1. Et universitetskommunesamarbeid med NTNU organisert som et prosjekt 2020-2024 
  2. Et partnersamarbeid gjennom Framtidlaben 

I tillegg har vi en nylig vedtatt strategi for tenesteutvikling og nyskaping som også sier noe om hvordan vi skal jobbe med kompetanse og kunnskapsutvikling 

 Deltakere og roller

Ålesund har samarbeidsavtaler om FoU med NTNU og Høgskulen i Volda.  

Det er to avtaler med NTNU: 

1 Smart Helse og Velferd (institutt for helsevitenskap) 

2 Smarte og bærekraftige samfunn (Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, Institutt for internasjonal forretningsdrift, institutt for IKT og realfag og institutt for biologiske fag)  

Framtidslaben har flere kommuner og kunnskapsmiljøer med i samarbeidet:  

Kommuner: Sykkylven, Bodø, Sula og Giske. 

Kunnskapsmiljø: Sintef, NTNU, Høgskulen i Volda, NORCE, Copenhagen institute of future studies,  

 Initiativ

Ålesund kommune er motoren i Framtidslabsamarbeidet 

Universitetskommunemodellen og avtalen med NTNU er utvikla av NTNU i Trondheim og videreutvikla i samarbeid med NTNU Ålesund og Ålesund kommune.  

Størrelse

Ålesund 67 900 

Forankring 

Samarbeidet er forankret i toppledelsen i både kommune og universitet. Det gjelder både universitetskommune og Framtidslab. 

Organisering og ressurser

Universitetskommunesamarbeidet: 

3 avtaler: Hovedavtale, smart helse og velferd, smarte og bærekraftige samfunn 

Pilaren smart helse og velferd er organisering som et prosjekt med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Det er satt av ca 20% ressurs fra kommune og 20% ressurs fra NTNU til organisering av samarbeidet/prosjektet. I tillegg møter ressurser fra kommunen og NTNU både i styringsgruppe og arbeidsgruppe ca 4 ganger i året. 

Smarte og bærekraftige samfunn har styringsgruppe på samme måte som smart helse og velferd pilaren, men har ikke egne ressurser avsatt til arbeidsgruppe. De enkelte prosjektene er ressurssatt i henhold til egne kontrakter.  

Samarbeid i Framtidslaben: 

Det er p.t. ca 70 partnere med i samarbeidet; både kunnskapsmiljøer, offentlige aktører, kommersielle og ideelle bedrifter/organisasjoner.  

Laben er etablert og driftes av kommunen i tett samarbeid med partnerne. Det er ansatt en daglig leder og en koordinator. I tillegg har kommunen plassert 3 av sine faste ansatte i teamet. Det er også eksternt finansierte stilinger knyttet til teamet i Laben (se under) 

Daglig leder har en styringsgruppe som består av representanter både fra kommune, fylkeskommune, næringsliv og akademia. I tillegg er det er Framtidsråd bestående av representanter fra 10 av partnerne som møtes annenhver måned for å diskutere samarbeid og konkrete aktiviteter.  

De konkrete samarbeidet er prosjektstyrt: Rundt 40 prosjekt p.t. 

Se mer på nettsidene våre. 

Finansiering 

Universitetskommuneavtalen: Avsatt 20 % administrativ ressurs til å drive arbeidet videre fra kommunens side. I tillegg er 4 personer fra kommunen med i arbeidsgruppen. 

Framtidslaben: 

Målet er at partnerskapet skal finansiere drifta 100 %. Kommunen finansierte i utg.pkt oppstart og drift. 

To stillinger finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkesmann og fylkeskommune, resten er kommunalt ansatte. 

Eksterne ressurser i teamet: Daglig leder i The North West og daglig leder i ALV Møre og Romsdal, generalsekretær i OiER/daglig leder for United Cities Kari Aina Eik 

Formål 

-Stimulere til smarte og bærekraftige prosjekt 

-Styrke faglig samarbeid om forsking, utdanning og innovasjon 

-Etablere arena for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling 

-Fremme studentsamarbeid og praksisrelevans 

Universitetskommunen Ålesund - Ålesund kommune (alesund.kommune.no) 

Bakgrunn

I prosessen der fem kommunar blei til Ålesund kommune 1. januar 2020, var det eit klart politisk initiativ  at  Ålesund kommune skal vere leiiande innan teknologi og innovasjon. I intensjonsavtalen mellom dei fem kommunane står det at den nye kommunen skal ha ei tydeleg satsing på offentleg innovasjon og utvikling: 

Det skal etablerast ei avdeling/fagmiljø for dette i tilknyting til kunnskapsmiljøet på Norsk Maritimt kompetansesenter (NMK) og NTNU. Avdelinga skal arbeide med å utvikle innovasjonskultur i heile den nye kommunen. Dette omfattar mellom anna å etablere ein kultur for samhandling mellom tenesteområde, mellom politikk og administrasjon, mellom kommune og næringsliv, og mellom kommune og frivillige. Avdelinga skal ta mål av seg til å vere eit nasjonalt ressurssenter for innovasjon i offentleg sektor. 

Dette er også utgangspunktet for at Framtidslaben blei oppretta på Campus Ålesund. 

Varighet

Universitetskommunesamarbeidet har en varighet på 4 år og blei formelt etablert i 2020. 

Framtidslaben inngår partneravtaler for ett år av gangen.  

Fokus

Universitetskommune: 

Smart Helse og Velferd 

Smarte og bærekraftige samfunn 

Framtidslaben: 

Se dokumentet Målsetting og fokusområde: download (unitedfuturelab.no) 

Arbeidsformer

Framtidslaben:  

Se: download (unitedfuturelab.no) 

Partnerskap 

Prosjektfasilitering 

Møteplass 

Ressurssenter 

Universitetskommune: 

Organisert som et prosjekt. 

 Handlingsplaner

Det er ingen handlingsplan for universitetskommunesamarbeidet. 

Framtidslaben se: download (unitedfuturelab.no) 

Milepæler

Det er ikke formulert milepæler for vurdering av resultat- og effektmål 

Resultater

Framtidslaben/Universistetskommune: 

40 prosjekt: se nettsider 

75 partnere: se nettsider 

Flere stipendiatstillinger og studieplasser 

 Erfaringer

Universitetskommunesamarbeidet ble initiert etter initiativ fra NTNU og etter mal og erfaringer fra Trondheim. Avtalen har veldig gode intensjoner og målsettinger og det er vanskelig å begrense samarbeidet til ett kunnskapsmiljø. Samtidig er det krevende for en kommune å skulle etablere en egen organisering av slikt samarbeid for hvert kunnskapsmiljø vi samarbeider med. Etter at vi startet Framtidslaben, så ser vi at vi da får dratt inn alle aktører på samme arena, noe som styrker samarbeidet – også med kunnskapsmiljøene. Ei nettverksorganisering heller enn ei prosjektorganisering virker mer formålstjenlig for slike samarbeid. 

Når vi snakker om samarbeid, så er det klart at nettverkene og organiseringa må ressurssettes, men enda viktigere enn ressurser til å administrere samarbeidet, er ressurser til faktisk å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt.