Publisert: 11.12.2020

I et møte mellom KS og Kunnskapsdepartementet nylig trakk styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, fram misforholdet mellom ressurser til innovasjon og forskning i offentlig og privat sektor. Kommunal sektor er avgjørende for utvikling av et bærekraftig samfunn. Til tross for at offentlig sektor og særlig kommunene er store innkjøpsorganiasjoner og ikke minst betydelig leverandører både av offentlig velferd, helse og samfunnsutvikling, går en minimal andel av pengene hit.

Kommunene fikk kun 170 millioner kroner til innovasjonsprosjekter av totalt 7,6 milliarder kroner i perioden 2009 til 2020.
Av alle prosjekter fra Forskningsrådet i 2020 gikk 200 millioner til kommunal sektor, mens næringslivet mottok to milliarder kroner.

Representasjon

KS og kommunal sektor mangler også representasjon i Forskningsrådets porteføljestyrer, til tross for en samarbeidsavtale som ble inngått i 2018 og fokuset som i Forskningsrådets nye strategi er på offentlig sektor. Mens KS tidligere hadde representanter både i flere programstyrer og ett divisjonsstyre, har organisasjonen fra 2019 ingen representasjon i Forskningsrådets styrende organer og i porteføljestyrene er mindre enn 3% av medlemmene fra kommuner og fylkeskommuner.
- KS og kommunal sektor i stort forventer å bli representert på langt bedre vis når virketiden for dagens porteføljestyrer utløper (2022), sa Gram.
Bjørn Arild Gram viste også til manglende samarbeidsstrukturer for å sikre et løft på systemnivå for å sikre læring og koordinering mellom kommunal sektor og akademia. Her utvikles det nå en struktur, Kommunenes strategiske forskningsorgan helse, som prøves ut i flere regioner. Foreløpig mangler det vilje og ressurser fra regjeringen til støtte for dette.

Hva som virker

Forskningen vil gi oss kunnskap om hva som virker.
-Uten tilstrekkelig kunnskap klarer man heller ikke å skape utdanninger som er relevante for kommunal sektor. Det jobber over halv million mennesker i de kommunale tjenestene. Dette er et marked som utdanningssektoren må komme tettere på, mener Bjørn Arild Gram. Behovet knytter seg for eksempel til relevans innen IKT, digitalisering og endringsledelse – men også oppdatert fagutvikling.