Masteroppgave - En systemtenkende tilnærming til innovasjon i offentlig sektor.

Av Heidi Elise Heitun Kvale

I en tid hvor klimakrise, demografiske endringer og sosial eksklusjon skaper stadig mer
komplekse utfordringer, er behovet for innovasjon i offentlig sektor mer kritisk enn
noensinne. En masteroppgave i bærekraftsledelse har tatt et dypdykk i denne
problemstillingen, og kartlagt hvordan ulike faktorer påvirker innovasjon innen offentlig
sektor, og hvordan kulturelle dimensjoner kan brukes til å fremme suksess i
innovasjonsforsøkene. Resultatene av studiet kan vise seg å ha praktisk betydning for
offentlig sektors innovasjonsevne.

Innledning

Offentlig sektor har en viktig rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene (SDGs), men står
overfor utfordringer som synes nesten umulige. Velferdsstaten er under press, og det er klart
at gamle metoder og løsninger ikke lenger holder mål for å møte dagens og fremtidens
samfunnsfloker. Det kreves innovasjon, men å innovere i offentlig sektor ser ut til å være en
kompleks floke i seg selv.
Metodologi
Gjennom en blandet kvalitativ og kvantitativ tilnærming ved bruk av innholdsanalyse, sitater,
og regresjonsanalyse, har studien analysert faktorer som kan påvirke innovasjon i offentlig
sektor. Studiet inkluderer en analyse av omtrent 500 casestudier fra OECD OPSI-biblioteket
og gir dermed en solid basis for forståelse og validering.

Sentrale Funn

Funnene fra denne studien inkluderer:

• Offentlig sektor innovasjon krever en systemtenkende og tverrfaglig tilnærming
• Faktorer som påvirker offentlig sektor innovasjon kan både fremme og hemme
  suksess, avhengig av kontekst og tilgjengelighet.
• Faktorer er aktuelle for offentlig sektor på tvers av landegrenser.
• De seks kulturelle dimensjoner, som definert av Hofstede, kan brukes til å øke sjansene for suksess innen innovasjon i offentlig sektor.

En ny, konseptuell systemramme for offentlig sektor innovasjon

Innovasjon i offentlig sektor står overfor en rekke komplekse utfordringer som ikke kan løses
med tradisjonelle metoder eller begrenses til en enkelt disiplin. Masteroppgaven fremhever
behovet for en systemtenkende, tverrfaglig tilnærming for å forstå og fremme innovasjon i
offentlig sektor. Her er noen av hovedpoengene som understreker dette behovet:

Kompleksitet og samfunnsfloker

Offentlig sektor har et ansvar for å redusere og forebygge utfordringer innen en rekke forhold
som verken er isolerte, eller har lineære løsningshorisonter. Utfordringsbildet er komplekst
da samfunnsfloker påvirker hverandre på måter som kan være vanskelig å forutsi, som for
eksempel klimakrisen, sosialt utenforskap og demografiendringer.
1 https://oecd-opsi.org/case_type/opsi/

Mangfold av faktorer

Studien identifiserer en mangfoldighet av faktorer som kan enten fremme eller hemme
innovasjon, avhengig av kontekst og tilgjengelighet. En tverrfaglig tilnærming som
kombinerer innsikt fra forskjellige fagområder gir en mer nyansert forståelse av hvordan
disse faktorene samhandler.
Kulturell kontekst
Som det vil bli beskrevet mer utførlig lenger ned i artikkelen, kan Hofstedes kulturelle
dimensjoner spille en viktig rolle i hvordan offentlig innovasjon fungerer. Kulturelle
dimensjoner kan påvirke hvilke metoder og tilnærminger som er mest effektive, og krever en
tilpasning som tar hensyn til lokale verdier, tradisjoner og normer.

Behovet for helhetlig ramme

For å adressere bærekraftsmål (SDGs) og navigere i det komplekse landskapet av faktorer
som er relevante for offentlig sektor innovasjon, foreslår studien en ny PSI Factors Matrix.
Denne matrisen integrerer en tverrdisiplinær teoretisk tilnærming med empiriske
undersøkelser, for å gi en mer helhetlig ramme for å forstå og drive offentlig innovasjon.
Figur 1 (figur 8 i masteroppgava): The PSI Factors Matrix - a systematic approach to interdependent
factors, basert på OECD OPSI database og konseptuelt rammeverk. Forfatterens eget arbeid)
Hofstedes kulturelle dimensjoner: En nøkkel til ny forståelse
En viktig del av denne masteroppgaven er bruken av Hofstedes kulturelle dimensjoner for å
forklare suksess innen innovasjon i offentlig sektor. Hofstedes teori er et sentralt verktøy for
å forstå hvordan kulturelle forskjeller påvirker menneskelig atferd og organisasjonsdynamikk.

Her er en kort oversikt over de seks dimensjonene

Maktavstand
Dette refererer til graden av ulikhet som eksisterer - og aksepteres -
blant mennesker med og uten makt. Et land eller region med høy maktavstand vil ha
en klar hierarkisk orden der alle forstår sin plass, mens lav maktavstand fremmer
likhet og samarbeid.

Individualisme vs. kollektivisme
Dimensjonen fokuserer på forholdet mellom individet og gruppen. I individualistiske samfunn blir individuelle rettigheter og prestasjoner prioritert, mens kollektive samfunn verdsetter tette bånd og lojalitet til gruppen.

Maskulinitet vs. femininitet
Maskuline samfunn verdsetter konkurranse, prestasjon og suksess, mens feminine samfunn fokuserer på omsorg, relasjoner og livskvalitet. 

Usikkerhetsunngåelse
Dette handler om hvordan et samfunn håndterer usikkerhet og ambivalens. Høy usikkerhetsunngåelse betyr at samfunnet søker stabilitet og har klare regler og lover, mens lav usikkerhetsunngåelse kan være mer fleksibel og åpen for forandring.

Lang- vs. kortsiktig orientering
Langsiktig orientering fremmer fremtidig belønning, langsiktige mål og utholdenhet, noe som kan oppmuntre til planlegging og investering for fremtiden. Kortsiktig orientering vektlegger tradisjoner, nåværende sosiale forpliktelser og ønsket om umiddelbare eller hurtige resultater, og kan derfor være
mer fokusert på å opprettholde eksisterende praksis og normer.

Nytelse vs. Restriksjon
Reflekterer balansen mellom et individs frihet til å søke glede
og samfunnets behov for å regulere atferd. I et nytelsesorientert samfunn fremmes
personlig tilfredsstillelse, mens et restriktivt samfunn legger vekt på kontroll og sosial
orden.

Disse seks dimensjonene danner et nyttig rammeverk for å analysere hvordan kulturelle faktorer påvirker innovasjon i offentlig sektor. Ved å bruke Hofstedes modell kan beslutningstakere og innovatører skreddersy strategier og tilnærminger for å passe til den spesifikke kulturelle konteksten i et gitt land eller region.

Offentlig sektor veikart - et verktøy for fremgang

Veikartet som er foreslått i studien tjener som en viktig guide for å navigere i det komplekse
landskapet som offentlig sektor innovasjon befinner seg i. Ved å se kulturelle dimensjoner i
sammenheng med faktorers mulighet til å fremme eller hemme innovasjon, er veikartet et
praktisk verktøy for beslutningstakere som ønsker å forbedre betingelsene for suksess i
deres offentlige innovasjonsprosjekter.

Figur 2 (figur 10 i masteroppgaven) Roadmap on how to leverage a nation’s culture for innovation
success (basert på tidligere introdusert PSI Factors Matrix og Hofstede’s 6D model. Forfatterens eget
arbeid).

Begrensninger og Fremtidig Forskning

Studiet har noen begrensninger. De publiserte casestudiene kan gi et skjevt bilde av offentlig
sektor innovasjon, da det er sannsynlig at det primært er vellykkede og delvis vellykkede innovasjonsprosjekter som blir innrapportert. Databasen har også et flertall av rapporter fra
vestlige og utviklede land, noe som betyr at funnene kanskje ikke gjelder for
utviklingsøkonomier. Dette bør utforskes nærmere.

Videre forskning bør også rettes mot å teste det foreslåtte veikartet i forskjellige sammenhenger, inkludert ulike land, regioner, og forvaltningsnivåer.

Konklusjon

Suksess for innovasjon i offentlig sektor kan ikke sees på som en isolert aktivitet eller
forklares ved en enkelt variabel. Det krever en system-tenkende, tverrfaglig tilnærming som
anerkjenner kompleksiteten i systemet det opereres i.

Ved å integrere tverrfaglig teoretiske tilnærminger og empirisk forskning, gir dette studiet et
solid fundament for fremtidig innsats. Som et praktisk verktøy tilbyr studiet et veikart for
kulturell påvirkning i offentlig sektor innovasjoner.

Det er behov for mer forskning for å forstå de komplekse forholdene mellom disse faktorene
fullt ut, og masteroppgaven gir flere bidrag til fremtidige forskningstemaer. Arbeidet markerer
et skritt fremover i vår forståelse av hvordan vi kan fremme en mer innovativ offentlig sektor
for å møte fremtidens utfordringer.