordførerne), kommunedirektørene og den enkelte kommune.  Samtidig skjeles det til initiativ og utviklingsprogrammer fra regjeringsapparatet, KS, fylkeskommunen og virkemiddelaktørene. 

Arbeidsformer

Under hovedprosjektet defineres delprosjekter. Når et delprosjekt har større omfang og kompleksitet skilles prosjektet ut med egen prosjektleder, egen styrings- og rapporteringslinje og eget budsjett. 

Forskningsinnsats skal være praksisnær og definert og gjennomført i tett samarbeid med kommunene som bestillere. Det er et særskilt mål at det i delprosjektene skal legges til rette for studenter og PhD-kandidater. 

Handlingsplaner

Med utgangspunkt i prosjektplanen for hele prosjektperioden defineres det hvilke delprosjekter som skal prioriteres gjennom halvårlige rulleringer av prioriteringer og engasjement. Det lages egne framdriftsplaner i det enkelte delprosjektet. 

Milepæler

Overordnede problemstillinger og strategiske veivalg legges fram for styringsgruppa i 2.- og 4. kvartal. Samtidig gjennomføres en oppsummering av resultater og effekter. Årsbudsjett og handlingsplan for neste år behandles av styringsgruppa i 4. kvartal. Forslag til årsbudsjett og handlingsplan presenteres for og drøftes i referansegruppa i forkant av behandling i styringsgruppa.  

Årsrapport og årsregnskap følger årshjulet for den helhetlige rapporteringa for Regionrådets arbeid. 

Resultater

Prosjektet har resultert i en politisk og administrativ mobilisering for en mer systematisk og kunnskapsbasert tilnærming til innovasjonsarbeidet. Innovasjonstenkning er i større grad omtalt og konkretisert i kommunalt planverk og i strategi- og handlingsplaner i det regionale samarbeidet. Kontaktpunktene med akademia har blitt flere og er i vekst. Gjennom prosjektet har kommunene kommet mer i inngrep med mulighetene i virkemiddelapparatet og følger tettere nasjonal og fylkeskommunal innovasjonspolitikk, nasjonale nettverk og sentrale aktører innen innovasjonsfeltet.  

To delprosjekter er skilt ut med egne prosjektledere, finansiering og styringslinje. I prosjektet Smart velferdsregion blir ulike typer velferdsteknologi fortløpende faset inn i helsesektoren og eldreomsorgen i kommunene. Parallelt utvikles nødvendig kompetanse i tjenestene for å sikre riktig bruk og optimal gevinstrealisering inklusiv økonomiske innsparinger i drift.  Prosjektet Flomrespons skal utvikle ny teknologi for tidlig varsling av naturhendelser. Tre teknologiselskaper driver hver for seg teknologi-utvikling gjennom en før-kommersiell anskaffelse fra Regionrådet. Løsningene piloteres i 2022 og skal være kommersielt tilgjengelige fra 2023. 

Erfaringer

Innovasjon må alminneliggjøres, bli en integrert del i hverdagen og tjenestene og gis tid og rom i organisasjonen. Dette forutsetter at det bygges grunnleggende innovasjonskompetanse på virksomhets- og tjenestenivå samtidig som innovasjonskulturen og enkeltinitiativene er eller blir forankret i kommunedirektørens ledergruppe og i kommunestyret. Initiativene til innovasjon og utvikling må samordnes og kommuniseres innad i kommunen og mellom kommunene.  

Det tar tid å bygge kompetanse og kultur for innovasjon. Innovasjon innebærer risiko for å feile eller ikke nå målsettingene. Dette må erkjennes både i organisasjonen, fra politisk og administrativ ledelse og hos statlige myndigheter. 

Små kommuner med begrensede fagressurser opplever det krevende å orientere seg i og kvalifisere seg for støtte i virkemiddelapparatet. Samtidig er utlyste midler og innovasjonsprogrammer fra statlig side for dårlig tilpasset behovene og utfordringsbildet i små kommuner.