Hvem er lærerne uten lærerutdanning?

Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra KS analysert hvor mange lærere i grunnskole og videregående opplæring som ikke har en av de vanlige lærerutdanningene og hva som kjennetegner dem.

Les hele rapporten her

Prosjektet er en del av KS’ tiltak for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere og annet personell i laget rundt barn og unge.

Regjeringen, KS, lærer- og elevorganisasjoner har gått sammen om en felles strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket. I den sammenheng er det viktig å vite mer om kompetansen til lærerne uten lærerutdanning, slik at kommuner kan øke deres kompetanse og bidra til at flere får lærerutdanning.

Ulik statistikk

Både Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) lager statistikk om lærere og deres kompetanse. SØF har tidligere utarbeidet en rapport på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som beskriver ulikheter i disse lærerstatistikkene.

Det var likevel behov for mer kunnskap, særlig om gruppen «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk, som tidligere har skapt debatt. Det har SØF nå gjort ved å analysere individdata fra SSB og KS’ PAI-register med opplysninger om alle ansatte i kommunesektoren.

Analysen gir en bedre forståelse av forskjeller mellom statistikkene, og ny kunnskap om ansatte lærere som ikke fyller opplæringslovens kompetansekrav eller som ikke har «fullført lærerutdanning».

I 2021 var 13 prosent av lærerne kategorisert «uten pedagogisk utdanning» i SSBs statistikk, mens like mange hadde «annen pedagogisk utdanning» enn ordinær lærerutdanning. Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk måler hvor mange lærere som fyller opplæringslovens kompetansekrav ved starten av skoleåret, som er om lag 95 prosent. PAI-registeret viser også at omlag 5 prosent av lærerne ikke fyller kompetansekravene i opplæringsloven.

Sentrale funn i rapporten

SØF-rapporten viser kort oppsummert at mange av lærerne som ikke har lærerutdanning, og som heller ikke fyller opplæringslovens kompetansekrav på andre måter, har både pedagogisk og faglig kompetanse. De har relevante kvalifikasjoner.

Sentrale funn i rapporten:

• Grunnskolelærere som er ansatt i stilling uten godkjent utdanning (PAI) eller uten lærerutdanning (SSB) har en løsere tilknytning til skolene/arbeidslivet enn lærere med godkjent utdanning/lærerutdanning. De har lavere stillingsprosent, ansiennitet og færre er fast ansatt. Dette indikerer at grunnskolelærere uten godkjent utdanning i stor grad er vikarer og midlertidig ansatte.
• Lærere uten lærerutdanning (SSB) i videregående opplæring har i større grad fast ansettelse og høyere stillingsprosent. De har solid fagutdanning og finnes særlig på tekniske yrkesfag som IT, byggfag og lignende.
• Halvparten av lærerne som er ansatt uten godkjent utdanning (PAI) er i gang med lærerutdanning.
• Mange lærere med utdanning før 2000 er ansatt som adjunkt og lektor, men er oppført «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk. En sannsynlig forklaring på dette er mangelfull rapportering i SSBs registre før 1999.
• Mange lærere med utdanning fra utlandet er oppført «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk. Utdanningsinformasjonen i SSB-statistikken er upresis for disse lærerne.
• Skolene/skoleeier har mulighet til å ansette lærere med «tilsvarende» pedagogisk kompetanse. Lærere med mye pedagogisk utdanning er i en del tilfeller ansatt som adjunkt/lektor.