Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for kollektivtransporten

Konsekvensene av færre reisende kan bli inntil 15 prosent færre kollektivreiser og inntil 2,3 milliarder kroner i tapte billettinntekter.

Rapporten ble presetnert på et webinar 19. mai. Bård Norheim, Urbanet analyse, la fram funn og anbefalinger. Situasjonen ble debattert av Bjørn Arild Gram, styreleder i KS, Ingelin Noresjø, statssekretær i Samferdselsdepartementet, Helge André Njåstad, FrP og nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen, Bernt Reitan Jenssen, adm.dir Ruter og Tore Sandvik, fylkesordfører i Trøndelag. 

På oppdrag for KS har Asplan Viak/Urbanet analyse sett nærmere på pandemiens langsiktige konsekvenser for kollektivtransporten. Bakgrunnen er at både Storting, regjering, transportvirksomhetene, fylkeskommunene og administrasjonsselskapene har behov for å fatte beslutninger basert på best mulig oppdatert kunnskap. Hovedstyret i KS har flere ganger uttrykt bekymring for at finansieringen av kollektivtilbudet er for kortsiktig og lite forutsigbar.

Rapport: Pandemiens konsekvenser for kollektivtrafikken

Presentasjon av rapporten Pandemiens konsekvenser for kollektivtransporten

Færre reiser – inntekter redusert

2020 var nedgangen i reiser 38 prosent sammenlignet med 2019. Inntektsbortfallet var på omtrent 6,8 milliarder kroner. I rapporten trekker Urbanet analyse frem følgende hovedfunn: 

Færre kollektivreiser, færre bilreiser. Koronapandemien har endret folks reisevaner både på kort og lang sikt, både ved økt bruk av hjemmekontor og økt motstand mot trengsel på kollektivtransporten. Urbanet forventer inntil 15 prosent færre kollektivreiser etter pandemien. Det tilsvarer tapte billettinntekter tilsvarende 1,5-2,3 milliarder kroner. Hovedandelen av reisebortfallet i kollektivtransporten vil overføres til bil. Samtidig vil hjemmekontor bidra til færre reiser og dermed også for bilbruk en nedgang på mellom to og åtte prosent. I sum anslår Urbanet likevel en svak nedgang i bilreiser. For veiutbygging i byområdene kan behovet samlet sett bli noe lavere. Urbanet vurderer det samlede behovet for økte tilskudd til kollektivtransporten på minst 3,5 milliarder kroner.

Utfordringene for fremtidens kollektivtransport vil være å møte et marked med flere «av og til-brukere», ha større fokus på trengsel og kapasitet i transportsystemet og være et konkurransedyktig alternativ til bilen i de største byområdene.

Behov for nye finansieringsmuligheter. Det er nødvendig å utvikle nye finansieringsmodeller som gir kollektivtransporten i byene muligheter for å ta den nødvendige trafikkveksten framover.

Endrede billett-typer

 Økt bruk av hjemmekontor gjør månedskortet mindre egnet og økt motvilje mot trengsel gjør at behovet for å spre trafikken, øker. En viktig årsak til nedgang i kollektivreiser er økt motstand mot trengsel om bord på kollektivtransport. Tidsdifferensierte takster bidrar til å redusere trengsel gjennom ulik prising i og utenfor rushtrafikken. Lavere pris for reiser utenfor rushtiden gir insentiver til å reise når det er god kapasitet i kollektivtrafikken. Pandemien har forsterket behovet for fleksibilitet slik at man kan betale per reise uten å binde seg til hvor mye en skal reise i en gitt periode.

Anbefalinger

Rapporten viser til at kollektivtransporten står overfor store utfordringer framover hvis de ambisiøse målene for kollektivtransporten skal nås:

• På den ene siden vil endrede reisevaner bety at kollektivtransporten mister inntekter som det er usikkert om de får dekket inn fra statlige myndigheter «etter korona». For å dekke inn inntektstapet kan alternativet være rutekutt, økte takster eller mer målrettet takstfinansiering.
• På den andre siden vil målet om nullvekst i personbiltransporten innebære økt kollektivsatsing langt utover rammene som dagens rammetilskudd kan dekke. Tilskuddsbehovet vil avhenge av hvor langt myndighetene er villige til å legge restriksjoner på biltrafikken.

Det betyr at økte tilskudd til kollektivtransporten er en nødvendig forutsetning for å kunne nå nullvekstmålet, men størrelsen på dette tilskuddsbehovet vil avhenge av hvilke virkemidler som ligger inne i byvekstavtalene, heter det i rapporten.

Hør KS-podkast om rapporten: