Publisert: 18.10.2024
Fylkeskommunenes rolle i bærekraftig samfunnsutvikling
1. Gi regionalpolitisk retning: Helhetlig samfunnsutvikling i et regionalt perspektiv 2. Være bindeledd og brobygger til statlige sektormyndigheter 3. Forankring av kommuneoverskridende løsninger og utviklingsretninger hos lokalpolitikere, næringsliv og sivilsamfunn 4. Understøtte og veilede kommunene for å øke deres evne til å ivareta sitt ansvar – mobilisere den lokale samfunnsutviklingsrollen 5. Utøve strategisk regionalpolitisk ledelse for å ivareta natur- og klimaansvaret
KS’ FoU-prosjekt «Regional arealpolitikk» (2021-2024) har sett på regional arealpolitikk og regionale planer for arealbruk som redskap for å realisere bærekraftsmålene, og for å få til gode prosesser slik at planene har virkning. I prosjektet har politikere, fylkesplansjefer og andre fagfolk fra seks fylkeskommuner delt erfaringer og kunnskap over 13 samlinger.
FOU regional arealpolitikk - bærekraft på vår vakt
Et viktig spørsmål i prosjektet var «på hvilken vakt» den nødvendige omstillingen skal skje, i lys av at det bare er sju fylkesvalgperioder frem til 2050 og målet om et tilnærmet utslippsfritt og areanøytralt samfunn. Da er det et stort behov for endringsvilje og veivalg, og for diskusjoner om konsekvensene av å skyve viktige valg og beslutninger ut i tid. I prosjektet ble utfordringsbildet og alvoret synliggjort, sammen med den regional arealpolitikkens betydning for å nå samfunnsmålene knyttet til klima og natur.
Prosjektet har også vist hvor viktig det er med møteplasser for diskusjon og samarbeid mellom folkevalgte og administrasjon, og har prøvd ut slikt samarbeid i praksis.
Fylkeskommunenes rolle
Fylkeskommunene er i en unik posisjon til å påvirke både mål, verktøy og systemer (økonomiske, juridiske og organisatoriske) i arbeidet for en langsiktig bærekraftig arealforvaltning, og også til å støtte kommunene i deres rolle som arealplanmyndighet. Prosjektet har belyst nye verktøy og arbeidsformer knyttet til kunnskapsbygging og analyser, i tillegg til metoder for samspill både mellom politikk og administrasjon og ulike samfunnsaktører imellom i det regionale arbeidet for nødvendig omstilling.
Økt bevissthet om den regionale arealpolitikkens betydning og rolle i å løse både klima- og naturkrisen gir også en mulighet for å styrke regionale arealplaners betydning og legitimitet.
Systemendring
Prosjektet har belyst hvordan mulighetsrommet fylkeskommunene har i arealpolitikken i dag kan utnyttes bedre, men også at det er behov for systemendringer på alle forvaltningsnivåer hvis vi skal nå klima- og naturmålene. I dag er forventningene fra nasjonale myndigheter til regionale politikere ikke godt nok avklart.
Det er viktig at regionale arealplaner videreutvikles som hensiktsmessige verktøy for å sette retning regionalt, i tett samhandling med kommunene. Sentrale temaer i regional planlegging fremover inkluderer fornybar energiproduksjon, lokalisering av areal- og energikrevende næringer, fritidsboligbyggingens konsekvenser for natur og bærekraftig by- og stedsutvikling.
Planene må suppleres med styrket regionalt samarbeid om interessepolitisk arbeid og kunnskapsbygging og metodeutvikling knyttet til temaer som areal- og naturregnskap, arealnøytralitet, restaurering av natur og planvask.
Felles innsats
Prosjektet har vist at det er nødvendig med en helhetlig og systematisk regional innsats for å løse klima- og naturkrisen i et tillitsbasert og tett samspill mellom folkevalgte og administrasjon, og med god faglig tilrettelegging for politikkutvikling. Prosjektet har også vist nytten av møteplasser der folkevalgte og administrasjon får bredere kontaktflater, og hvor dilemmaer og muligheter i arealpolitikken og andre politikkområder kan belyses og diskuteres.
Prosjektet har hatt prosjektstøtte fra et forskerteam ledet av TØI.
