Kollektivtransport i omstilling - hvordan oppnå nullvekstmålet?

På oppdrag for KS har Asplan Viak/Urbanet analyse vurdert hvordan en samlet virkemiddelbruk kan utvikles for å nå Stortingets nullvekstmål for personbiltransporten. Målet er å utvikle strategier for et mer sosialt, klimavennlig og økonomisk bærekraftig mobilitetstilbud innenfor de endrede rammebetingelsene for kollektivtransporten etter korona. Rapporten ble lagt fram under et webinar. Du kan se et opptak her. Medvirkende er Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør i KS, Bård Norheim, forsker, Asplan Viak og Mette Gundersen, statssekretær, Ap, Samferdselsdepartementet.

Kollektivtransporten har de siste to årene vært er under sterkt press, med sviktende inntekter og endrede reisevaner. Mange har sluttet å reise med kollektivtrafikk som følge av anbefalte smittevernråd og ønske om å unngå trengsel. Etter at restriksjonene ble fjernet har likevel ikke kollektivtrafikken tatt seg opp igjen til nivået fra 2019. Et godt utviklet kollektivtilbud en samtidig en forutsetning for å unngå kø, kork og kaos.

Rapporten gir et oppdatert og faglig grunnlag forut for etablering av en ny «normalsituasjon» som bidrar til økt andel grønn mobilitet på bekostning av personbiltransport.  Den gir også forslag til aktuelle tiltak og virkemidler i byvekstavtalene.

Hovedfunn

For kollektivtransporten er det to hovedutfordringer som peker seg ut: behovet for økonomisk forutsigbarhet og behovet for en felles strategi i omstilling av kollektivtransporten.

• Vi må forholde oss til varig endrede reisevaner: Koronapandemien har endret folks reisevaner både på kort og lang sikt, både ved økt bruk av hjemmekontor og økt motstand mot trengsel på kollektivtransporten. Det er ikke noe mål å få flere syklister og gående tilbake på kollektivtransporten, men det er et mål å utvikle et konkurransedyktig kollektivtilbud i byene slik at folk velger kollektivtransport fremfor bil.
• Vi må omstille oss: For å hente tilbake og øke andelen grønn mobilitet – og unngå mer kø i trafikken – må både fylkeskommunene og kollektivselskapene tilby et kollektivtilbud som er tilpasset ny etterspørsel og nye reisevaner der vi får flere av og til-brukerne og flere som reiser utenfor rushtid.
• Økende elbilandel svekker kollektivtransporten og gir økt bilbruk
  • Det er bra at vi har en nasjonal elbilpolitikk som får så mange til å velge elbil. Den økende elbilandelen gjør det samtidig vanskeligere å nå nullvekstmålet i personbiltransporten.

• Oppgavene må løses i felleskap: Staten, fylkeskommunene og kommunene må løse oppgavene i felleskap gjennom en omforent strategi i omstilling av kollektivtransporten.
  • Utfordringene for fremtidens kollektivtransport vil være å hente inn inntektstapet, møte et marked med flere av og til-brukere, ha større fokus på trengsel og kapasitet i transportsystemet, og være et konkurransedyktig alternativ til bilen i de største byområdene.

• Omstilling tar tid: Det er samtidig viktig at både staten, fylkeskommunene og ikke minst kollektivselskapene får mulighet til å omstille seg.
• Fra kompensasjon til omstillingsmidler: For å unngå en negativ inntektsspiral som følge av passasjernedgangen, trenger kollektivtransporten økonomisk forutsigbarhet i form av omstillingsmidler. Omstillingen etter korona gjør det nødvendig at staten stiller opp med økte midler for å unngå en negativ inntektsspiral, samtidig som staten må være sikker på at midlene bidrar til nullvekst i biltrafikken.

Mest kostnadseffektivt å satse kollektivt

I en situasjon med økt konkurranse om offentlige midler vil det være enda viktigere å dokumentere den samfunnsøkonomiske gevinsten av kollektivsatsingen og premiere byer som utvikler mer helhetlige og effektive transportløsninger, på tvers av transportformene. Samtidig er det viktig å bygge økonomiske broer mellom de ulike forvaltningsnivåene, slik at man unngår å velte kostnadene eller belastningen ved å gjennomføre tiltakene over på andre aktører. Dette er særlig viktig for kollektivtransporten, men vil gjelde for alle aktører. Målet må være å utvikle modeller som alle er tjent med, det vil si at nytten er større enn kostnaden for de som sitter med forvaltningsansvar.

Kontroversielle tiltak

Mange kostnadseffektive tiltak kan være kontroversielle og vanskelig å gjennomføre, mens utelukkende positive virkemidler for å lokke trafikantene tilbake er mest kostnadskrevende. På lang sikt er det viktig å utvikle modeller som også bidrar til omdisponering av ressursene og mer kostnadseffektive løsninger, selv om det på kort sikt kan skape støy fra de som føler seg omprioritert.

Podkast fra KS om rapporten