Universitetskommune Oslo

Initiativ

OsloMet tok initiativet til samarbeidet. 

Størrelse

OsloMet har i dag ca. 20 600 studenter fordelt på fire fakulteter, 48 bachelorprogram, 38 masterprogram og 7 Phd-program innen helsevitenskap, samfunnsvitenskap, lærerutdanning og teknologi og kunst. Mange studenter som er utdannet ved OsloMet er aktuelle for stillinger i Oslo kommune.  

Oslo kommune har i dag ca. 51 000 ansatte og er avhengig av at profesjonsutøvere har den kunnskapen som skal til for å løse arbeidsoppgavene de møter på en god måte og yte tjenester av høy kvalitet. 

Forankring 

Prosjektet eies av øverste ledelse i OsloMet, rektor, og øverste politiske leder i kommunen, byrådsleder. 

Organisering

Unikom Oslo har vært organisert som et prosjekt med prosjekteier, styringsgruppe, prosjektleder, prosjektmedarbeidere og tre bydeler. Prosjektets eiere er øverste ledelse i Oslo kommune og OsloMet. Sammen nedsatte de en styringsgruppe med fire representanter på ledernivå fra hver av de to partene. Prosjektleder er ansatt på fulltid i OsloMet. De tre bydelene ble valgt ut etter søknad om å delta i piloten. Hver bydel har utnevnt en kontaktperson. Prosjektledelsen og bydelskontaktene utgjør pilotens prosjektgruppe.  

Finansiering 

I pilotperioden er prosjektet finansiert gjennom strategiske midler i OsloMet. Midlene går i all hovedsak til å finansiere prosjektleder. I tillegg bidrar begge organisasjoner med betydelig inkind-ressuser.  

Formål 

Hensikten med prosjektet Unikom Oslo er å bedre samarbeidet mellom forskning og utdanning ved OsloMet og kommunal praksis på bydelsnivå. Samarbeidet skal bidra til å sikre relevant utdanning og nyttig forskning for kommunens (framtidige) ansatte. 

Unikom Oslo har som mål å utvikle aktiviteter gjennom et samarbeid mellom partene langs fire akser: 

• Utdanningsløp: Utvikle utdanningstilbudene slik at de er tilpasset de forventninger, krav og behov som møter de uteksaminerte kandidatene i arbeidslivet. Eksempler på tiltak kan være samarbeid om pensum, praksisplasser, undervisning (for eksempel fellesundervisning på tvers av institutter og fakulteter, eller undervisnings- og eksamensopplegg utviklet i tett samarbeid mellom kommunen og universitetet), evalueringer og skreddersydde etter- og videreutdanninger.  
• Kunnskapsproduksjon: Skreddersy analyser tilpasset bydelens behov innen det utvalgte satsingsområdet.  Fordi Oslo er mangfoldig, vil mer overordnede analyser ikke alltid gi tilstrekkelig handlingsgrunnlag for lokalforvaltningen. Tilpassede analyser kan derfor være nødvendig. De kan utføres av master- eller PhD-studenter, eller av forskere. Et eksempel er konsekvensanalyser av demografiske utviklingstrekk i bydelen. 
• Arbeidskraftmobilitet: Å utvikle fleksible ansettelsesforhold kan øke innsikten i hverandres utfordringer, kunnskapsbehov og utviklingsplaner. Det kan blant annet skje gjennom flyt av arbeidskraft mellom kommunen og universitetet, for eksempel ved midlertidig hospitering, delte stillinger og offentlig finansierte PhD-avhandlinger. 

• Møteplasser: I tillegg til mer formelle samarbeidsformer, kan det være behov for å utvikle ad hoc arenaer der partene kan komme sammen for å utveksle erfaringer, ideer, kunnskap og innsikt – og for å diskutere kontroversielle spørsmål preget av konflikt og motsetninger. Dette kan gjøres gjennom forskningskonferanser, formidlings- og diskusjonsarenaer med deltakelse fra bydelens befolkning, ansatte i bydelene og akademia, eller mer åpne, uformelle møteplasser som gir plass for ulike «by-stemmer».  

Arbeidet med å etablere Universitetskommunen Oslo, Unikom Oslo, ble igangsatt i 2019. Etter et initiativ fra OsloMet signerte byrådsleder Raymond Johansen og daværende rektor Curt Rice en intensjonsavtale som forplikter partene til å utvikle en samarbeidsmodell for Universitetskommunen. Avtalen ble utgangspunktet for partenes felles arbeid med utarbeidelse av et konseptnotat som omfatter samarbeidets mål, tema, omfang og organisering. Beslutning om å igangsette pilotprosjektet ble fattet av byrådet i kommunen og av øverste ledelse i OsloMet.  

Varighet

Unikom Oslo ble organisert som et pilotprosjekt i to år, 2020-2021. Beslutning om videreføring og -utvikling av samarbeidet skal tas av de to partene i løpet av høsten 2021. 

Fokus 

Med utgangspunkt i de to partenes strategiske planer1 ønsket aktørene å rette søkelyset mot to tematiske områder: 

• Oppvekst og utdanning  

• Arbeid og helse  

Begge temaene er svært sentrale for kommunen og OsloMet. Høy kvalitet på omsorg og opplæring i kommunens barnehager og skoler og høy kvalitet på arbeidet med arbeidsintegrering er høyt prioritert hos begge parter. OsloMet har en rekke profesjonsutdanninger som retter seg mot de aktuelle gruppene innenfor disse områdene, og Unikom Oslo vil kunne gi universitetet og bydelene store muligheter for sammen å utvikle nyskapende samarbeidsprosjekter som kan bidra til gode løsninger for både universitet og tjenesteprodusenter. 

Arbeidsformer

Temaene som ble valgt ut på ledernivå er vide og trengte derfor en avgrensning og presisering. Avgrensningen ble gjort lokalt ved at ansatte i bydelene og i utdannings- og forskningsmiljøene sammen med prosjektgruppen ble enige om hvilke spørsmål innenfor de utvalgte temaene man ønsket å samarbeide om.  

Innenfor temaområdet oppvekst og utdanning ble språkutvikling i barnehagene valgt. Bydelene opplever at mange barn har svake norskkunnskaper når de starter på skolen.  Det til tross for at det finnes mange «språkverktøy» i barnehagene.  

Innenfor temaområdet arbeid og helse ble det gjort en avgrensning til arbeidsinkludering av personer med rus- og psykiske utfordringer. Utfordringene her berører flere fagfelt og sektorer og krever derfor omfattende samarbeid, både internt i bydelene og mellom ulike utdanninger, samt mellom bydelene på den ene siden og utdanningene og forskningsmiljøene på den andre. 

Etter presisering av samarbeidstema, ble det opprettet adhoc-organiserte arbeidsgrupper som ble gitt et mandat, utarbeidet av prosjektgruppa. Mandatet omfatter avklaring av kunnskapsbehov og forslag til løsninger på eventuelle utfordringer. Behov og løsninger skal diskuteres i lys av de nevnte fire aksene: utdanningsløp, kunnskapsproduksjon, arbeidskraftmobilitet og møteplasser.  

Arbeidsgruppene består av personer tilknyttet praksisfeltet i bydelene og i utdannings- og forskningsmiljøene ved OsloMet. På den måten sikres en nærhet til utfordringene fra «begge sider». Arbeidsgruppene har representanter fra alle de tre bydelene som inngår i prosjektet. 

Handlingsplaner

Nei 

Milepæler

Nei 

 Resultater

I pilotperioden har det blitt igangsatt mange prosjekter og aktiviteter som en direkte konsekvens av Unikom Oslo. I tabellen nedenfor er noen av disse gjengitt 

I tillegg til de nevnte aktivitetene har det dukket opp to andre aktiviteter – eller funksjoner - utenfor prosjektets opprinnelige mandat, som Unikom Oslo har forsøkt å inkorporere. For det første dreier det seg om en koplingsfunksjon av aktører og ideer der Unikom Oslos prosjektleder har fungert som en formidler og tilrettelegger for partenes ønske om kontakt og igangsetting av nye initiativ. Den andre funksjonen gjelder koordinering av allerede eksisterende samarbeid for å legge til rette for læring på tvers av disse samt for å hindre overlapp og sikre faglige synergier. 

 Erfaringer 

I skrivende stund går Unikom Oslo inn i sine siste måneder av pilotperioden. Selv om perioden har vært kort, kun to år, og selv om den har blitt sterkt preget av konrona-pandemien, er det mulig å peke ut noen nyttige erfaringer, som bør hensyntas ved en videreutvikling av prosjektet:  

• Arbeidsgruppene er potensielt gode verktøy for et bottom-up-perspektiv på utfordringer og løsninger innenfor de aktuelle tematiske områdene. De er imidlertid tid– og ressurskrevende og bør vurderes i en ny form i en videreføring av prosjektet. 
• Forankring av samarbeidsmodellen har vært krevende i begge organisasjonene. Dette skyldes blant annet svak informasjonsflyt på tvers og på langs i begge organisasjonene, kommunens politiske organisering med bydeler, etater og byrådsavdelinger, få formelle møteplasser mellom de to organisasjonene, samt liten kapasitet til å etablere nye samarbeidsrutiner – ikke minst i en periode sterkt preget av korona-pandemien. 
• For at en samarbeidsmodell som Unikom Oslo skal fungere, er det essensielt at partene er likeverdige og like forpliktet, både når det gjelder ressursinnsats, ledelse og koordineringsoppgaver i samarbeidet. Dette er viktig for å forplikte organisasjonene, men enda viktigere for å involvere ansatte på alle nivåer. På den måten kan man sikre at de som opplever utfordringene, de som sitter på gode løsningsforslag og de som har myndighet til å beslutte endringer, blir trukket inn i samarbeidet.  
• Pilotprosjektet har synliggjort mange samarbeidsrelasjoner på mange nivåer mellom kommunen og universitetet, men ofte har disse lite kjennskap til hverandre. Dette fører til overlapp og mangelfull kunnskapsutvikling hos begge parter, og har tydeliggjort et behov for å koordinere eksisterende samarbeid.  
• Pilotprosjektet har ofte fungert som en inngangsport til mulige samarbeidspartnere eller en kanal for å bringe eller hente informasjon både i forsknings- og utdanningssammenheng. Grunnen til at denne funksjonen utviklet seg, skyldes at aktørene ikke vet hvor de ellers skal henvende seg, og at det ikke finnes et sentralt kontaktpunkt i noen av organisasjonene med tilstrekkelig bred over- og innsikt som kan fungere som formidler og tilrettelegger for ulike samarbeidshenvendelser. 

• Pilotprosjektet har også tydeliggjort at partene i (for) liten grad har utviklet permanente samarbeidsformer knyttet til for eksempel samarbeid om praksisplasser, bachelor- og masteroppgaver og forskningsbehov i kommunen. Ei heller har organisasjonene internt samordnet disse oppgavene.  Flere har etterlyst digitale kanaler for slike samarbeid.