Universitetskommune Oppdal

Deltakere

Samarbeidet gjelder tre parter; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Oppdal kommune og Nasjonalparken Næringshage.  

Oppdal kommune strekker seg fra Folldal, Dovre og Lesja i sør, til Surnadal og Rindal i nord. I nordøst mot Rennebu, øst mot Tynset og mot Sunndal i vest. Ved inngangen til 2020 hadde kommunen 7001 innbyggere 

NTNU er et internasjonalt orientert universitet med hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund. NTNU har teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, en rekke profesjonsutdanninger og en stor faglig bredde som også inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet.  

Nasjonalparken Næringshage jobber for å skape et attraktivt utviklings- og kompetansemiljø i Oppdal og Rennebu, ved å legge til rette for og støtte opp under aktiviteter og prosjekter som springer ut fra bedriftene. Næringshagen samarbeider tett med kommunene, til det beste for hele regionen.  

Størrelse

Oppdal kommune har et totalt areal på 2274,12 km2 (Kartverket). Oppdal er Trøndelag fylkes tredje største kommune i utstrekning, og var den største kommunen i det tidligere Sør-Trøndelag fylke.  

Forankring

Samarbeidet er politisk forankret.  

Organisering og ressurser

Det er opprettet en styringsgruppe for universitetskommunesamarbeidet, med styremedlemmer fra NTNU, Oppdal kommune, Trøndelag fylkeskommune og Nasjonalparken Næringshage. Styringsgruppen møtes normalt fire ganger årlig og har hovedansvaret for oppfølging av samarbeidet. Dette innebærer blant annet å diskutere status for og hovedfokus i det videre arbeidet.  

For at samarbeidet skal få effekt, er det ønskelig at NTNU vises, har tilstedeværelse og er tilgjengelig i Oppdal. Det nye innovasjonssenteret er en arena for dette, hvor næringsliv og forvaltning kan møte ulike kompetanse- og innovasjonsmiljø. Ved gjennomføring av konkrete prosjekter benyttes innovasjonssenteret for leie av arealer, møterom og utstyr.  

For at miljøene i Oppdal skal bli kjent med – og fortrolige med – å henvende seg til forskningsmiljøene i NTNU, har det vært nødvendig med gode kommunikasjonskanaler. I tillegg til felles deltakelse i hverandres innovasjonsarenaer, er det i samarbeidet fokus på følgende tiltak: 

• NTNU-forskerne deltar med foredrag i den årlige næringskonferansen i Oppdal, regionens viktigste møteplass for nøkkelpersoner i næringsliv og forvaltning.  

• Gjennom deltakelse i konferanser, seminarer og workshops deler partene kunnskap og erfaringer for å gi grunnlag for å videreutvikle samarbeidet. Partene prioriterer å invitere hverandre til slike arrangement, samt i fellesskap arrangere workshops med deltakelse fra miljøer i Oppdal og relevante fagområder i NTNU.  
• NTNU, Oppdal kommune og Nasjonalparken Næringshage bidrar sammen til at arbeidet gjøres kjent, i egne organisasjoner og utad. Minst en gang årlig gjennomføres det informasjonskampanjer, internt og ovenfor media.  

Siden flere NTNU-ansatte har fritidsbolig i Oppdal har samarbeidet rettet fokus mot å tilrettelegge for arbeid i «hjembygd nr 2». Blant annet er det i det nye innovasjonssenteret mulighet å tegne avtale om fleksibel arbeidsplass, eller droppe innom for dagsleie. Dette er et tilbud spesielt rettet mot kommunens fritidsinnbyggere.  

Finansiering

Oppdal kommune og NTNU bidrar med ressurser til enkeltaktiviteter og prosjekter, og alle parter samarbeider om å søke ekstern finansiering til prosjekter ved behov. Nasjonalparken Næringshages arbeid med koordinering og prosjektledelse finansieres av kommunen. 

Formål 

Samarbeidet ble for første gang tatt opp under næringskonferansen i 2018, gjennom at Oppdal kommune ble utfordret av NTNU til å bli samarbeidskommune. Mulighetsrommet ble videre diskutert under en workshop hvor Oppdal kommune, Oppdal Næringshus, Nasjonalparken Næringshage og NTNU med ledere fra en rekke fagmiljøer var representert.  

Under workshopen presenterte Oppdal tidligere arbeid og interessante utviklingsmuligheter innen interessefelt som kommunal forvaltning, bærekraftig fritid, bærekraftig industri basert på naturressurser og spennende teknologiske utfordringer og muligheter. Responsen fra NTNU var overveldende, hvor Oppdal ble sett på som en attraktiv fjellbygd med mye aktivitet av stor interesse for NTNU. Flere NTNU studenter og veiledere hadde allerede vært engasjert i prosjektet Grønn Fjellhageby, samt at det var interesse for samarbeid innen «smart bygd», som blant annet omfatter helse, fritidsboliger og friluftslivsbransjen.  

Et mulig samarbeid ble sett på som svært positivt for alle involverte parter. Universitetsmiljøet får tilgang på nye bransjer og problemstillinger, mens Oppdalsregionen får tilgang til helt ny kompetanse. I tillegg ble det tenkt at Oppdal kommune ville kunne fungere som en naturlig møteplass for de ulike campusene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Samarbeidsavtalen ble signert i 26. mars 2020. 

Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å videreutvikle og styrke løpende faglig samarbeid for fornyelse og forbedring gjennom innovasjon, forskning og utdanning. Avtalen skal danne grunnlaget for et langsiktig forsknings- og utviklingssamarbeid for å utvikle gode, bærekraftige og framtidsrettede løsninger, tjenester og produkter, gjennom konkrete og målrettede prosjekter.  

Samarbeidsavtalen har mål om å styrke samarbeidsrelasjonene mellom NTNU og Oppdal for å kunne bidra til: 

• å tilføre relevant og oppdatert kunnskap og kompetanse til offentlig forvaltning og næringsliv i Oppdal gjennom et forpliktende og langsiktig samarbeid 

• å etablere en arena for forskningsbasert utdanning og kompetanseoverføring i Oppdal 
• å styrke NTNUs relevans for og tilstedeværelse i Oppdal 
• å tilføre NTNU en ny arena for studentoppgaver  
• å etablere en modell for kontinuerlig toveis kompetanse- og kunnskapsoverføring i Oppdal 
• å videreutvikle en innovasjonskultur og innovasjonsstruktur i Oppdal 

• å utvikle nye bærekraftige og framtidsrettede løsninger, tjenester og produkter 
• å identifisere og utvikle forsknings- og innovasjonsprosjekter som kan oppnå finansiering fra eksterne kilder 

Samarbeidet skal ha relevans utover Oppdal, både regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Gjennom samarbeidsavtalen skal Oppdal være en arena for å teste samarbeidsmodeller for utvikling i fjell- og distrikts-Norge. Dette gjelder både faglige problemstillinger og partnerskapets arbeidsmetodikk med målsetting om å skape innovasjon. Sammen identifiserer NTNU og Oppdalsmiljøet muligheter som realiseres gjennom fokus på innovasjonsprosesser, kunnskapsutvikling og samhandling.  

Varighet   

Samarbeidet har en varighet på fire år, med intensjon om et langsiktig samarbeid og videre fornyelse av avtalen.  

 Fokusområder

NTNUs interesse i samarbeidet er primært tilknyttet forskning, innovasjon og utdanning. Det er spesielt lagt vekt på doktorgradsarbeider samt prosjekter for master- og bachelorstudenter innen ulike fag- og kompetanseområder.  

Oppdal kommune ønsker styrke kunnskap og kompetanse innen fagområder som er viktige for kommunens langsiktige ambisjoner, i tråd med kommunens plansystem. Kommunen vil også bidra til å utvikle den faglige og undervisningsmessige virksomheten ved NTNU og synliggjøre kommunesektoren som aktiv for fremtidens arbeidstakere.  

Nasjonalparken Næringshage ønsker styrke innovasjonskulturen i næringsliv og forvaltning i Oppdalsregionen, samt etablere metodikk for hvordan bedrifter i distriktene kan samarbeide med NTNU spesielt og forskningsmiljøene generelt.  

Gjennom forskning, innovasjon og utdanning skal partene videreutvikle gode, bærekraftige og framtidsrettede løsninger, tjenester og produkter innen områder hvor Oppdal har naturlige forutsetninger – og utfordringer. Det er innen disse områdene potensialet for utvikling og vekst først og fremst ligger, slik at også prosjekter og tematisk innhold vil rettes mot disse områdene. Så langt i samarbeidet er det definert fire områder: 

• Bærekraftig fritid 
• Bærekraftig industri 
• Smartbygd 

• Offentlig virksomhet 

Bærekraftig fritid er ansett som det viktigste enkeltområdet innen samarbeidet. Oppdal er største hyttekommune nord for Dovre og en turistkommune med lange tradisjoner, som gir naturlige forutsetninger for å satse på utvikling av løsninger, tjenester og produkter for bærekraftig fritid. Bærekraftig fritid omfatter problemstillinger som knytter seg til mobilitet/transport til og fra hytte/fritidsaktiviteter, miljøavtrykk ved oppføring og drift av fritidsboliger, hva vi bruker fritid til og hvordan, produkter vi kjøper og forbruker, produkter som produseres og tilbys osv. I Oppdalsregionen er det nesten 4000 fritidsboliger (SSB). Hytteutviklingen er viktig for vekst og arbeidsplasser i regionen, men det stilles i større grad spørsmål til om utviklingen kan fortsette samtidig som vi skal ivareta naturmangfoldet og en bærekraftig framtid.  

Bærekraftig industri omfatter for Oppdal områder som skifer, landbruk/matproduksjon, skog, tre og bygg, og omstilling av disse bransjene inn i det grønne skiftet. Kobling av næringsliv og forskningsmiljø innen sirkulærøkonomi og digitalisering kan gi lokale bedrifter et konkurransefortrinn og generer merverdi. Utvikling kan blant annet foregå ved å ta i bruk urbane modeller som nedskaleres og tilpasses lokale forhold.    

Oppdal smartbygd handler om å skape verdi på lokalt og nasjonalt nivå, basert på forskning innen sensorbasert teknologi. Forskning og utvikling foregår ved analog og digital infrastruktur, som via sensorer samler inn data. Datainnsamlingen kan eksempelvis skje innen landbruk og oppdrett, helse og fritidsboliger. Dataene som samles, kan videre benyttes som grunnlag for utviklingsprosjekter der lokalt næringsliv og NTNU sammen formulerer problemstillinger og mål.  

Offentlig virksomhet omfatter i samarbeidet to organisasjoner; Oppdal kommune og Oppdal videregående skole. Oppdal videregående skole er inkludert i samarbeidet for å se på muligheten for å etablere en universitetsskole. 

Arbeidsformer

Kompetanseutvikling innenfor samarbeidet skjer først og fremst gjennom doktorgradsprosjekter, master- og bacheloroppgaver, prosjektoppgaver og undervisningsopplegg samt samarbeid i forskning- og innovasjonsprosjekter. Alle de involverte i samarbeidet deltar med sine egne ansatte, som avtales i det enkelte prosjekt.  

Vi arrangerer nettverksmøter mellom næringsliv og studentmiljø, hvor studenter kan ta turen til Oppdal for å komme tettere på bedriftenes muligheter, utfordringer og konkrete prosjekter, eller kommunen og bedriftene kan besøke studenter og forskningsmiljø. Studentene spenner bredt over institutt som design, bygg- og miljøteknikk, geografi, energi- og prosessteknikk, industriell økonomi og teknologiledelse, arkitektur og planlegging, bioteknologi og matvitenskap, samfunnsmedisin og sykepleie. Studentene er en verdifull ressurs for Oppdal og vi opplever at deres interesse og innspill er svært ettertraktet hos lokale bedrifter. Studentene involveres i konkrete piloter, aktiviteter og prosjekt.  

 Handlingsplaner

Nei 

Milepæler 

Effekt av samarbeidet måles i antall studentoppgaver, doktorgrader, prosjekt, oppnådd finansiering og relevans for offentlige bedrifter. Nasjonalparken Næringshage har ansvaret for prosjektledelse og mobilisering av bedrifter inn i samarbeidet, samt koordinering av aktiviteter. 

Resultater

Gjennom en rekke prosjekter og konkrete resultat, har samarbeidet allerede vist seg å være både fruktbart og vellykket. Samarbeidet har så langt resultert i totalt over 30 bachelor- og masterstudenter og en doktorgradsstudent, hvor det arbeides med å få på plass ytterligere to doktorgradsstudenter. I tillegg pågår flere større forskningsprosjekt inn mot kommunen og lokale bedrifter, blant annet EU-prosjekt.  

Innenfor satsningsområdet bærekraftig fritid og i samarbeid med NTNU bærekraft, har det vært spesielt stor aktivitet i form av piloter, prosjekter og aktiviteter. Pilotprosjektet Åneggagrenda (Figur 1) har utviklet et konsept for nye hytter i klynge på Nerskogen, som mottok interesse over all forventning etter lansering. Hyttegrenda representerer framtida og en delingsøkonomi som handler om å få større tilgang på varer og tjenester, leie fremfor eie og økt utnyttelse ved flerbruk av arealer. Prosjektet har blant tatt for seg tematikk som miljøprofil, sosial verdiskaping og samspill mellom hytteeier og lokalsamfunn, hvor flere studentoppgaver har bidratt underveis. Prosjekteier Grønn Fritid har videre deltatt inn i FoU-prosjekt i regi av NTNU.  

Grønn Fjellhageby er et annet pilotprosjekt, som består av en klynge bedrifter og interessenter som sammen jobber frem konsept for et nytt og mer bærekraftig hyttefelt. Her ser de på nye og bedre løsninger innen bærekraftig utvikling. Involvert i prosjektet er entreprenør, grunneier, arkitekter, kommunen, arealplanleggere og studenter fra NTNU, som sammen gjennom arbeidsmøter har diskutert bærekraft rundt temaområder som landskapsarkitektur, biodiversitet, arkitektur, forretningsmodell, kundeanalyse, samspill gård/hyttefelt og energi (Figur 1).  

Tidlig 2021 avholdt Nasjonalparken Næringshage, NTNU og Oppdal kommune den heldigitale nasjonale konferansen «Grønn hyttelab» for første gang, som ble fulgt av nær 300 deltakere. Konferansen samlet eksperter og sentrale aktører innen hytteutvikling og bærekraft. Grønn hyttelab er etablert som en nasjonal møteplass med formål om å finne gode og grønne veivalg for fremtidens fritidsøkonomi, hvor arrangementet danner en plattform for formidling og drøfting av funn som vokser frem i samarbeidet. 

 Sirkulærøkonomi er en viktig del av bærekraftig industriutvikling, hvor det er startet opp prosjekter som tar for seg blant annet ombruk av byggematerialer, reparasjon av sportsutstyr og lignende. Også her er studenter fra NTNU involvert og jobber tett på lokale bedrifter og kommunen for å finne de beste løsningene. Prosjektet OmbruksHub ble startet opp etter ønske fra bygg- og anleggsbransjen lokalt om en felles satsning for ombruk av byggematerialer, hvor materialene samles og organiseres i lager. To bachelorstudenter fra Industriell Design ved NTNU hadde som oppgave å se på muligheter for å etablere en OmbruksHub, og har bistått med kartlegging av ønsker og behov som skal danne grunnlag for videre utarbeidelse av bedriftsmodell og digital plattform. Innen bærekraftig industri har det også vært studentoppgaver om gjenbruk av skifertak i samarbeid med lokale skiferbedrifter. 

Innen smartbygd er en doktorgradsstudent i gang med sin nærings PhD hos Nasjonalparken Næringshage. Han har hovedansvar for KRUX Skaperverksted på innovasjonssenteret, hvor bedrifter kan få hjelp til å utvikle nye ideer og lage prototyper, for eksempel ved bruk av sensorer. Doktorgraden vil undersøke hvordan næringslivet kan ta i bruk skaperverksted som verktøy for å fremme innovasjon i egen virksomhet. 

Innen offentlig virksomhet er Oppdal kommune involvert i flere større forskningsprosjekt i regi av NTNU. Blant annet prosjektet Clean Cultures, hvor Oppdal kommune er en av to case-kommuner i Norge, sammen med andre case i Finland, Østerrike og Italia. Prosjektet ønsker å utprøve et innovativt læringskonsept som hjelper lokale nabolag til å forholde seg til klimaendringer på lokalt nivå. Prosjektet DIALOGUES består av et konsortium med partnere fra Norge, Tyrkia, Tyskland, Italia, Bulgaria, Sveits, Hellas og Østerrike. Prosjektet omhandler veien mot et karbonnøytralt Europa i 2050 og hvordan måten vi bruker energi kan transformeres til nye praksiser, et mer bevisst forbruk og energiproduksjon.  

I tillegg til forskningsprosjektene er det også et pågående prosjekt med Oppdal medisinske senter, hvor det jobbes med å utvikle et regionalt medisinsk senter med utvidet kapasitet og utstyr. Kommunen har i tillegg to masterstudenter som ser på folkehelse i Oppdal.  

Erfaringer og læringspunkter

Gjennom samarbeid med NTNU har Oppdalsmiljøet en unik mulighet til å både delta i kunnskapsutvikling og få kontinuerlig tilførsel av oppdatert kunnskap. I samspill utvikler vi et miljø i Oppdal for kunnskapsdeling og brukerdrevet kompetanseutvikling og innovasjon. Samarbeid mellom en rekke fagmiljøer i NTNU, samfunnsfaglige som teknologiske, bedrifter og kommunale avdelinger i Oppdal gir nye og bedre løsninger.   

Samarbeidet og universitetsavtalen har bidratt til både å tilgjengeliggjøre Oppdal for forskning og studenter, samt bevisstgjøre Oppdal som premissleverandør og initiativtaker til problemstillinger for forskning og utvikling. Læringskurven er bratt, og vi har fremdeles en vei å gå før vi er helt fremme. For at samarbeidet skal fungere etter hensikt er det avgjørende med en aktiv koordinator og tilrettelegger med nødvendig kapasitet og ressurser til å koble lokalt næringsliv, det offentlige og kunnskapsmiljø, samt følge opp studenter og prosjekter som er igangsatt. 

Så langt har vi erfart at gjennom konkrete prosjekt kan næringsliv og forvaltning vellykket kobles sammen med forskning. I skjæringsfeltet mellom økonomisk vekst, næringsutvikling, forvaltning og miljø, bygger vi sammen kunnskap trinn for trinn. Avtalen bidrar til at arbeidet som legges ned får merverdi i form av langsiktig kompetanse- og nettverksbygging for alle parter. Kunnskapsutvekslingen går begge veier, og samarbeidet er med på å redusere gapet mellom forskning og samfunn.