Publisert: 19.02.2025

- Vi må komme til bunns i hvorfor endringer i lov ikke fører til praktiske endringer i statsforvaltningen, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Holth & Winge, Sigrid Stokstad og Eivind Smith og Oslo Met/NIBR har undersøkt det rettslige innholdet i det kommunale selvstyret sett i lys av nyere lovgivning. Nye endringer er gjort i Grunnloven og i kommuneloven §§ 2-1 og 2-2. Gjennom intervjuer med flere statsforvalterembeter viser det seg at endringene har hatt liten praktisk betydning i hvordan statsforvalterne forholder seg til kommunene.

Les hele rapporten her (pdf)

Ingen endring i praksis

- Det bekymrer meg, men bør også bekymre det lovgivende organ Stortinget og ansatte i statsforvaltningen. Innenfor helse, miljø og arealforvaltning styrer staten kommunene enda sterkere enn noen gang. Kommunenes fleksibilitet er kraftig innskrenket, sier Helgesen.

Norges fremste eksperter på Grunnloven har i samme rapport levert den mest grundige utredningen av Grl.  § 49, 2 ledd som noen gang er gjort. Utredningen viser at det kommunale selvstyret har fått en sterkere rettslig posisjon i Grunnloven enn det mange har antatt.

- Denne utredningen mener jeg må få konsekvenser for måten staten styrer kommunene på fremover. Det skal tas hensyn til kommunalt selvstyre når staten tar sine beslutninger, sier Helgesen.

Foreslår tiltak

Forskerne bak rapporten foreslår tre tiltak for å sikre at kommunene får nødvendig handlefrihet:

  • Det bør gjøres endringer i måten man utreder lovforslag på, slik at hensynet til kommunenes selvstyre blir vurdert mer grundig. Dette kan bidra til at reglene blir mer forutsigbare og at kommunene får mer kontroll over sine egne saker.
  • Det bør lages tydeligere regler for når det er faglig grunnlag for å komme med innsigelser mot arealplaner som kommunene lager. Målet er å hindre at innsigelser brukes på en måte som begrenser kommunenes mulighet til å styre selv. Rundskriv og regler som kan misforstås bør unngås for å sikre at kommunene har tilstrekkelig frihet.
  • I stedet for at de alminnelige domstolene avgjør tvister om lovforståelsen, så opprettes en nemnd bestående av tre dommere i lagmannsretten som i hovedsak løser saken etter skriftlig behandling. Det gir raskere saksbehandlingstid og sparer kostnader.

Les også FoU-artikkelen Staten har overdreven tro på lovverk