Kartlagt 19 helsefellesskap – fortsatt en vei å gå

Rapporten ble presentert på en konferanse om helsefellesskap og gode pasientforløp. Se det i opptak her.

KS og regjeringen har en avtale om samarbeid mellom helseforetak og kommuner, såkalte helsefellesskap. Målet er å skape mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester for pasienter som trenger behandling fra både spesialisthelsetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Avtalen ble inngått i 2019 og ble nylig fornyet. Les mer om den nye avtalen på KS' nettsider her. 

For å få kunnskap om status har Rambøll foretatt en utredning som belyser hvor langt de ulike helsefellesskapene har kommet i etableringen, organiseringsformer og hvordan samarbeidet fungerer i praksis.

Avtalen har virket positivt

Avtalen mellom KS og regjeringen har bidratt positivt på samordningen mellom helseforetak og kommunene, i det minste gjennom å styrke forpliktelsen til samordning. Flere ser imidlertid få tegn på samordning i praksis. Flere oppgir at intensjonen om å involvere hverandre i planlegging er tilstede, men at dette fremdeles gjøres i liten grad.

Felles utfordringer, men særskilt i nord

De fleste utfordringer som helsefellesskapene møter er i stor grad de samme i ulike deler av landet. Helsefellesskapene i region Nord skiller seg imidlertid fra de i øvrige regionene. Helsefellesskapene i regionen bærer preg av at de er relativt nyetablerte. Det har tatt tid å få på plass strukturer og avklare formen på samarbeidet. Regionen har store utfordringer knyttet til geografi, demografi og bemanning som vanskeliggjør samordning mellom kommunene og prioritering og forankring av arbeidet i helsefellesskap. 

Etableringer

De aller fleste helsefellesskapene har fått hoved samarbeidsstrukturer på plass. Det er imidlertid ulikt hvor langt de ulike helsefellesskapene har kommet i samarbeidet utover etableringen og hvor mye de faktisk samarbeider. Utredningen har avdekket at noen av helsefellesskapene har brukt lang tid på å rigge organisasjonen, mens andre har allerede satt i gang prosjekter, noen ganger før alle samarbeidsstrukturene var etablert formelt. Omfanget av tidligere samarbeid mellom partene har en betydning for helsefellesskapets fremdrift. Hvor mye partene samarbeider kommer også an på hvordan de prioriter. Kommunenes evne til å organisere seg vært en viktig faktor for fremgangen i helsefellesskapene.

Mangler mandat

Felles sekretariat har en viktig koordinerende rolle for partene og er etablert i samtlige helsefellesskap. Som en del av sekretariatet finnes det i de fleste helsefellesskap et eget kommunalt sekretariat, det vil si én eller flere koordinatorer som har ansvar for å samordne kommuner. Det kommunale sekretariatet er viktig for samarbeidet, og koordinatorene fungerer som bindeledd mellom kommunene og resten av helsefellesskapet, kartlegger behov og formidler informasjon. Det er imidlertid krevende at de kommunale koordinatorene ikke har mandat til å uttale seg eller fatte beslutninger på kommunenes vegne.

Helseforetakssiden er typisk misfornøyd med at kommunene bruker lang tid på beslutninger. Kommunene i flere helsefellesskap er misfornøyd med at helseforetakene tar styring over prosesser og beslutninger uten tilstrekkelig involvering av kommunene.

Utfordrende

God koordinering mellom kommunene er svært viktig for samarbeidet. Helseforetakene ønsker en mer samlet stemme fra kommunene, men det er krevende å få kommunene til å fremstå som én samlet enhet da de er ulike på en rekke viktige parametere. Typisk for mange helsefellesskap er at helseforetaket opplever at prosessene tar for lang tid. Dette skyldes ofte ulike styringslinjer og prinsippet med lokaldemokrati som gjør at representantene for kommuner og helseforetak har ganske forskjellige mulighetsrom og tidsrom for beslutningstaking og implementering av beslutningene.