Publisert: 09.10.2019
Samskaping og dialog med foreldre er viktig i det forebyggende arbeidet mot mobbing
Om prosjektet
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandets sykehus, Kristiansand kommune, Fylkesmannen i Agder og KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge). Den overordnende målsettingen for forskningsprosjektet er å forebygge mobbing i barnehagen gjennom dialog, med hovedfokus på de ansattes ansvar og foreldres involvering.
Mobbing kan starte tidlig, faktisk allerede i barnehagen. Dette har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Nå er et tre år langt forskingsprosjekt som handler om nettopp mobbing i barnehagen og hvordan dette kan forhindres, ferdigstilt.
Prosjektets hovedmål har vært å forebygge mobbing i barnehagen gjennom dialog, med hovedfokus på de ansattes ansvar og foreldres involvering.
Les forskningsrapporten "Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing i barnehagen" (pdf)
Dialog for å forhindre mobbing
- Kommunesektoren må ha og ta et helhetlig ansvar for et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn ved å sette mobbing i barnehagen på dagsorden både som eier og som tilsynsmyndighet. Samskaping og dialog med foreldre er viktig i det forebyggende arbeidet mot mobbing, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.
Et resultat av prosjektet er en gratis digital nettressurs, dialogmodellen.no, som barnehager kan bruke i sitt arbeid mot mobbing. Den er rettet mot barnehageansatte, og skal gjøre dialogarbeidet med foreldre og foresatte både enklere og mer målrettet.
Gå til dialogmodellen.no
Barn helt ned i toårsalder kan mobbe
Dessverre foregår mobbing i barnehagene. Tallene fra nasjonal og internasjonal forskning varierer, men hovedtyngden av resultater fra forskning viser at mellom 6 og 12 prosent av barn i barnehagen blir mobbet.
FoU-prosjektet viser at barn helt ned i toårsalder kan mobbe andre barn. Barn i barnehagealder er ofte klar over sine handlinger, de handler såkalt intensjonelt. De subjektive erfaringene er viktigere enn objektive forhold i situasjonen, og også enkelthendelser kan defineres som mobbing. Mobbing blant jenter er annenledes enn mobbing blant gutter, og krever andre tiltak og annen type oppfølging.
I prosjektet fant forskerne at omtrent 70 prosent av foresatte og nesten 73 prosent av foreldre mener at barn i barnehagen kan mobbe andre barn. I underkant av 40 prosent av de ansatte mener at voksne kan mobbe barn, mens 35 prosent av de foresatte mener det samme.
Skal ikke fordele skyld
Forskerne mener også at mobbing i barnehagen ikke handler om aggressive eller manipulerende barn, men om sosiale prosesser på avveie der følelsene tar ville veier. De er tydelig på at barn involvert i mobbesaker ikke skal deles inn i ofre og utøver. Det skal ikke være snakk om å fordele skyld, men sørge for å gi alle som er rammet god hjelp.
Ulike barnesyn og ulik forståelse av mobbebegrepet kan være utfordrende for dialogen. Når fokuset vris mot skyldspørsmål, stigmatiserende betegnelser og karakteristikker av barn, kan det føre til at dialogen om samarbeid lukkes fordi ansvaret for mobbeepisoder legges til barna.
God dialog avgjør
Kvaliteten på samarbeidet mellom de voksne er avgjørende for at inkluderende fellesskap i barnehagen får gode levekår
Dialogmøter mellom foreldre og barnehage åpner opp samarbeidet, det gir økt forståelse for mobbing og det fører til konkrete inkluderingstiltak i den enkelte barnehage.
- God ledelse på kommune- og barnehagenivå er viktig for å skape trygge og gode barnehagemiljøer for alle barn. Arbeidet mot mobbing og samarbeid med foreldrene bør styrkes i barnehagelærerutdanningen, sier Helgesen.
