Kunnskapskommunen Bærum - forskning, innovasjon og utdanning

Drivkraften bak ambisjonen om kunnskapskommune er behov for forsknings- og kunnskapsdrevet utvikling av samfunn og tjenester. Kommuner er komplekse organisasjoner. Vi trenger kompetente medarbeidere, så vel som oppdatert kunnskap som gjør oss i stand til å løse våre samfunnsoppdrag. Dette krever forskning, så vel som evnen til å ta ny kunnskap i bruk.  

Hovedstadsregionen er i vekst, men også i omstilling. Urbanisering og transformasjon er stikkord for kommunene rundt Oslo. Klimautfordringen er tydelig. Det er behov for ny innsikt om regionens forutsetninger og muligheter til å kunne forme fremtiden og kommunens rolle i dette. I arbeidet med dette er det både nødvendig og nyttig å samarbeide tett med forskningsmiljø, næringsliv og lokale krefter. 

Kunnskapsutvikling 

Kommuneplanens samfunnsdel har 20-års perspektiv. En budsjettplan ser 4 år frem. Det er behov for kunnskapsutvikling med både kortsiktige og langsiktige perspektiv. 

Det kortsiktige handler om utvikling ut fra kjente behov basert på dagens problemstillinger. Her vil kommunens utfordring i hovedsak være å bygge bevissthet om «nødvendighet» og etablere gjennomføringskraft.   

Langsiktig kunnskapsutvikling handler mer om å bygge endringskompetanse og evne til fleksibilitet med tanke på å kunne håndtere utviklingsbehov som ennå ikke er kjente, som vi vet for lite om eller som bare inntreffer. Det kan være å bygge kapasitet, men også om å arbeide for å styre utvikling i ønsket langsiktig retning (tenke langt – handle nå). Slikt arbeid krever relativt bred innsikt og er oppgaver en kommune i liten grad kan løse alene. Det er behov for samarbeid med kunnskaps- og utviklingsmiljø innenfor forskning, næringsliv og annen offentlig virksomhet.  

Kunnskapsutvikling forutsetter også at kommuner etablerer samarbeid med nasjonale forsknings- og innovasjonsstrukturer. De seneste årene er behov for forskning og innovasjon i offentlig sektor løftet frem gjennom porteføljene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Og gjennom EØS-avtalen kan også norske kommuners behov for kunnskapsutvikling kunne realiseres, i samarbeid med forskningsmiljø, næringsliv og lokale krefter – norske og europeiske. 

Prioritering av kunnskapsområder 

Kunnskapskommunen utvikles samtidig med at FNs bærekraftsmål setter dagsorden for samfunnsutvikling – også lokalt og regionalt. I Bærum har det ført til at følgende tematiske områder er prioritert med tanke på forskning og innovasjon: 

• De store tjenesteområdene – som grunnskole og helse og omsorg 
• Områder der kommunen er markedsaktør – som for eksempel innenfor eiendom og grunnleggende tekniske tjenester 
• Områder der kommunen har beslutningsmyndighet etter plan- og bygningsloven – som for eksempel innenfor byutvikling og transport 

• Klimautfordringer med særskilt betydning for kommunens prioriteringer – som for eksempel mobilitet og energi 

Avtaler om samarbeid 

Bærum har siden 2019 hatt samarbeidsavtaler om forskning, innovasjon og utdanning med NTNU og VID Vitenskapelige Høgskole. Avtalene er langsiktige og basert på gjensidighet. Hovedmålsetning er å utvikle og gjennomføre prosjekter med verdi for alle parter. Noen prosjekter gjøres også i samarbeid med andre offentlige virksomheter og/eller næringsliv. 

Kommunen har også avtaler med andre universitet og høgskoler om konkrete prosjekter. Bærum har inngått partnerskap med næringsklyngen Energy Valley om bærekraftig næringsutvikling og er medlem i foreningen SmartCity Bærum der private bedrifter og offentlig eide virksomheter går sammen om å bygge kunnskap gjennom prosjekter for bærekraftig samfunnsutvikling. 

Initiativtaker  

Samarbeidet med NTNU har sitt utgangspunkt i en gjensidig interesse fra begge parter. Avtalen med VID Vitenskapelige Høgskole er kommet på plass etter initiativ fra Bærum. Ingen av avtalene eller prosjektene som er utviklet, preges av at en av partene har vært motor for samarbeidet. 

Størrelse 

Bærum kommune har i underkant av 130 000 innbyggere og ca. 8 000 fast ansatte medarbeidere. I kommunen er det registrert ca. 75 000 arbeidsplasser, mange av dem innenfor næringer med behov for høy faglig kompetanse. 

Forankring

Samarbeidet er forankret i både politisk og administrativ ledelse. Bærum kommune ønsker i så stor grad som mulig å være prosjekteier med ansvar for styring, fremdrift og resultater. 

Organisering og ressurser

Avtalene angir hvordan de skal følges opp. I begge er det etablert kontaktgruppe med representasjon fra ledelsen og primærfokus på strategi. Operativ avtaleoppfølging og bistand til prosjektutvikling skjer fra kommunalsjefsområdet Utvikling og Digitalisering. Prosjekteierskap er i aktuelt tjenesteområde. Ikke alle tjenesteområder har avsatt egne ressurser til fag- og prosjektutvikling 

Finansiering

Siden avtalene er basert på gjensidighet, er det slik at partene samarbeider om finansiering. De fleste prosjektene har fått bevilgning fra Forskningsrådet etter de regler som til enhver tid gjelder. Noen PHD-prosjekter er det inngått egne avtaler med NTNU om. I Bærum har det siden 2017 vært satt av midler hvert år til et forsknings- og innovasjonsfond som i all hovedsak brukes til del- og medfinansiering av prosjekter.   

Varighet

Samarbeidsavtalene med NTNU og VID er ikke tidsavgrensede, men skal følges opp og evalueres jevnlig med tanke på justering og utvikling. Avtalene kan sies opp på kort varsel dersom en av partene ønsker det. 

Under samarbeidsavtalene inngås det egne avtaler for hvert konkrete samarbeidsprosjekt. Slike avtaler vil som regel ha tidsavgrensning og skal uansett oppfylles selv om samarbeidsavtalen blir sagt opp. 

Prosjektformer

Bærum kommune har høsten 2021  

• 8 pågående PHD-prosjekter, 6 i samarbeid med NTNU, 1 med Universitetet i Oslo og 1 med Universitetet i Sørøst-Norge. 3 av prosjektene er finansiert gjennom OFFPHD-ordningen i Forskningsrådet. 

• 6 innovasjonsforskningsprosjekter med ekstern finansiering fra hhv Forskningsrådet (4) og RFF Hovedstaden (2). 2 av disse finansierer også PHD-stipendiater. Faglige samarbeidspartnere her er NTNU, UIO, NMBU, UIS (2) og TØI. 
• Tilbud om deltids bachelorutdanning i sykepleie og vernepleie ved studiested Sandvika. Tilbudet er etablert av VID Vitenskapelige Høgskole og lyst ut gjennom samordnet opptak. Til sammen ca 70 studenter er tatt opp første året. 

PHD-prosjektformen er valgt fordi den har sin force i å knytte forskningstema tett til utfordringer av faglig art i kommunen og studere metoder og verktøy for faglig utvikling. Et PHD-prosjekt kan også generere tema for masteroppgaver som kan utvide effekten av doktorgraden og øke kommunens evne til å ta i bruk ny kunnskap til beste for samfunn og tjenester. 

Innovasjonsforskning er i utgangspunktet behovsdrevet og dermed etterspurt i kommunen. Det er avgjørende at forskningstema har ganske nær tilknytning til lokale utviklingsbehov. Prosjektene preges av at forskningsmiljø og kommune driver dem sammen og at faglig innsikt fra forskning blir prøvd ut og testet underveis gjennom innovasjon. Bærum har erfart at denne prosjektformen svarer godt på behov for å se resultater underveis og ikke først når forskningsarbeidet er fullført.  

Erfaringer

• Samarbeid forplikter – og vil gi resultater​ 
• Samarbeid krever både formelle avtaler og gode relasjoner​ 

• Samarbeid forutsetter ressurser til oppfølging og utvikling​ 
• Samarbeid handler om langsiktig satsning​ 
• Samarbeid utfordres av ulikheter i partnerskap​ 
• Samarbeid må finne mekanismer som tjener formålet. 
• Forskning tett på tjenester er forbundet med risiko og krever fleksibilitet​