Staten må ta sitt helhetlige ansvar for et kunnskapssystem for kommunal sektor

-  Det er vakkert å si kunnskap og kommune i samme setning. Kommunen må mer inn – vi trenger innspill til hvordan vi får dette til. Kommunene mener selv de ikke er flinke nok til å ta i bruk forskning som allerede finnes, sa statssekretær Ellen Rønning Arnesen under åpningen av Kunnskapskommunekonferansen.

-  Dette er allerede utredet, repliserte Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Kommunenes strategiske forskningsorgan, KSF, representerer et kunnskapssystem for kommunene. KS finansierer en pilot, KSF pilot helse, men har ikke fått økonomisk eller annen ressursstøtte til dette fra departementsnivå.

Ressurser og samfunnsutfordringer

- Det er i kommunene samfunnsutfordringene må løses, men dessverre står ikke ressursene i forhold til utfordringene, sier Kristin Weidemann Wieland.

KSF er en samarbeids- og finansieringsmodell for kunnskapsløft i kommunale tjenester. Dette er et grep som vil sikre at vi får vite mer om hva som virker hvor.

Fra statens sider er man ofte siloorganisert, mens samfunnsutfordringene treffer bredt og tverrsektorielt og må løses deretter.

Kommunesektoren tar mange initiativ, men mangler midler til å følge dem opp for å utvikle kunnskap om hva som virker og har effekt for tjenesten. Derfor jobber KS for at det skal etableres en forsøksordning for eksperimentering i kommunen og er svært fornøyd med stortingets vedtak om dette i forbindelse med behandlingene av kommuneproposisjonen nylig.

Forskning pilar i forsøk

- En avgjørende faktor i Danmark som Norge ser til i utviklingen av ordningen, har vært forskning. Vi trenger et helhetlig tverrsektorielt kunnskapssystem og staten må melde seg på. KS har støttet Kunnskapskommunen vest og en nasjonal pilot, men har så langt ikke fått en krone fra staten. Det bevilges 30 ganger mer til næringslivet for innovasjon sammenliknet med kommunal sektor, understreker Kristin Weidemann Wieland.