Publisert: 14.02.2025
I tillegg til de 22 FoU-oppdragene er det holdt av en reserve for utlysning av oppdrag for behov som melder seg i løpet av året.
FoU-oppdragene viderefører KS' satsing på å sikre gode kunnskapsgrunnlag og verktøy for medlemmene og KS. Prosjektene lyses i de fleste tilfeller ut på Doffin. Følg med på utlysninger fra KS på Doffin her.
FoU-porteføljen for 2025 representerer helheten i medlemmenes arbeids- og interesseområder og er tematisk spredt over KS' fagområder. Prosjektene har relevans for både kommuner og fylkeskommuner. De er valgt ut på bakgrunn av kommunesektorens politiske prioriteringer og KS' strategi 2024-27.
Under kan du lese kort om hvert prosjekt, som er tematisk gruppert.
Rammebetingelser, juss og økonomi
Vilkår for erstatning i skolen - en komparativ studie av erstatningsadgangen i de nordiske landene
I prosjektet skal det gjennomføre en komparativ studie av hvordan erstatningsregelverket er i de ulike landene i Norden. Bakgrunnen er at norske kommuner i større grad opplever at det fremmes erstatningskrav som følge av påstått svikt i de kommunale tjenestene (f.eks. skolen).
I andre nordiske land ser man en annen praksis med mindre adgang til å kreve erstatning, samtidig som erstatningssaker med bakgrunn i menneskerettighetene i større grad føres. I prosjektet skal det gjennomføres en komparativ studie for å utrede forskjellene i erstatningsreglene i de ulike nordiske landene. Utredningen har særlig fokus på vilkårene for erstatning i skolesektoren.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser av prekontraktuell håndheving ved klage til KOFA
Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av anskaffelsesutvalgets foreslåtte endringer til håndhevelsessystemet. Endringene omfatter blant annet automatisk suspensjon av muligheten til å inngå kontrakt dersom tildelingen påklages, at leverandører mister rettigheten til å klage eller føre erstatningskrav dersom det ikke klages til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) m.m.
Hypotesen er at forslaget vil føre til en sterk økning i klager til KOFA, og at KOFA kan bli en flaskehals mht. kontraktinngåelse. Dette kan potensielt ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser for offentlige oppdragsgivere. Prosjektets formål er dermed å få en dypere forståelse for hva forslaget vil bety for kommunesektoren, samt utforske hvordan KOFA bør/kan organiseres dersom anskaffelsesutvalgets forslag innføres.
Nytt avløpsdirektiv: Definisjon av tettbebyggelse - Utredning og tolkning i forhold til norsk lov og revidert direktiv
Arbeidet skal undersøke konsekvenser og vurdere hensiktsmessigheten av mulige revisjoner i avløpsdirektivet. Med revisjonen av EUs avløpsdirektiv, som nylig er vedtatt i EU, stilles det strengere krav til rensing av avløpsvann, inkludert nye krav til fjerning av mikroforurensninger. Størrelsen på tettbebyggelsen styrer både om utslippene er omfattet av avløpsdirektivet, og hvilke krav som gjelder for oppsamling og rensing av utslippene. Det reviderte direktivet utvider også virkeområdet til å inkludere mindre tettbebyggelser enn tidligere, og fjerner skillet mellom ferskvanns- og sjøresipienter. Dette betyr at flere norske tettbebyggelser vil bli påvirket av de nye kravene, og det er derfor nødvendig å vurdere om dagens norske definisjon av tettbebyggelse er hensiktsmessig i lys av de nye kravene, eller om Norge skal oversette EU-definisjonen som gir et langt større handlingsrom for medlemslandene. I lys av dette skal det undersøkes om dagens norske definisjon av tettbebyggelse er hensiktsmessig sett i lys av formålet med kravene i revidert avløpsdirektiv, og hvilke justeringer som kan være nødvendige.
Ny oppvekstlov
Formålet med utredningen er å belyse hvordan en ny, felles regulering av oppveksttjenester kan erstatte bestemmelser i dagens sektorlovgivning, og utformes for å fremme et mer helhetlig og samordnet kommunalt tjenestetilbud til barn og familier. Det skal legges særlig vekt på hensynet til barn og familier som trenger flere tjenester over tid.
Prosjektet vil innebære en utredning som danner et første grunnlag for et videre utrednings- og lovreguleringsarbeid som må gjøres, for å komme videre med et forslag om en ny, felles oppvekstlov som erstatter bestemmelser i dagens sektorlovgivning. Prosjektet skal både gi en nærmere analyse av og forslag til løsninger på de sentrale problemstillingene som reises, og peke på hvilke sentrale spørsmål som bør utredes videre.
Hvordan få økt fleksibilitet i dagens velferdslover?
Prosjektet har som mål å undersøke hvilke konkrete paragrafer og/eller formuleringer i lov og forskrift kan endres for å øke det lokale handlingsrommet, uten at innbyggerne mister vesentlige rettigheter og tjenester.
I forbindelse med FoU-prosjektet om hvor egnet lovgivning er som styringsvirkemiddel mot kommunesektoren (2024) er fire konkrete lover undersøkt; Helse- og omsorgstjenesteloven, Boligsosialloven, Opplæringsloven (9a) og Integreringsloven. Dette prosjektet skal identifisere konkrete paragrafer eller formuleringer i de aktuelle lovene og forskrifter som kan endres for at a) øke kommunesektorens mulighet til å bruke ressurser mer fleksibelt og tilpasset lokale forhold, men som b) likevel ivaretar formålet med de aktuelle lovene, herunder at innbyggerne får de tjenester og rettigheter som loven har som formål å ivareta.
Innovasjon og utvikling
Lederutviklingsprogram for systemendring, fase 2
Det skal utvikles et konsept for et lederutviklingsprogram som fokuserer på systemendring for strategiske ledere i kommunal og statlig sektor. Programmet skal baseres på kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av BI, kombinert med praktisk erfaring og teoretisk innsikt, og gjennomføres som en pilot med samskaping og eksperimentering. Målet er å styrke lederes kapasitet til å håndtere komplekse samfunnsutfordringer på tvers av sektorer og nivåer.
Policy lab x Fra ungdom til ung voksen
Prosjektet skal benytte konseptet «Kommunesektorens policy-lab», som ble utviklet av KS i 2022, for å systematisk identifisere og fjerne regulatoriske hindringer, samt utvikle beslutningsgrunnlag for politikkutvikling som kan bedre overgangen fra ungdom til ung voksen.
Prosjektet skal involvere aktører fra kommuner, fylkeskommuner og statlige etater, og eksperimentere med policyendringer for å løse systemiske utfordringer. Målet er å fjerne regulatoriske hindringer, skape bedre rammebetingelser og videreutvikle policy lab-konseptet for offentlig sektor.
Veileder bærekraftskartlegging i kommuner og fylkeskommuner
Målet med prosjektet er å utvikle en veileder for bærekraftskartlegging. Veilederen skal forenkle kartleggingen av bærekraftsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Flere kommuner og fylkeskommuner har gjennomført egne bærekraftskartlegginger etter internasjonale malverk, men det er tydelige tilbakemeldinger på at dette arbeidet er krevende.
Gjennom å kartlegge egen lokal eller regional innsats, vise frem hvilke tiltak som iverksettes, hva man lykkes med og hva som er utfordringene, og hvordan man jobber for å involvere og skape nye løsninger, bidrar kommuner og fylkeskommuner til å synliggjøre denne viktige rollen. Innsatsen som gjøres lokalt og regionalt er avgjørende for om Norge vil nå ambisjonene i FNs bærekraftsmål.
Veilederen skal baseres på internasjonale malverk, KS/SSBs taksonomimodell og KS’ eget arbeid med bærekraftskartlegginger.
Innbyggere og demokrati
Hvordan lykkes med forsterket interkommunalt samarbeid?
Prosjektet skal undersøke hva vi kan lære av kommuner som er i gang med et forsterket interkommunalt samarbeid. Hvilke erfaringsbaserte råd om suksesskriterier og fallgruver kan gis til kommuner i lignende situasjon?
Det skal høstes erfaringer fra et pilotprosjekt hvor kommuner i Nord-Norge som er i gang med å etablere et forsterket interkommunalt samarbeid, med sikte på å identifisere suksesskriterier og fallgruver.
Som en del av arbeidet skal det identifisere behov for endringer i regelverket som kan gi mer samlet og langsiktig interkommunalt samarbeid innenfor faste konstellasjoner, mer samarbeid om tjenesteproduksjon og mer attraktive og forutsigbare rammer for å løse oppgaver blant annet kommunedelsutvalg.
Uetisk atferd, korrupsjon og velferdskriminalitet - kartlegging blant ordførere og ledere i kommunene
Prosjektet skal undersøke folkevalgte og ledere i kommunesektoren sine erfaringer med (press om) uetisk atferd og korrupsjon, samt innsatsen som gjøres for å forebygge dette. Det skal gjennomføres en kartlegging som viser hvordan ulike sektorer, myndighetsområder og stillingsnivå oppfattes å være utsatt for press og forsøk på påvirkning, hvilken form det har og hvor presset kommer fra.
Det ønskes også mer kunnskap om hvordan kommuner og fylkeskommuner jobber for å forebygge og avdekke korrupsjon, og hva de ev. har av behov for støtte. Videre skal det undersøkes hvorvidt kommunene utsettes for påvirkning og infiltrasjon fra organisert kriminalitet, herunder også organisert misbruk av offentlige finansieringsordninger i bred forstand. Undersøkelsen er en oppdatering av undersøkelser gjennomført jevnlig siden 2009.
Natur, klima og miljø
Areal- og naturregnskap i kommunal planlegging
KS viderefører arbeidet med Areal- og naturregnskap i kommunal planlegging som ble iverksatt i 2024. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Miljødirektoratet, Kommunal- og distriktsdepartementet og flere fylkeskommuner, og det overordnede målet er å identifisere hvordan kommunesektoren i større grad kan ta i bruk areal- og naturregnskap i arealplanleggingen.
Prosjektet omhandler både forbedring av plan- og naturkunnskap gjennom innhenting, forbedring, samkjøring og tilrettelegging av miljø- og plandata, og identifisering av hvordan kommunesektoren bedre kan anvende areal- og naturregnskap i selve arealplanleggingsprosessen.
IKT og digitalisering
Etablering og utprøving av felleskommunalt økosystem for ressurseffektiv tjenesteutvikling
Prosjektet er en videreføring av prosjektet «Felles kommunal arkitektur» (FKA) som ble startet opp i 2024. Målet er å samle og videreutvikle eksisterende, samt lage nye arkitekturprodukter til bruk i hele det kommunale- og fylkeskommunale digitaliseringsarbeidet. På lang sikt er det overordnede målet at arkitekturprodukter benyttes aktivt i alle lokale-, regionale og nasjonale anskaffelsesløp i kommunal sektor, og fører til økt kvalitet og redusert tidsbruk knyttet til anskaffelser.
Felles kommunal arkitektur inneholder veiledninger, prinsipper og standarder m.m., og er en forutsetning for å få etablert gode plattformer og muliggjøre datadeling. Det handler videre om å tilrettelegge for nye samarbeidsformer og gi tydeligere anbefalinger og veiledninger overfor både medlemmer og leverandører. Arkitekturprodukter som etableres, er planlagt publisert i en egen tjeneste, etter erfaringer fra Danmark.
Nasjonal DPIA for Microsoft 365
Prosjektet skal utvikle en mal for gjennomføring av personvernsvurderinger ifm. internasjonale dataoverføringer i skolesektoren for Microsoft 365 - en DPIA (Data Protection Impact Assessment).
I prosjektet vil det (1) utarbeides en oversikt over de problematiske personvernlovene til land utenfor EU/EØS («tredjeland»), som lagrer eller behandler personopplysninger på vegne av Microsoft, (2) beskrives systematiske behandlingsaktiviteter for Microsoft 365 (herunder hvilke personopplysninger som behandles) og (3) vurdere hvorvidt rolle- og ansvarsforhold mellom skoleeier som behandlingsansvarlig og Microsoft som databehandler utfordrer bruken av Microsoft 365.
Prosjektet gjennomføres etter modell fra nasjonal DPIA for Google, som ble ferdigstilt i høst (2023-2024). Det er videre er en del av KS SkoleSec-prosjekt som har som mål å vurdere, prøve ut og evaluere ulike innsatser og tiltak, som styrker innrammingen og sikringen av det digitale læringsmiljøet til elever.
Oppvekst og utdanning
Følgeforskning av utprøving av bruksbaserte betalingsmodeller for digitale læringsressurser
Prosjektet skal følgeforske piloteringen av bruksbaserte betalingsmodeller for digitale læringsmidler i skolen. Prosjektet skal undersøke hvilke virkninger økt tilgang til digitale læremidler har på lærernes organisering av undervisning og elevenes læringsmiljø, og om bruksbaserte betalingsmodeller for læremidler i ulike kontekster kan være et hensiktsmessig alternativ til årlige/flerårige lisenser.
Skole-hjemsamarbeid – Hva er god praksis og gode modeller?
Prosjektet er et samarbeid mellom FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen) og KS som har som mål å få kartlagt gode praksiser og modeller for skole – hjemsamarbeid som kan bidra til elevenes trivsel og læring, og som engasjerer alle foreldre. Det er ønskelig at prosjektet ivaretar både et individ- og et systemperspektiv på foreldresamarbeidet, og drøfter foreldrerollen i lys av samfunnsendringer, skoleutvikling og nye styringssignaler i lov og læreplanverk.
Prosjektet skal undersøke hvordan samarbeid mellom skole og hjem bidra til bedre trivsel og læring, hvordan skoler og kommune/fylkeskommune kan legge til rette for at alle foreldre gis mulighet til å engasjere seg i elevenes læringsarbeid og skolens drift og utvikling, og Hvordan foreldrenes stemme i skoledemokratiet kan styrkes.
Arbeidsliv
Evaluering av Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten
Evalueringen av Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten skal vurdere programmets måloppnåelse og bidra til videreutvikling før ny anbudsprosess i 2026. Fokus er på hvordan programmet fremmer samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet inkluderer kvalitativ og kvantitativ datainnsamling for å identifisere styrker, barrierer og mulige forbedringer.
Aldersbevisst ledelse og planlegging for gode senkarrierer i kommunal sektor
Prosjektet skal utforske og evaluere tiltak for å utvikle bærekraftige seniorkarrierer. Det innebærer lederopplæring, utvikling av samtaleverktøy og intervensjoner i samarbeid med utvalgte kommuner og samfunnsbedrifter, for å fremme lengre yrkeskarrierer. Målet er å styrke kommunenes verktøykasse for seniorpolitikk og bidra til et lengre arbeidsliv.
Samarbeid sammen med Samfunnsbedriftene og Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
Følgeevaluering av «Flyktninger i jobb» - fase 2
Våren 2024 tok KS initiativ til utviklingsnettverket «flyktninger i jobb. Målet er å få flere bosatte flyktninger inn i arbeid, gjennom en tverrfaglig og målrettet innsats i den enkelte kommune. Kommunens eget behov for arbeidskraft står sentralt i satsingen, sammen med det lokale næringslivet.
I fase 2 av følgeevalueringen skal man videreføre følgeevalueringen ut hele perioden for programmet, samt vurdere resultater av satsingen.
Helse og omsorg
KI i helse
Prosjektet skal utforske hvordan kunstig intelligens kan skaleres i helse- og omsorgssektoren for å møte utfordringer som personellmangel og økende behov for ressurseffektivisering. Målet er å utvikle konkrete anbefalinger for implementering av KI-løsninger.
Evaluering av bruk av rekruttering- og samhandlingsmidlene
Prosjektet skal utrede hvordan styrings- og beslutningsprosessene fungerer mellom sykehus og kommuner i helsefellesskapene i prioriteringen og bruken av rekrutterings- og samhandlingsmidlene, og om dette virkemiddelet bidrar til likeverd mellom partnerne. Det skal kartlegges omfang og kategorisering av prosjekter/tiltak/bruk av midlene. Prosjektet skal også beskrive kjennetegn ved gode beslutningsprosesser som har ledet frem til prosjekter/tiltak. Arbeidet skal beskrive hvordan forankrings- og beslutningsprosessene i helsefellesskapene ser ut i dag, hvilke økonomiske og administrative ressurser som er det beste for kommunene, og hvordan helsefellesskapene kan utvikles videre for bedre samhandling.
Velferd og sosiale tjenester
Effektiv forvaltning av sosiale tjenester i Nav
Formålet med prosjektet er å utrede om KI kan bidra til å optimalisere ressursbruken i de kommunale Nav-kontorene, samtidig som kvalitet og tilgjengelighet opprettholdes og/eller forbedres. Det skal undersøkes hvilke deler av kommunenes oppgaver og prosesser som kan automatiseres, hvilke som kan gjøres selvbetjente, hvilket potensial som ligger i effektiviseringen m.m.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Plan og samfunnsutvikling
Utredning om bruk av satellittdata for bedre kunnskap og innsikt av miljørettede og arealmessige tiltak
I samarbeid med Norsk Romsenter (NRS) skal KS utforske bruken av satellittdata, og andre datakilder, for å identifisere og utvikle sentrale miljøvariabler og KPI-er, utrede analysemodell, plattform og grensesnitt for visualisering og benchmarking, undersøke bruken av KI for avansert beslutningsstøtte m.m.
Prosjektet vil legge grunnlaget for en nasjonal løsning som gir sanntidsinnsikt og støtte til datadrevet beslutningstaking basert på satellittdata. Målet er å bedre kunnskap og innsikt av miljørettede og arealmessige tiltak i kommuner og fylkeskommuner.