Se også

Lenkeblokk Icon Les mer om KSF og se lanseringswebinar i opptak

Arendalsuka - debatt om forskning i og med kommunene

Lenkeblokk Icon Se debatten i opptak

KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner, og mellom kommuner, akademia og andre relevante aktører. Det er i 2024 utarbeidet en etableringsplan, i tett dialog med medlemmene, myndighetene, UH og instituttsektoren. I etableringsperioden 2024-2028 er målet «at KSF skal bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling for mer bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester».

Nybrottsarbeid

- Dette er et nybrottsarbeid! I etableringsperioden 2024-2028 prioriterer vi arbeidet med forskning og kunnskapsutvikling for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester hvor behovet for ny kunnskap og kunnskapsspredning er særlig stort, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.  

KSF er en nasjonal satsing med bevilgning over statsbudsjettet for 2024 fra Kunnskapsdepartementet (5 mill. kr) og Helse- og omsorgsdepartementet (5 mill. kr). I tillegg bidrar KS med egen finansiering og ressursinnsats. Finansieringen er foreslått videreført i statsbudsjettet også for 2025, og økes med 0,4 mill. kr til totalt 10,4 mill. kr. Etableringsperioden er planlagt over fem år og blir en samarbeidsarena basert på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Lenkeblokk Icon Les hele etableringsplanen her

Kunnskapsbaserte beslutninger

KSF tar utgangspunkt i kommunenes behov for forskning og kunnskapsutvikling. Formålet er å utjevne forskjellene mellom små og store kommuner, med en mer likeverdig dialog og samarbeid med UH- og instituttsektoren. Gjennom tettere samspill mellom kommuner og utdanningsmiljøer vil vi også kunne oppnå styrket relevans i utdanningene som i større grad treffer kommunenes behov.

I tillegg skal arbeidet bidra til å styrke rammebetingelsene for forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunene.

Landsdekkende struktur

KSF skal i perioden 2024-2028 utvikles til å bli en landsdekkende samarbeidsstruktur mellom kommuner, og mellom kommuner, akademia og andre relevante kunnskapsaktører lokalt, regionalt og nasjonalt. KS leder etablering og drift av KSF.

KS har lenge pekt på at det er behov for mer forskning for, i og med kommunal sektor. Fortsatt er det slik at en svært liten andel av forskningen tar utgangspunkt i kommunesektorens behov. Gjennom KSF-strukturen settes forskning for, i og med kommunene inn i en struktur.  

- Kommunene er opptatt av at omstillingene de står overfor krever en helt annen vilje til innsats og helhetlig tenkning på tvers av tjenesteområder. Vi har ikke lenger råd til å ikke tenke helhet. Vi er derfor glade for at regjeringen har varslet at de til våren kommer med en melding om forskningssystemet. I statsbudsjettet sier de at tre av de fem sporene regjeringen vil legge til grunn i arbeidet er det å ta kunnskap raskere i bruk, bedre samspill mellom sektorene som det forskes på og bedre tverssektoriell samordning i hele landet. Målet er at KSF på lang sikt skal være et virkemiddel for dette, sier Kristin Weidemann Wieland.

Dette er KSF

KSF er en samarbeidsstruktur mellom små og store kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører som understøtter kunnskapsutvikling i kommunene. Samarbeidet bidrar til å samordne og prioritere kommunenes kunnskapsbehov, utvikling av mer kommunerelevant forskning, og bedre spredning og bruk av ny kunnskap i kommunene.

KSF skal styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunal sektor og bidra til mer praksisnære utdanninger. I perioden 2024-2028 prioriteres forskning og kunnskapsutvikling for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Arbeidet skal også ses i sammenheng med Forskningsrådets forsknings- og innovasjonssatsing på området.  Basert på gode erfaringer gjennom pilotering av KSF, samt Folkehelseinstituttets mandat via tildelingsbrev fra HOD, vil også kunnskapsstøttesystemet som utvikles støtte opp om KSF strukturen. Det vil videre være naturlig å se KSF i sammenheng med gjennomgang av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. KS` langsiktige ambisjon er at KSF i fremtiden skal støtte opp om den samlede forskningsinnsatsen i kommunenes møte med samfunnsutfordringene.  

Tre nivåer 

KSF etableres som en samarbeidsstruktur med tre nivåer. 

Et lokalt nivå, hvor kommunene går sammen i naturlige og hensiktsmessige klynger med en motorkommune som pådriver i arbeidet. Det anbefales å ta utgangspunkt i eksisterende faglige samarbeid og nettverk. For å kunne bli en motorkommune må kommunen ha kapasitet til å påta seg lederskap og sikre nytte for alle involverte parter i klyngen. Det vil si bidra med egeninnsats i form av tid og personellressurser. Motorkommunen må ha kapasitet til å håndtere forskningshenvendelser til klyngen og ha oversikt over pågående forskning. Motorkommunen må også ha kapasitet og ønske om å inngå i en regional samarbeidsstruktur med vertskapskommunen og øvrige kommuneklynger i regionen.

Motorkommunene og kommuneklyngene samarbeider operativt med universitets- og høgskolesektoren, med instituttsektoren samt andre relevante kunnskapsaktører og samarbeidspartnere.  Et godt etablert og velfungerende lokalt nivå er en suksessfaktor for å lykkes med KSF strukturen.  Foreløpig er det knappe ressurser til frikjøp av personellressurser eller annen finansiering av motorkommuner. KS vil, basert på den statlige finansieringen, i 2024 og 2025 tildele såkornmidler til stimulering til klyngedannelser i oppstartsfasen.  Dette vil skje i nær dialog med KSF regionalt ved vertskapskommunene.

KS jobber for at rammene på sikt vil gi rom også for god støtte til motorkommunenes viktige arbeid, som uten slik støtte i dagens kommunaløkonomiske virkelighet vil være krevende å få til.

Et regionalt, koordinerende nivå, hvor en vertskapskommune tar på seg rollen med å være pådriver for etableringer og koordinering av kommuneklyngene og følge opp motorkommunene i regionen. Vertskapskommunen samarbeider også strategisk med det nasjonale KSF-nivået i KS.  

For å kunne bli vertskapskommune må kommunen ha forutsetninger for å påta seg et større regionalt ansvar, gjerne med egen prioritert forskningsaktivitet og kompetansemiljø som gir synergier med KSF-arbeidet. Det bør være minst et universitet, høgskole og/eller forskningsinstitutt i kommunen. Kommuner som påtar seg vertskapskommuneansvar forutsettes å ha dette minst ut 2026.  

I KSF strukturen består den regionale inndelingen av sju KSF regioner.

Et nasjonalt nivå, organisert og ledet av KS sentralt, er det strategisk samordnede pådriver-nivået som sikrer helheten i arbeidet.  KSF nasjonalt skal videreutvikle KSF i hele landet, i samarbeid med vertskapskommunene, og har ansvar for at arbeidet bidrar til å oppfylle de strategiske målsettingene og formålet med etableringen. KS skal gjennom sin rolle som utviklingspartner, arbeidsgiverorganisasjon og interessepolitisk aktør sikre at KSF inngår i en helhet.  

- Vi opplever stor interesse og engasjement for etableringen av KSF i kommunal sektor. Det har derfor vært viktig for KS å få på plass det regionale nivået med vertskapskommuner for å kunne jobbe videre med etableringen av kommuneklynger, sier Monica Fossnes Petersson, avdelingsdirektør innsikt og innovasjon i KS.  

KSF regioner med vertskapskommuner

Inndelingen i KSF-regioner er gjort ut fra hvor det er naturlig med tanke på samarbeid mellom universitet og høgskoler, samt andre kompetansemiljøer. Det er også skjelet noe til KS regioninndeling, da KS’ regioner og KSF-regioner også inngår i naturlig samarbeid.

Slik er inndelingen:

KSF Vest (Rogaland og Vestland) med Bergen kommune som vertskapskommune

KSF Midt (Møre og Romsdal samt Trøndelag) med Trondheim kommune som vertskapskommune

KSF Nord (Finnmark, Troms og Nordland) med Bodø kommune som vertskapskommune

KSF Innlandet med Gjøvik kommune som vertskapskommune

KSF Øst (Akershus og Østfold) med Lillestrøm kommune som vertskapskommune

KSF Sør-Øst (Telemark, Vestfold og Buskerud) med Drammen kommune som vertskapskommune

KSF Sør (Agder) med Kristiansand kommune som vertskapskommune

I dialog med Oslo kommune og KSF regionene vil KS avklare innlemmingen av Oslo i KSF-strukturen. 

Hvis ønskelig kan rollen som vertskapskommune rullere. De kommunene som nå påtar seg rollen, er likevel forpliktet til å inneha rollen minst ut 2026.

KSF skal styrke

  • kommunenes arbeid med identifisering, samordning og prioritering av egne kunnskapsbehov  
  • arbeidet for mer kommunerelevant forskning 
  • spredning, vurdering og bruk av forsknings- og innovasjonsresultater i kommunene 
  • arbeidet for gode rammebetingelser for forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunene 
  • mer praksisnære utdanningstilbud gjennom tett kobling mellom universitets og høgskoler, instituttsektoren og kommuner 

Forholdet til UH- og instituttsektoren 

Høy endringstakt i samfunnet innebærer behov for at det forskes mer med og i kommunene, og at forskning og innovasjon faktisk fører til varig endring i måten å jobbe på. Det må utarbeides kommunerelevante problemstillinger for forskning. For å lykkes med dette må ansatte i kommunene tilføres kunnskap om forsknings- og innovasjonsprosesser.  Samarbeid med universitet, høgskoler, forskningsinstitutt og andre kompetansemiljøer er viktig for å realiseres kommunenes forsknings- og innovasjonsbehov. Dette vil bidra til at ny kunnskap raskere kan omsettes til konkrete, bærekraftige, løsninger. 

På nasjonalt nivå vil KS søke samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren på samme nivå, det vil si Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Universitets- og høgskolerådet (UHR), Forskningsrådet, departement, og direktorat, og andre relevante aktører.  Nå under etableringen med fokus på bærekraftige helse- og omsorgstjenester er eksempelvis Folkehelseinstituttet en naturlig og viktig samarbeidspartner.

Regionalt skal vertskapskommuner etablere samarbeid med det enkelte universitet, høgskole eller institutt. Utvikling av forskningsmuligheter basert på kommuneklyngenes prioriterte behov, skjer i dialog med de regionale UHI-aktørene, men forskningssamarbeid kan også skje på tvers av regiongrensene. Sist, men ikke minst, er det i kommunene at forskningen og kunnskapsutviklingen faktisk skjer. 

KSF i relasjon til andre aktører 

For at KSF som landsdekkende samarbeidsstruktur skal gi ønskede effekter er det behov for å samarbeide bredt med aktører både på statlig, regionalt og lokalt nivå.  Det er nødvendig å sikre langsiktig finansiering av KSF-strukturen lokalt og regionalt, og øke takten på forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i og med kommunene. Det er gitt statlige føringer både til Norges forskningsråd, som KS har hatt en samarbeidsavtale med siden 2019, og til Folkehelseinstituttet (FHI) om samarbeid med KS/KSF nasjonalt.  

Prinsipper for opptrapping og finansiering av KSF

Etablering av KSF som en landsdekkende samarbeidsstruktur innen 2028 bygges på følgende åtte prinsipper: 

1. Parallell oppbygging 
Det første trinnet i en landsdekkende etablering av KSF-strukturen er en         parallell oppbygging i samtlige sju KSF-regioner fra 2024.  

2. Gradvis utvikling i tråd med kommunene kunnskapsbehov
I perioden 2024-2028 skal KSF prioritere behovet for forskning og kunnskapsutvikling for å bidra til bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester.

3. Forutsigbar finansiering av de regionale vertskapskommunene
KS bidrar med finansiering av det nasjonale KSF-arbeidet gjennom egne FoU-midler. Den statlige finansieringen, forvaltet av KS, finansierer oppbyggingen av KSF strukturen i perioden 2024-2028 med blant annet en koordinatorstilling i den regionale vertskapskommunen i hver av de sju KSF-regionene. Forutsetning for det årlige tilskuddet, forvaltet av KS, baseres på finansiering over statsbudsjettet og beskrives nærmere gjennom tildelingsbrev til vertskapskommunene. For 2024/2025 vurderes tilskuddet fra KS individuelt for den enkelte KSF region ut fra status for etableringen.

4. Felles grunnstruktur for kommuneklynger
Kommuneklynger etableres som avtalefestede samarbeid mellom kommuner. Et klyngesamarbeid består som en hovedregel av minimum fem kommuner. En klynge kan velge å etablere underklynger basert på faglige interessefellesskap. 

I hver klynge har en av kommunene rollen som motorkommune, og er vertskap for klyngekoordinatoren. Motorkommunen kan pekes ut av kommuneklyngen. Alternativt kan regional koordinator eller KS regionalt bidra til å identifisere motorkommune.

5. Ivareta lokale forutsetninger
Regional og lokal oppbygging skjer med utgangspunkt i lokale forutsetninger, gjennom mobilisering av kommuner og interkommunale samarbeid og nettverk, akademiske institusjoner og andre relevante kompetansemiljøer i regionen. Ivaretakelse av lokale forutsetninger må likevel ikke føre til en innlåsningseffekt, slik at hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner på tvers av regionene hemmes.  

6. Rollene som motorkommune
Dersom motorkommunen for en kommuneklynge ønsker det, kan rollen overtas av en annen kommune i klyngen.  

7. Behovsrettet påvirkning og tilpasning av virkemidler
KS jobber for å finne en bærekraftig finansiering av motorkommunenes og vertskapskommunes roller, og er i dialog med Forskningsrådet og andre deler av virkemiddelapparatet om dette. Målet er å sette finansiering bedre i system i en modell som kombinerer ulike virkemidler. KS vil vektlegge utvikling av virkemidler som gir kommunene en likeverdig rolle overfor UH- og instituttsektoren.

8. Evaluering
For å følge med på at mål og effekter realiseres, skal KS legge grunnlag for underveis- og sluttevaluering i etableringsperioden, samt ha halvårlig dialog med KSF regionene.

Hva skjer akkurat nå? 

I samarbeid med de aktuelle kommunene planlegger nå KS for oppstart av de nye KSF regionene. Det kortsiktige målet videre, for 2025, er at det skal dannes minst en kommuneklynge med motorkommune per region.

Midlene til KSF-strukturen over statsbudsjettet skal først og fremst gå til å finansiere koordinatorer i vertskapskommunene. For 2024 og 2025 legger KS, gjennom den statlige finansieringen, imidlertid også opp til tildeling av noe såkornmidler til stimulering av klyngedannelse med en motorkommune i spissen. Fordeling av såkornmidler skjer i nær dialog med KSF regionene og KS’ regionkontor.

KS oppfordrer kommuner som naturlig samarbeider om å danne klynger og velge en motorkommune. Koordinator i den regionale vertskapskommunen skal mobilisere kommuner til å danne klynger og hjelpe motorkommunen i gang. Inntil koordinatorene er på plass kan kommunene også kontakte KS ved behov for veiledning.