Publisert: 22.01.2021
Ipsos og advokatfirmaet Lund & Co har identifisert enkelte lovendringer som kan bedre lokale folkevalgtes rettsvern.
I rapporten Hatefulle ytringer og trusler mot lokale folkevalgte er det foretatt en gjennomgang av det rettslige rammeverket og rettspraksis knyttet opp mot hatefulle ytringer og trusler mot lokale folkevalgte.
Oppsummert viser studien bl.a. at:
- Det er svært få saker i rettssystemet som omhandler hatefulle ytringer og trusler mot lokale folkevalgte
- Det er ingen bestemmelser i loven som beskytter lokale folkevalgte særskilt, de er beskyttet av samme bestemmelser som andre innbyggere
- Det er store forskjeller mellom ulike politidistrikter i hvordan anmeldelser håndteres og prioriteres, og hvordan folkevalgte mottas og følges opp
FoU-rapport: Hatefulle ytringer og trusler mot lokale folkevalgte
I tillegg har Ipsos studert historiene til ti lokale folkevalgte som har opplevd å motta trusler og hatefulle ytringer. De har fått innsyn i hendelsene, konsekvensene og utfordringene med hensyn til vern av lokale folkevalgtes integritet, sikkerhet og ytringsfrihet. Flere informanter rundt dem er også intervjuet, blant andre kommunedirektører, kommune- og fylkeskommuneansatte, andre folkevalgte, ledere i lokale partilag, representanter for ulike deler av politiet og lokalpresse.
Anbefalinger
I rapporten anbefales at for at lokale folkevalgte skal bli gitt et rettsvern i kraft av å utøve en rolle for lokaldemokratiet, bør ansvaret for deres sikkerhet, overføres til politiets sikkerhetstjeneste (PST) og lokale folkevalgte innlemmes i straffeloven §§ 115.
Kommunestyrer og fylkesting anbefales å gjøre folkevalgtopplæring obligatorisk og fokusere på tonen i ordskiftet og bruk av sosiale medier.
Forholdet til ytringsfrihet
For at en ytring skal rammes av straffeloven, må den «passe» inn i bestemmelsens ordlyd. I tolkningen skal det også tas hensyn til ytringsfriheten, slik at det ikke tolkes inn et meningsinnhold som ikke med rimelighet kan tillegges ytringen. Folk skal bare dømmes for hva de faktisk ytrer, ikke for hva man tror at de mener. Siden ytringsfriheten står særlig sterkt for politiske ytringer, vil domstolene være mer forsiktige med å tolke inn en trussel eller en hatefull ytring et utsagn som ellers fremstår som et politisk innlegg.
