Hvilke samfunnsverdier skapes av et sterkt kulturliv?

En rapport uført av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av KS viser at ved å basere seg på forskning om betydningen av kultur for blant annet folkehelse, utdanning og økonomisk verdiskaping, kan man sette innsatsen på kulturfeltet inn i en større sammenheng.

Rapporten lanseres på et webinar 25.11 kl 14. Se det her. 

Noen av utfordringene vi står foran er knyttet til en aldrende befolkning, for høyt innslag av psykisk uhelse hos yngre, utenforskap og marginalisering, integrering og klimaendringer. Gjennomgangen av forskningen viser at kulturfeltet enten man er utøver, tilskuer eller engasjert på annen måte, kan bidra positivt til å håndtere mange av disse utfordringene. Forskerne mener at det er sannsynlig at mange av de offentlige kulturtiltakene både er samfunnsøkonomisk lønnsomme og kostnadseffektive. Utfordringen er likevel at nytten eller kostnadene ikke synes på kommunens budsjett, men merkes hos den enkelte eller hos andre samfunnsaktører.

Positiv påvirkning

Kommunesektoren har fire roller: Som demokratisk aktør, leverandør av tjenester til befolkningen, myndighetsutøver og arbeid med samfunnsutvikling. Kultur er en viktig oppgave for kommunene og fylkeskommunene innenfor alle de fire rollene. Rapporten viser at på et gruppe- eller samfunnsnivå skaper deltakelse i kulturelle aktiviteter muligheter for møter, samvær og dialog. Begge disse «kanalene» spiller over i positive samfunnseffekter, for eksempel i form av friskere befolkning og redusert risiko for utenforskap, og kan gjennom dette gi store samfunnsøkonomiske effekter.

Kunnskapsoppsummering

Rapporten som er en kunnskapsoppsummering, viser at effekter griper inn i, og blir påvirket av, en lang rekke samfunnsområder, kanskje spesielt dem det er knyttet store utfordringer til. Dette taler for at det er viktig å inkludere kultur i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det vises til at nytten av kultur er langt større enn hva som tilfaller den enkelte. FoUen peker på at en reduksjon i offentlige utgifter til kultur kan gi en kortsiktig besparelse, men medfører en større samfunnsøkonomisk kostnad på lengre sikt. Det er også viktig at  kulturfeltet omtales i det kommunale planarbeidet på en måte hvor sektorer ses i sammenheng.

Eksempler på samfunnseffekter

Samfunnsøkonomisk analyse viser til flere studier der kultur har en positiv effekt, blant annet:

• Flere forskningsprosjekter tyder på at kulturelle aktiviteter er gode arenaer for å treffes, bli kjent og få forståelse for hverandre
• Deltakelse i kulturelle aktiviteter kan føre til mindre problemadferd blant unge, og dermed redusere risikoen for utenforskap
• Kultur tilbyr en arena for frivillighet som bidrar til glede og samhold, men også til brobygging, integrering og forhindring av utenforskap
• Kultur og frivillighet er viktig for lykkenivået og livskvaliteten i et samfunn, og er trolig viktige faktorer til at de nordiske landene har høy livskvalitet
• Å delta i kulturelle aktiviteter gir økt sannsynlighet for å være frivillig, stemme ved valg, gi donasjoner og redusere hatkriminalitet.

Målt i rene kroner, altså økonomisk verdi, finner ikke forskerne at kulturen i seg selv gir stor avkastning for lokalt næringsliv, har større ringvirkninger for innovasjon, men har størst ringvirkning for de arrangementene der det kommer mange tilreisende.

For kulturbygg er ofte signalverdien og symbolverdien større enn den rent kvantifiserbare effekten som for eksempel antall besøkende, omsetning etc.  Selve tilgjengeliggjøringen av en fysisk plass er imidlertid viktig. For å realisere de sosiale verdiene, som identitet og tilhørighet, må det finnes fysiske arenaer hvor folk faktisk kan møtes – og kulturhus kan spille en viktig rolle for dette.

Forskning viser at investeringer i norske kulturhus ikke har gjort norske kommuner mer vellykkede og attraktive i form av å tiltrekke seg nye innbyggere, men at nytten heller ligger i at de tilbyr arenaer for kulturell og sosial utvikling. For fysisk verdi oppsummeres dette i rapporten som:

• Investeringer i norske kulturhus ikke har gjort norske kommuner mer vellykkede og attraktive i form av å tiltrekke seg nye innbyggere, men at nytten heller ligger i at de tilbyr arenaer for kulturell og sosial utvikling.
• Noen kulturbygg, som Operaen i Oslo, kan fungere som lokale eller nasjonale landemerker og dermed styrke identiteten.
• Byutvikling som bruker både kulturelle uttrykk og kulturminner kan ha positive effekter, og arktiktur kan brukes for å utvikle stedskvaliteter som fremmer sosial interaksjon og trygghet.
• Kultur kan påvirke tilflyttingen til et sted, og det er identifisert en positiv sammenheng mellom hvor mye en kommune satser på kultur og utdanningsnivået hos innbyggerne

Forankre i overordnet planverk

Rapporten peker på en stor bredde i samfunnseffekter som et resultat av kulturvirksomhet. Dette understreker potensialet i å implementere kultur sterkere i arbeidet med tverrsektorielle utfordringer. Rapporten viser til at det å etablere egne kulturplaner kan bidra til å øke statusen for kultursektoren, men en risikerer også en silotenking dersom ikke kultur tas inn i andre sektorplaner og andre sektorer gjenspeiles i kulturplanen. Dette understøtter KS sitt poeng med at det viktigste stedet å forankre kulturfeltet er i overordnet planverk hvor sektorer ses i sammenheng.