Skreddersydd måling av gevinster

Som førstemann ut i Norge har KS laget en veiledning til hvordan kommuner og fylkeskommuner kan måle effekter av kommunesammenslåinger.

- Det grundige faglige og metodiske arbeidet som nå er gjort, gjør at vi kan gå rett inn i de viktige diskusjonene, i stedet for å bruke tid på å utvikle og bygge et faglig rammeverk for arbeidet, sier Herheim.

Hvordan måle gevinstene?

Når kommuner eller fylkeskommuner blir slått sammen, er målet at det skal gi gevinster. Det skal lønne seg, og håpet er at tjenestene, økonomien og samfunnsutviklingen skal høste frukter. Men hvordan måler vi egentlig effektene? Hvordan kan kommunesektoren finne ut om målene nås? Ved hjelp av KS' splitter nye indikatorsett og nullpunktsmåling!  

- Vi viser hvordan de skal lage nullpunktsmålinger som beskriver dagens situasjon, planlegge hvilke endringer de må gjøre for å nå målene, og anbefaler hvordan de tester om målene blir nådd. Kort sagt innføring i gevinstrealisering, forteller Une Tangen i KS.

Les veilederen her (pdf)

Skreddersydd for kommunesektoren

Det finnes mange verktøy for å måle gevinster, men ingen som er spesialtilpasset kommunesektorens spesielle behov i forbindelse med sammenslåinger. Derfor er det skreddersydde verktøyet fra KS etterlengtet.

- Vi har brukt eksisterende metodikk for gevinstrealisering og tilpasset den spesielt til kommunesammenslåing, forteller Tangen.

Målet har vært å gi kommunesektoren et felles verktøy for å sette opp og gjennomføre planer for gevinstrealisering og for å måle gevinster.

- Vi beskriver hvordan de kan måle gevinster innenfor seks områder. I indikatorsettet peker vi på hvilke indikatorer som er de mest relevante å følge med på for å måle om endringene gir gevinst. Det finnes enormt mange indikatorer for å måle utvikling over tid. Vi har derfor forenklet den jobben for dem, og peker på de indikatorene vi tror best kan måle effekter av sammenslåingene, sier Tangen.

Et nyttig verktøy for kommunene

- Dette er et nyttig verktøy for å sikre oss god styringsinformasjon. Vi kan lettere se om vedtatte strategier fører til ønsket utvikling. Indikatorsettet og drøftingene rundt hva som er gode og mindre egnede indikatorer, utløser viktige debatter og kunnskapsbygging i organisasjonen men hensyn til hva som driver kostnadene i tjenestene og hva som er gode tjenester, sier Herheim.

Norde Follo kommer til å bruke både indikatorsettet og veiledningen i arbeidet med gevinstrealisering. Rent strategisk kommer det også til nytte.

- Vi vil benytte det for å vise hvilke veivalg og prioriteringer vi må ta får å få gjennomføringskraft bak Fellesnemnda og Kommunestyrenes vedtak om Kommuneplan for Nordre Follo. Blant annet hvordan vi skal arbeide mot å nå FNs bærekraftsmål i arbeidet med strategi- og handlingsplan for Nordre Follo 2020, forklarer Herheim.

Gro Herheim, administrasjonssjef i Nordre Follo kommune. Foto: Jan Walbeck

Kobler på FNs bærekraftmål

I tillegg til veiledningen er det også utviklet et verktøy som inneholder hele settet med indikatorer og kilder. Det gjør det enkelt å hente ut alle indikatorer innenfor et område for en kommune eller fylkeskommune. 

Her finner du verktøyet (excel)

Menon Economics har laget veiledningen og databasen i samarbeid med KS og representanter fra nye Asker kommune, nye Lyngdal kommune, nye Moss kommune, nye Sunnfjord kommune, og nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.

- Vi har også koblet indikatorsettet til FNs bærekraftmål, sier Tangen.

- Vi peker på de mest relevante indikatorene for å oppfylle bærekraftmålene. Mange av kommunene og fylkeskommunene som slår seg sammen ønsker å bruke FNs bærekraftmål som et rammeverk for lokal samfunnsutvikling. Derfor har vi forenklet oppgaven med å måle og følge opp for dem, slik at det skal bli enklere å komme i gang og å gjennomføre.