Publisert: 18.11.2020
Partnerskapet i Nav
Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) består av både kommunale og statlige tjenester. Partnerskapet mellom kommune og stat er et av hovedgrepene i Nav-reformen, som skal gi brukerne én dør inn til de offentlige velferdstjenestene. Partnerskapet er lovpålagt, består av statlige og kommunale aktører og er formalisert. Partnerskapet er på tre nivåer: eier, kontor og tjeneste. Det lokale partnerskapet har handlefrihet til å finne løsninger for Nav-kontoret.
Norce og AFI har studert forholdet mellom Nav- kontor, kommunen og fylke/stat. Som følge av partnerskapet har NAV-kontoret to eiere. Lederen ved Nav-kontoret får styringssignaler fra både kommunedirektøren og fylkesdirektøren, og rapporterer tilbake til begge. Ved hjelp av en nasjonal spørreundersøkelse, en kunnskapsoversikt, en casestudie og et aksjonsforskningsprosjekt, har Norce identifisert en modell med 20 utviklingsområder og flere verktøy som vil forbedre mulighetsrommet i partnerskapet. Modellen og verktøyene finnes tilgjengelige her.
FoU-rapport: Mulighetsrommet i Nav-partnerskapet
Pilotnettverk – hensiktsmessig arbeidsform
Pilotnettverket i Agder inkluderte partnerskapet i Nav ved Kvinesdal, Flekkefjord, Farsund, Vennesla, Froland, Arendal, Grimstad, Gjerstad, Bykle, Valle og Bygland. Erfaringene tyder på at en nettverksorganisering er en hensiktsmessig måte å arbeide på tvers av Nav-kontorene på. Forutsetningen for å lykkes er imidlertid at nettverkene ledes stramt og at det utformes klare målsettinger for arbeidet.
Resultatet fra arbeidet i pilotnettverket viser at arbeidsmetoden der partnerskap samles i nettverk fører til bruk av mulighetsrommet for å lede og støtte Nav-kontorenes arbeid. Viktige utfordringer kan imøtekommes i et likestilt partnerskap som samtidig ikke er likeverdig. Det hevdes at Nav-partnerskapet ofte ikke er likeverdig eller jevnbyrdig fordi staten benytter sterkere styringslinjer i en hierarkisk organisasjon. I kommunal sektor er det flere kommunale enheter som skal ledes samtidig og mer ansvar er delegert ut til enhetslederne. Et sentralt verktøy for mer likeverd er en felles virksomhetsplan.
Verktøy for bedre samarbeid
Arbeidet med pilotnettverket utviklet flere verktøy som kan lette samhandlingen og identifisere potensialet for bedre utnyttelse av mulighetsrommet.
En modell utviklet i prosjektet vil brukes som et analyseverktøy for senere utvikling. Modellen identifiser 20 utviklingsområder. Områder man er sterke på kan markeres med ulike fargekoder, eller en kan markere områder som allerede er del av utviklingsplaner. På denne måten kan modellen fungere som en del av prosjektstyringen.
Pilotnettverket utviklet også et felles årshjul. Dette legger premisser for prinsipper for arbeidet i partnerskapene og hvordan mulighetsrommet skal videreutvikles. Felles virksomhetsplan, lederavtale og modellen for mulighetsrommet er sentrale dokumenter i arbeidet. Årshjulet følger også opp aktiviteter knyttet til den politiske styringen av Nav-kontoret fra både statlig og kommunalt hold. Ifølge Norce vil økt bevissthet og kunnskap blant politisk ledelse om Navs utfordringer, tjenestetilbud og rammer bidra til et bedre helhetsbilde og styrke det politiske eierskapet i kommunen.
Mer likeverdig partnerskap
Både ordførere og kommunedirektører oppgir at partnerskapet ved det lokale Nav-kontoret er mer likeverdig nå enn det de gjorde i en tilsvarende undersøkelse fra 2011, selv om over 60 prosent opplever at staten dominerer.
Partnerskapet på eiernivået møtes sjelden og frekvensen har gått ned over tid.
På kontornivå mener forskerne at det er flere områder som kan utvikles videre. De viser til hensikten med Nav-reformen som er at brukerne skal få en helhetlig innsats tilpasset den enkeltes behov. I rapporten hevder forskerne at teamarbeid mellom statlige og kommunal tjenesteområder kan være en indikator på om utviklingen går i riktig retning.
