Publisert: 16.02.2023
Det er bred enighet i kommunesektoren om at digitalisering og smart bruk av teknologi er sentrale virkemidler for å heve pasientsikkerheten, sikre bedre samhandling, få økt kapasitet, og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på at «teknologiske og digitale løsninger som vurderes innført fører til besparelser knyttet til personellbehov og til færre ansatte», men hva betyr det for kostnadsutviklingen innen digitalisering av den kommunal helse og omsorgstjenesten?
Hovedfunn
Rapporten viser at kommunene opplever at det er krevende å få frigjort tid i tjenesten til å innføre nye e-helseløsninger. I tillegg er budsjettmidler for å kjøpe fri årsverk i tjenesten ofte ikke nok. Noen kommuner peker også på behov for ildsjeler i tjenesten, som brenner for nye arbeidsformer og ny teknologi som en viktig forutsetning.
I tillegg peker rapporten på finansielle utfordringer, som antagelig vil bli forsterket etter som flere e-helseløsninger tas i bruk, og driftskostnadene øker. Utfordringen forsterkes av at innføringen av e-helse ikke nødvendigvis frigjør budsjettmessige ressurser i kommunene.
Scenarior for e-helse
Må forvente en dobling av kostnadene
Kartleggingen viser at norske kommuner totalt hadde kostnader knyttet til e-helse på om lag 4,5 milliarder kroner i 2021. Dette tilsvarer omtrent 2,6 prosent av kommunenes kostnader til helse- og omsorg.
Beregningene som er gjort tilsier at dagens kostnadsnivå vil mer enn dobles frem til 2050. Da er det viktig at kommunene settes i stand til å finansiere en kostnadsøkning, gjennom å legge til rette både for finansieringsmodeller og muligheten for å realisere reelle gevinster i kommunenes arbeid med digitalisering av sektoren. I rapporten blir det foreslått at finansiering enten kan skje ved at kommunene tilføres friske midler, eller ved at kommunene selv realiserer økonomiske gevinster som minst tilsvarer kostnaden ved e-helseløsningen.
Liten kjennskap til hva det koster
Et annet funn fra arbeidet viser at mange kommuner har lav bevissthet knyttet til hva e-helse faktisk koster.
Rapporten anbefaler en metode for hvordan kostnader knyttet til e-helse bør kartlegges i kommunene. De kommunene som har deltatt i kartleggingen oppgir at det er en del arbeid, men også at de har fått en mye større bevissthet om sine faktiske kostnader på feltet.
En utvikling der e-helseløsninger skal benyttes av flere aktører, noe som vil kunne være tilfelle for eksempel med en del løsninger for digital hjemmeoppfølging, vil også kreve at det finnes gode samfinansieringsmodeller.
Kartlegging av kostnader for e-helse
Metode for kostnadsanalyse
Hensikten med gjennomgangen har vært å kartlegge nivået på kommunale kostnader knyttet til e-helse og utvikle forslag til et standardisert metodeverk for innhenting og analyse av kostnader.
I tillegg er det gitt en beskrivelse av sannsynlige scenarier for hvordan kommunesektoren kan nå målene i én innbygger – en journal innenfor rammene av felles plan og rammeverk. Spesielt knyttet til hva som er realistiske teknologiske alternativer til å benytte seg av fellesløsninger, herunder Felles kommunal Journal og Helseplattformen.
