Konsulentselskapet PwC har sett på hvilken mulighet kommunesektoren har til å ta ut økonomiske effekter ved en nedjustering av kommunal deflator i et allerede påbegynt budsjettår. Bakgrunnen for prosjektet er at den kommunale deflatoren for 2020 i Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble anslått til 1,4 prosent. Det vil si en nedjustering på hele 1,7 prosentpoeng. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn at lavere pris- og lønnsveksten ville øke kjøpekraften for kommunesektoren med 9,1 milliarder kroner i 2020.

For å beregne denne effekten er det i regjeringens anslag tatt utgangspunkt i sektorens samlede inntekter. Det er flere grunner til at kommunene og fylkeskommunene handlingsrom vil være bundet opp slik at det det ikke vil være mulig å frigjøre midler som følge av en lavere kommunal deflator for alle av sektorens inntekter.

PwC har i rapporten vurdert hvilke inntekter og utgifter som påvirkes helt eller delvis av endret lønns- og prisvekst (deflator), hvilke prismekanismer som gjelder for hvilke inntekter og utgifter, samt hvilke lover og forskrifter som påvirker kommunesektorens handlefrihet knyttet til de enkelte tjenesteområdene. Det er kun endringen i kommunal deflator fra statsbudsjettet 2020 til revidert nasjonalbudsjett i mai 2020 som er vurdert i sammenheng med spørsmålet om økt handlefrihet. Øvrige faktorer som kan påvirke volum i kommunesektorens inntekter og utgifter er holdt utenfor og forutsatt uendret. 

Lenkeblokk Icon FoU-rapporten om redusert kommunal deflator og konsekvenser for kommunesektoren

Rapporten viser at for følgende inntekter har kommunesektorens ingen handlefrihet til å ta ut effekter av lavere kostnadsvekst. Disse inntektene bør holdes utenfor beregningen av deflatoreffekt (økt kjøpekraft):

Tabell 1 Inntekt Kommune/Fylkeskommune Korreksjon. Milliarder kroner.

Gebyrer

 

25,8

Fylkestannhelsetjenesten

0,6

 

VAR-inntekter

22,8

 

Plan, byggesak, kart og oppmåling

2,0

 

Skolefritidsordning

0,4

 

Overføringer og statlige tilskudd 

 

34,4

Særlig ressurskrevende tjenester

10,8

 

Øremerkede tilskudd og refusjoner

21,2

 

Spillemidler

1,5

 

Regionale utviklingsmidler

0,9

 

Rammetilskudd

 

67,4

Tilskudd ikke-kommunale barnehager

22,0

 

NAV (sosiale stønader)

8,4

 

Driftsavtale leger og fysioterapeuter

3,9

 

Kontrakter buss, ferge og båt

14,0

 

Kjøp av kommunale tjenester

15,0

 

Øvrige tilskudd kultur

1,2

 

Tilskudd lærebedrifter

2,9

 

Sum korrigeringer

 

127,6

Dersom beregningsgrunnlaget for ​kommunesektorens samlede inntekter ​korrigeres med 127,6 milliarder kroner, vil den korrigerte kjøpekraften bli på 6,9 milliarder kroner. Det er om lag 2,2 milliarder kroner lavere enn beregningene i revidert nasjonalbudsjett på 9,1 milliard kroner. Inntektsgrunnlaget er da justert til 76 prosent av de samlede inntektene. I rapporten konkluderes det med at dette er et mer korrekt grunnlag for beregning av økt kjøpekraft.