Masteroppgave - Samskaping fra plan til handling

Av Hege S. Bekken

Kommunene i Norge har de senere årene i økende grad fremhevet samskaping som et bidrag for å løse komplekse samfunnsutfordringer. For eksempel innenfor demografisk utvikling, klima- og miljø og utenforskap. Forståelsen av hva samskaping er og hvordan vi får til reell samskaping i kommunene er imidlertid mangelfull. Målet med denne masterstudien var å utforske kommunalt ansattes forståelse av samskaping, og hva de mener kan bidra til å fremme og hemme samskaping.  

Hvordan løser vi komplekse samfunnsutfordringer? Både KS, ulike Stortingsmeldinger og kommunene selv har i de senere årene benyttet samskaping som forslag til løsning på dette. I denne MBA-oppgaven ble kvalitativ metode med dokumentanalyse av kommuneplanens samfunnsdel i de 41 kommunene i Nordland fylke, samt semistrukturerte intervju med seks kommunalt ansatte i tre av kommunene som omtalte samskaping i sin kommuneplanens samfunnsdel, utført for å finne ut av hva som bidrar til at samskaping skjer, eller ikke skjer i praksis.  

13 av 41 kommuner i Nordland fylke nevnte samskaping i kommuneplanens samfunnsdel da dokumentene ble gjennomgått sommeren 2022.  I intervjuene som ble gjennomført i studien framkommer det tydelig at det ikke er noen felles forståelse av begrepet, noe også tidligere forskning bekrefter.  

«Jeg tror jo at det er et sånn veldig typisk ord vi bare putter inn (…) uten at vi kanskje reflekterer så mye om hva det faktisk innebærer og hva det betyr for oss».  

Samskaping kan være både kontekstavhengig og komplekst, noe som gjør det vanskelig å utarbeide en fasit for hvordan samskaping gjøres. Funnene i denne studien viser at det fortsatt er mye å utforske for å slå fast hvordan kommunene kan ta seg fra plan til handling når det gjelder samskaping.  

Begrepsforståelsen varierte både innad i kommunen og mellom kommunene. Informantene var imidlertid samstemt når det gjaldt faktorer som kunne bidra til å fremme og hemme samskaping: forståelse av begrepet og egen rolle, overskudd og ressurser til å jobbe med samskaping, forståelse for at samskaping er en sosial prosess, avklaring av roller og maktstrukturer, helhetstenking og forankring.  

«Sånn erfaringsvis fungerer det kanskje dårligere når man også har en myndighetsrolle (…) Om man er likestilt og går inn med litt blanke ark for å finne ut ting i lag så fungerer det nok bedre» 

Uklar og ulik begrepsforståelse er både ifølge tidligere forskning, og denne studien, en medvirkende årsak til at det er utfordrende å ta seg fra plan til handling for kommunene.  

«Om det [samskaping] egentlig er noe nytt elle rom det bare er et begrep for å samle litt sam-begreper» 

Noen faktorer ser imidlertid ut til å kunne foreslås som viktige faktorer kommunene bør prioritere for å få til samskaping i praksis.  Forståelse av begrepet samskaping, og egen rolle i prosessen. Dette kan oppnås gjennom åpenhet, tidlig involvering, dialog og å lytte til de andre aktørene som deltar.  

Overskudd og ressurser til å jobbe med samskaping. Flere av informantene beskrev samskaping som et «overskuddsfenomen». Dette kan gjøres gjennom prioriteringer fra ledelse og poltikere.  

Forståelse for at samskaping er en sosial prosess, og at retning og innhold er avhengig av aktører og individer. Dette kan forstås bedre gjennom eksisterende teori om for eksempel motivasjon og endring. Positiv psykologi og Accet Based Community Development-metoden (ABCD) foreslås som konkrete verktøy for å jobbe med dette. Både positiv psykologi og ABCD-metoden er styrkebaserte metoder som tar utgangspunkt i ressurser i den lokale konteksten.  

Avklaring av roller og maktstrukturer for å oppnå likeverdighet og tillit mellom aktørene, og forståelse for at man kan måtte gi slipp på makt og «kjepphester» for å finne de beste løsningene. Dette forutsetter dialog og forventningsavklaring mellom partene.   

Helhetstenking som innebærer forståelse for utfordringen som skal løses, og hvordan denne henger sammen med andre ting. Det innebærer også at løsningen kan endre seg underveis. Dette forutsetter dialog og å lytte til andre aktører som forstår problemet fra et annet perspektiv enn en selv.  

Å omtale samskaping i planverk ble av informantene i studien beskrevet som viktig, men det trengs ytterligere forankring og bevissthet i organisasjonen for å gå fra plan til handling.  

Denne studien har bidratt med å utforske samskapingsbegrepet i en kommunal kontekst, spesielt innenfor distriktskommuner og kommuner i Nordland. Videre bidrar den med å si noe om hvilke faktorer som kan bidra til å fremme og hemme samskaping. Funnene bidrar i stor grad med å bekrefte funn i eksisterende litteratur og bekrefte samskaping som et litt utydelig begrep, hvor sosiale relasjoner er en av de viktigste faktorene for å få ting til å skje.  

Dette prosjektet har kun sett på administrativt ansatte i kommuner, og videre forskning kan for eksempel se på andre nivåer og aktører som kommunene samskaper med. Eksempelvis har det politiske nivået i kommunene blitt trukket fram som en barriere for samskaping av flere informanter i dette prosjektet, og det hadde vært interessant å finne ut mer om samskaping som et strategisk politisk virkemiddel, og politikernes bruk og forståelse av begrepet.