Behov for å samordne nivåer og sektorer i forskningspolitikken

I møte med statsråd for forskning- og høyere utdanning, Ola Borten Moe denne uka, tok KS opp behov for et sterkere departement- og sektorovergripende ansvar for forskning for, i og med kommunalsektor.

- Det trengs en samordnet og styrket forskningsinnsats for kommunal sektor. Dette er nødvendig både innen og på tvers av sektorer - samfunnsutfordringene er ikke knyttet til den enkelte sektor, men må sees i sammenheng, sa KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen under et konsultasjonsmøte med forsknings- og høyere utdanningsdepartementet.

Bærekraft og tverrsektorielt

Både FNs høynivå møte om bærekraftsmålene og Glasgow-pakten på klimatoppmøtet høsten 2021 slår fast at det er avgjørende at nasjonene legger tverrsektoriell tenkning og flernivå-samarbeid til grunn. Likevel lykkes ikke Norge i tilstrekkelig grad med å jobbe på tvers av sektorpolitikken på forskningsfeltet.

- Manglende evne til å samordne innsatsen er en barriere for gode resultater. Det trengs en «whole of government»-tilnærming, både når det gjelder arbeidet for forskning, innovasjon og bærekraftsmålene. Dette mangler vi i dag, og forskningspolitikken blir for siloorientert, understreket Gunn Marit Helgesen.

Styrk regionale forskningsfond

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022 videreførte regjeringen kuttene i de regionale forskningsfondene. Disse fondene har vist seg svært effektive og tilgjengelige for kommuners forskningsaktivitet. Søkningen til dem er stor.

- Gitt regjeringens politikk og regionale forskningsfonds viktige posisjon, ser KS det som et paradoks at det kuttes nærmere 40 prosent i finansieringen av fondene.  Regjeringen har som ambisjon å «gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken», og «styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler». De regionale forskningsfondene er et viktig virkemiddel for kommunene og KS håper at de styrkes, sa Gunn Marit Helgesen.

Desentralisert utdanning

KS viste til det gode samarbeidet om flere desentraliserte utdanningsplasser og praksisplasser i kommunene og understreker betydning av virkemidler for forskning i kommunal sektor.

Fylkeskommunen har en særlig viktig rolle i å samordne regionens kompetansebehov. Det er regionale forskjeller og ulikt næringsgrunnlag i ulike deler av landet. Fylkeskommunene har ansvar for å fange opp nye kompetansebehov, invitere bredt til ulike møteplasser og kompetanseforum, samordne og formidle regionens samlede behov for kompetanse på kort og lang sikt, slik at utdanningstilbydere raskt kan respondere på endringer i arbeidsmarkedet.

Dimensjonering av desentralisert utdanning er viktig for å sikre regiontilpasset rekruttering i kommunal sektor. Det er et stort behov for desentraliserte tilbud, både for profesjonsutdanningene og etter- og videreutdanning. For etter- og videreutdanning er skreddersøm avgjørende.

- KS og medlemmene bidrar gjerne i arbeidet med utdanningssentrene og i regjeringens foreslåtte reform for desentralisert utdanning. Vi er spente på hva regjeringen tenker om fylkeskommunenes rolle i disse, sa Gunn Marit Helgesen.

Det er et stort behov for digital kompetanse og innovasjonskompetanse. KS understreket at majoriteten av kommunene og fylkeskommuner har behov for å utvikle digital kompetanse blant medarbeiderne generelt. Behovet gjelder hele spekteret av digital kompetanse, uavhengig om man måler behov for generell-, spesialisert, grunnleggende eller profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette behovet må gjenspeiles i utdanningene.