Publisert: 07.10.2020
Konsulentselskapet PwC har sett på hvilken mulighet kommunesektoren har til å ta ut økonomiske effekter ved en nedjustering av kommunal deflator i et allerede påbegynt budsjettår. Bakgrunnen for prosjektet er at den kommunale deflatoren for 2020 i Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble anslått til 1,4 prosent. Det vil si en nedjustering på hele 1,7 prosentpoeng. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn at lavere pris- og lønnsveksten ville øke kjøpekraften for kommunesektoren med 9,1 milliarder kroner i 2020.
For å beregne denne effekten er det i regjeringens anslag tatt utgangspunkt i sektorens samlede inntekter. Det er flere grunner til at kommunene og fylkeskommunene handlingsrom vil være bundet opp slik at det det ikke vil være mulig å frigjøre midler som følge av en lavere kommunal deflator for alle av sektorens inntekter.
PwC har i rapporten vurdert hvilke inntekter og utgifter som påvirkes helt eller delvis av endret lønns- og prisvekst (deflator), hvilke prismekanismer som gjelder for hvilke inntekter og utgifter, samt hvilke lover og forskrifter som påvirker kommunesektorens handlefrihet knyttet til de enkelte tjenesteområdene. Det er kun endringen i kommunal deflator fra statsbudsjettet 2020 til revidert nasjonalbudsjett i mai 2020 som er vurdert i sammenheng med spørsmålet om økt handlefrihet. Øvrige faktorer som kan påvirke volum i kommunesektorens inntekter og utgifter er holdt utenfor og forutsatt uendret.
FoU-rapporten om redusert kommunal deflator og konsekvenser for kommunesektorenRapporten viser at for følgende inntekter har kommunesektorens ingen handlefrihet til å ta ut effekter av lavere kostnadsvekst. Disse inntektene bør holdes utenfor beregningen av deflatoreffekt (økt kjøpekraft):
Tabell 1 Inntekt Kommune/Fylkeskommune Korreksjon. Milliarder kroner.
Gebyrer |
|
25,8 |
Fylkestannhelsetjenesten |
0,6 |
|
VAR-inntekter |
22,8 |
|
Plan, byggesak, kart og oppmåling |
2,0 |
|
Skolefritidsordning |
0,4 |
|
Overføringer og statlige tilskudd |
|
34,4 |
Særlig ressurskrevende tjenester |
10,8 |
|
Øremerkede tilskudd og refusjoner |
21,2 |
|
Spillemidler |
1,5 |
|
Regionale utviklingsmidler |
0,9 |
|
Rammetilskudd |
|
67,4 |
Tilskudd ikke-kommunale barnehager |
22,0 |
|
NAV (sosiale stønader) |
8,4 |
|
Driftsavtale leger og fysioterapeuter |
3,9 |
|
Kontrakter buss, ferge og båt |
14,0 |
|
Kjøp av kommunale tjenester |
15,0 |
|
Øvrige tilskudd kultur |
1,2 |
|
Tilskudd lærebedrifter |
2,9 |
|
Sum korrigeringer |
|
127,6 |
Dersom beregningsgrunnlaget for kommunesektorens samlede inntekter korrigeres med 127,6 milliarder kroner, vil den korrigerte kjøpekraften bli på 6,9 milliarder kroner. Det er om lag 2,2 milliarder kroner lavere enn beregningene i revidert nasjonalbudsjett på 9,1 milliard kroner. Inntektsgrunnlaget er da justert til 76 prosent av de samlede inntektene. I rapporten konkluderes det med at dette er et mer korrekt grunnlag for beregning av økt kjøpekraft.