Publisert: 30.08.2019
Dette kommer fram i en rapport Nordlandsforskning har utarbeidet på oppdrag fra KS.
Lokaldemokratiet er grunnsteinen i vår samfunnsoppbygging. Gjennom det lokale demokratiet løses lokale saker av lokale folkevalgte som representerer befolkningen, og som er tilgjengelige for innbyggerne.
Nordlandsforskning har gjennomført en analyse av hva som kjennetegner kommuner med et godt lokaldemokrati, og vurdert hvilken betydning politisk organisering har på innbyggernes oppfatninger av;
- pålitelighet
- ansvarlighet
- borgernærhet
- effektivitet
- folkevalgtes rolletrivsel
Last ned hele rapporten her (pdf)
Åpenhet er viktig
Hovedkonklusjonen er at det ikke finnes én enkelt forklaring på hvorfor innbyggere og folkevalgte opplever lokaldemokratiet som godt eller dårlig. Dette samsvarer godt med en tidligere undersøkelse fra 2013. Åpenhet og klare ansvarslinjer oppleves dog som viktige sider ved godt lokaldemokrati. Det samme gjelder inkludering av opposisjonspolitikere.
Individuelle forhold ved innbyggerne er det som har størst betydning for hvor tilfredse de er med lokaldemokratiet. Her er det kjønn, alder, utdanning og botid i kommunen som spiller størst rolle. For politikerne er politisk fartstid og posisjon viktig. Samlet sett er det tydelige forskjeller mellom innbyggernes og de folkevalgtes vurderinger av lokaldemokratiet.
Ta utgangspunkt i lokale forhold
Det finnes ikke universelle forklaringer for hvorfor lokaldemokratiet oppfattes som godt, det må tas utgangspunkt i det lokale utfordringer og behov. Et viktig hovedgrep for å styrke lokaldemokratiet er å sette temaet på dagsorden og finne ut hvor skoen trykker i egen kommune. Således bevisstgjør og forpliktes også kommunens folkevalgte. Det kan aldri gjøres en gang for alle, fordi utvikling av demokratiet må ta hensyn til at lokale omstendigheter er i stadig endring. Nordlandsforskning foreslår noen innretninger som bør ligge til grunn i arbeidet med å styrke lokaldemokratiet:
1) Kunnskapsbaserte tiltak: vite hvor skoen trykker – for hvem.
2) Lokalt kontekstfundament: løsninger må tilpasses lokal kontekst, lokal problemforståelse og lokale behov. Konkrete tiltak må springe ut fra konkrete utfordringer.
3) Informasjon og åpenhetsfokus. Åpenhet en kjerne i lokaldemokratiet som bør gjelde i ulike relasjoner – mellom politikere, administrasjon, innbyggere – og dem imellom
4) Ungdoms- og rekrutteringsfokus bl.a. fordi yngre (og menn) gir lokaldemokratiet lavest skåre, yngre og uerfarne folkevalgte gir noe lavere demokratiskår og en generell politisk rekrutteringsutfordring.
Innbyggermedvirkning
Den kommunale organiseringen har isolert sett begrenset betydning for hvordan lokaldemokratiet vurderes, men noen momenter peker seg likevel ut. Det er for eksempel en viss tendens til at innbyggerne, men ikke de folkevalgte, i kommuner med flere generelle medvirkningstiltak oppfatter kommunen som mer ansvarlig og borgernær.
Ulike politikerroller i ulike kommuner
Kommunepolitikk i små og store kommuner kan arte seg forskjellig. Det preger også politikerrollen. I små kommuner ser det ut til å være større rom for politikere som prioriterer innbyggerkontakt og arbeid for enkeltsaker, mens større kommuner er tilpasset en mer profesjonell politikerrolle der arbeidet begrenses til strategiske hovedlinjer. Ulike oppfatninger om hva en god kommunepolitiker er, kan dermed også ligge bak ulike oppfatninger om hva som kjennetegner et godt lokaldemokrati.
