Publisert: 18.01.2024
FoU prosjektet fylkeskommunen som planfaglig veileder har blitt gjennomført i perioden 2021 til 2023. Prosjektet har hatt som målsetting å klargjøre og styrke fylkeskommunens veiledning i planlegging og bidra til å utvikle effektive og velfungerende plansystem for kommunene uavhengig av kommunestørrelse. Mange og økende statlige forventninger og krav til planleggingen bidrar til å gjøre det krevende for kommunene å ha et velfungerende plansystem. Flere kommuner har begrensede planressurser. Ambisjonene for prosjektet har blant annet vært å bidra til bedre og mer effektiv samhandling mellom regionale myndigheter og kommunene.
Asplan Viak, Oslo Met: Fylkeskommunen som planfaglig veileder
Styrke plankompetansen
Fylkeskommunene selv oppgir at det et behov for å styrke den planfaglige kompetansen i avdelinger i fylkeskommunen utenfor avdeling for regional og kommunal planlegging. Bedre samordning internt vektlegges også. De to rollene som veileder og myndighetsutøver bør skilles tydeligere.
Kommunenes behov
En spørreundersøkelse til samtlige kommuner viser at det er størst behov for planfaglig veiledning innenfor arealplantema som konsekvensutredning, kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner.
Det er størst behov for veiledning fra fylkeskommunen innenfor kulturminnevern, samferdsel, klimakutt og klimatilpasning. Kulturminnevern og samferdsel er fagområdene som fylkeskommunene har sterke kompetansemiljøer innenfor og er myndighet etter sektorlov, noe også kommunene vektlegger.
Halvparten av respondentene fra kommunene svarte at det er utfordringer knyttet til skillet mellom fylkeskommunens planfaglige veiledning og fylkeskommunens myndighetsutøvelse.
Statsforvalterens juridiske kompetanse oppleves som mer relevant enn fylkeskommunens juridiske kompetanse og dermed kilde for kommunal veiledning.
Betydningen av samfunnsdelen
Kommunenes samfunns-, areal- og økonomiplanlegging skal være et verktøy for folkevalgt styring og for oppgaveløsning i kommunen. I et velfungerende kommunalt plansystem er kommuneplanens samfunnsdel et styringsverktøy for det nye kommunestyret i hver valgperiode. Den gir prioritering i form av tydelig retning og følges opp i økonomiplanen og annet arbeid i kommuneorganisasjonen.
Kommunene etterlyser mer bearbeidede innspill om hva fylkeskommunen og statsforvalter mener er konkrete utviklingstrekk innenfor samfunn, areal, tjenesteområder og økonomi som kommunen bør være særlig oppmerksom på når samfunnsdelen tas opp til diskusjon.
Det betyr ikke at kommunen skal overstyres på valg av hovedmål eller satsingsområder, men at kommunestyret skal få et best mulig beslutningsunderlag når samfunnsdelen sluttbehandles.
Anbefalinger
- Samfunnsplanleggingen trenger tydelig kobling til valgperiodene
For at kommuneplanens samfunnsdel skal fungere som politisk styringsverktøy må den drøftes politisk tidlig i valgperiodene. Det må være en reell politisk debatt om samfunnsdelen skal videreføres som den er eller revideres og bør skje i det første året for nytt kommunestyre. Dette er viktig for at kommunestyrets politikk skal kobles til økonomiplan i år 2 av valgperioden.
- Samspillet mellom politikk og administrasjon i strategiske planprosesser må styrkes
Samspillet mellom politikk og administrasjon knyttet til samfunnsdelen bør vies særskilt oppmerksomhet. Administrasjonen må tilrettelegger for reelle politiske drøftinger, med utgangspunkt i kommunens situasjon og utviklingstrekk, nasjonale og regionale føringer.
Det kan eksempelvis gjennomføres politiske verksteder for å utvikle innholdet i samfunnsdelen.
- Et komplisert regelverk for samfunnsplanleggingen må forenkles
Et komplisert regelverk lite tilpasset samfunnsplanlegging er også en del av denne utfordringen. Kravet om planstrategi (innen ett år etter valget) og planprogram for samfunnsdelen vanskeliggjør effektive prosesser for samfunnsdelen tidlig i valgperioden. I tillegg har folkevalgte og andre vanskeligheter med å skille planstrategi, planprogram og samfunnsdel fra hverandre. Begrepet «planstrategi» er i seg selv vanskelig, og står i kontrast til språkloven fra 2022 som lovfester kravet om klart språk.
- Årlig planvurdering?
Det kan også reises spørsmål ved når og hvordan øvrige planbehov bør fastsettes. I dag er det en anbefaling i loven om at planstrategien bør omfatte en vurdering av kommunens planbehov for perioden. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig å definere samlet planbehov før ny samfunnsdel er vedtatt og om ikke planbehovet heller bør være en årlig vurdering knyttet til økonomiplanen.
Viktig oppfølging i 2024
Fylkeskommunene skal drøfte hvordan de skal jobbe videre med utvikling av rollen som planfaglig veileder. Her skal det drøftes oppretting av eget nettverk og kompetanseutvikling.
Forenkling av regelverket knyttet til samfunnsplanleggingen blir tema på kommuneplankonferansen i februar 2024, der det vil legges frem konkrete forslag til regelverksendringer.
