Kan vi forbedre håndhevingsordningen for skolemiljøsaker?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til fylkesmannen. Fylkesmannen kan vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får det godt og trygt på skolen.

NORCE har på oppdrag fra KS undersøkt hvordan mobbesakene blir håndtert. Målet med prosjektet har vært å kartlegge samhandlingen mellom fylkesmennene og kommunen eller fylkeskommunen i meldte mobbesaker, og å vurdere i hvilken grad nyere mobbeteori påvirker innholdet i tiltakene som fylkesmannen vedtar.

Ny lov krever tiltak

Bakgrunnen for prosjektet er en endring i opplæringsloven. 1. august 2017 ble opplæringslovens kapittel 9 a endret. Det er den delen av skolens lovverk som handler om elevenes skolemiljø. Noe av den mest sentrale i lovendringen er aktivitetsplikten. Den sier at alle som arbeider ved en skole har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Hvis en elev ikke opplever dette, skal aktivitetsplikten sikre at skolen reagerer raskt og riktig for å gi eleven den tryggheten som er lovfestet. Skolen har plikt til å varsle, plikt til å gripe inn og plikt til å sette i gang riktige tiltak.

Når en sak blir meldt til fylkesmannen, er rektor den mest sentrale deltakeren fra kommunen i møtet med fylkesmannen. Dette er utfordrende for kommunene fordi de har det overordnede ansvaret for både elever og ansatte, konkluderer Norce i sin rapport.

Store variasjoner i fylkesmennenes rutiner og praksis

Det er store variasjoner i hvordan mobbesakene blir håndtert av fylkesmennene. I praksis er det ulik tilnærming i fylkesmannsembetenes kommunikasjon med rektor og skoleeier i de forskjellige embetene. Dette er reflektert i både antall kontaktpunkter og formen på kommunikasjonen. Noen embeter har mest oppmerksomhet på dokumentasjon og bruker telefonisk kontakt for å sikre dokumentasjon fra rektor, mens andre embeter tilstreber telefonisk kontakt for drøftinger og møter som også kan omfatte andre enn rektor og skoleeier.

Det er særlig saksbehandlingstiden og frister som gir store utfordringer. Saksbehandlingstid er en sentral faktor for hvordan rektorer opplever kvaliteten i kommunikasjonen. Lang saksbehandlingstid etter innsendt dokumentasjon kan føre til utdatert informasjon og nye runder med innhenting av dokumentasjon. Det er også store variasjoner i hvordan tiltak utredes og hvem de blir rettet mot.

Norce konkluderer med at det er et stort behov for å bygge en lik saksbehandlingsrutine på tvers av embetene, og ikke minst at praktiseringen av denne rutinen må bli lik.

Nyere mobbeteori utfordrer lovverket

Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker utfordres på mange måter av nye mobbeteori. Prosjektet identifiserer fem klare krav som bør innfris for å rette saksbehandlingen etter nyere mobbeteori og sikre god involvering. Norce anbefaler blant annet at tiltakene som skal iverksettes må rettes mot klassemiljø og de sosiale prosesser som foregår i elevgruppen. Det betyr at lærere og medelever i større grad må bli involvert i de tiltak som iverksettes og følges opp.

Norce påpeker også at det er viktig å bruke møteplasser som samler voksne og barn som er sentrale i å forstå og imøtekomme den ene elevens opplevelse av skolemiljøet for utvikling av eventuelle tiltak. Dette inkluderer samarbeid mellom voksne i og utenfor skolen. Det betyr å ha en god dialog, respektere hverandres synspunkter, være åpne og fleksible og alltid fokusere på barnets beste.