Samhandling mellom kommuner og helseforetaket i Møre og Romsdal

På oppdrag fra KS har Møreforskning kartlagt samhandlingen mellom kommuner og helseforetaket i Møre og Romsdal, og kommet med anbefalinger om hvordan samhandlingen kan videreutvikles.

Gjennom datamaterialet finner forskerne et spenningsforhold mellom erkjennelsen av behovet for økte og dedikerte ressurser til samhandling fra kommunal side og skepsisen til å la seg representere av en felles samhandlingsressurs.

Todelt hensikt

Oppdraget kom fra Fylkesstyret i KS Møre og Romsdal. Hensikten med oppdraget var todelt:
1) Å kartlegge behovet for en samhandlingsressurs i samhandlingen mellom kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal og
2) komme med forslag til hvordan en samhandlingsrolle kan se ut og eventuelt hvor den kan lokaliseres, sett opp mot dagens organisering, samt etablering av helsefellesskap.

Forskerne peker på at hovedutfordringene i samarbeidsstrukturen er knyttet til
• Lav likeverdighet - helseforetaket setter agendaen
• Manglende beslutningskraft - ulikt nivå og antall representanter deltar fra partene
• Lav kontinuitet i oppmøte fra begge parter
• Utfordringer med overgangene mellom nivåene i samarbeidsstrukturen

Aktivt sekreteriat

Det største mulighetsrommet for å bedre samhandlingen gjennom økt involvering og medbestemmelse for kommunene ligger i aktiv deltakelse i sekretariat i hele samarbeidsstrukturen. Møreforsking anbefaler at regionrådene er kommunale representanter i samarbeidssekretariatet, som lokale samhandlingskoordinatorer, for sin kommuneregion.

For å unngå konflikt rundt plassering ogtilhørighet av en regional samhandlingskoordinator kan det innføres en rulleringsordning på to år mellom regionrådene. Forskerne anbefaler videre at det gjennomføres en prosess for å avklare utfordringene, strategisk retning og mål i forkant av etablering av Helsefellesskap. Her vises det til positive erfaringer med liknende prosesser i andre fylker.