Kommunal sektor er sentral i ny digitaliseringsstrategi

Med utgangspunkt i en rekke bidrag fra medlemmene, blant annet i innspillsmøtet KS arrangerte i september og fra KommIT-rådet (et rådgivende organ overfor KS), har KS utarbeidet et skriftlig innspill til regjeringens arbeid med ny digitaliseringsstrategi. KS har forventninger til at den nye departementsorganiseringen kan bidra til økt gjennomføringskraft og mer helhetlig styring av feltet.

- Skal vi sette innbyggere i sentrum og ta ut potensiale teknologi kan bidra til, må vi ikke bare snakke om behovet for sammenheng med også sette kraft bak tiltakene, ikke minst det vi kan og må gjøre i felleskap. Vi mangler allerede i dag folk til oppgavene. Det er derfor stort behov for digitale løsninger som bidrar til nye måter å løse oppgavene på og reelt avlaster de som jobber i tjenestene i hverdagen, sier Wieland.

Stor betydning for kommunal sektor

Den nye digitaliseringsstrategien betyr mye for kommunal sektor, men kommunal sektor er også av stor betydning for strategien. Det er nemlig i kommunene og fylkeskommunene størstedelen av de offentlige tjenestene leveres. Det er her og i landets mange private virksomheter den nasjonale digitaliseringsstrategien skal omsettes i praktisk handling og bidra til det digitale og grønne skiftet.

FN sier at 2/3 av bærekraftsmålene kun kan løses gjennom regional og lokal innsats. Kommunal sektor, som den store offentlige tjenesteleverandøren og sentrale aktøren i samfunnsutvikling og beredskap, står samtidig overfor betydelige samfunnsutfordringer. Særlig vil mangel på kompetanse og folk også ramme kommuner og fylkeskommuner.

Sentrale budskap

Av sentrale budskap fra KS er blant annet:

• Sammenhengende tjenester: Den nye strategien må bidra til at det nasjonale digitale økosystemet i større grad understøtter effektiv og robust samhandling mellom aktører på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivå, og samordning mellom fagsektorene i staten på styrkes.
• Regelverksutvikling: Dagens lov- og regelverk er ikke tilstrekkelig tilpasset et digitalt samfunn. Det er behov for utvikling av både regelverk og ikke minst regelverksfortolkning. Samtidig bør vi legge bedre til rette for at innbygger selv kan styre tilgangen til egne personopplysninger.
• IKT-kompetanse: Det er behov for flere studieplasser innen IKT for å møte behovene, og kompetanse innen digitalisering må inn som del av alle profesjonsutdanninger. Vi må også arbeide aktivt med tiltak for digital inkludering av alle innbyggere som kan, og også ivareta de som av ulike årsaker i selv kan benytte digitale løsninger.
• Personvern: Aktørbildet på statlig side innen informasjonssikkerhet og personvern oppleves fortsatt som fragmentert og lite samordnet. Det må også tilrettelegges for felles tiltak for økt kompetanse og best felles samlet ressursbruk innen arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor.
• Høyhastighets internett: Strategien bør angi tiltak for å nå nåværende, og sikre skalering av den digitale infrastrukturen i takt med behovene.
• Kunstig intelligens: strategien bør skissere tiltak som gir intensiver til ansvarlig utforsking og utprøving av KI i det offentlige, samt trygg og etisk forsvarlig bruk. Digitaliseringsarbeidet må kobles med arbeidet med innovasjon og bærekraftsagendaen på en god måte.
• Teknologi er grenseløs: Det er viktig at Norge aktivt deltar i utformingen av EUs politikk på området og gjør gode forberedelser til innføring av nye EU-regelverk i Norge. Kommunal sektor må involveres i dette arbeidet i tråd med samstyringsprinsippene.
• Mennesker, samfunn og teknologi: Vi må ta i bruk mulighetene teknologi gir oss på en bevisst måte, uten at viktige samfunnsverdier går tapt. Digitaliseringsstrategien må adressere dette som tema.

Ett av flere verktøy

- Digitalisering er et av flere verktøy vi må bruke for å ruste oss for samfunnsutfordringene som kommer, slik blant annet Helsepersonellkommisjonen også slår fast, sier Kristin Weidemann Wieland.
Digitalisering og kunstig intelligens vil endre arbeidsoppgaver og jobbene til folk, men mest av alt bidra til mer spennende arbeidsoppgaver, at vi kan bruke ressursene våre bedre og ikke minst være et helt nødvendig virkemiddel for å kunne levere gode velferdsoppgaver også i fremtiden.

En forutsetning er at vi ikke bare digitaliserer på toppen av dagens måte å jobbe på, men at vi oppnår gevinster og muligheter til å frigjøre ressurser ved å innovere tjenester, organisering og roller gjennom nye og bedre måter å organisere arbeidet på. KS mener derfor at innovasjon må være en sentral komponent i digitaliseringsstrategien.

Om dagens strategi

«Én digital offentlig sektor» har hatt stor betydning for samarbeidet mellom kommunal og statlig sektor på digitaliseringsområdet, selv om bevisstheten hos statlige etater fortsatt varierer. Samstyringsprinsippene og kravet om involvering av KS i en tidlig fase av alt digitaliseringsarbeid med relevans for kommunal sektor har gitt effekt. Gevinstene ved tidlig og representativ involvering av kommunal sektor er mange. Blant annet med mer effektiv ressursutnyttelse, bedre involvering og eierskap i kommunal sektor i stort, sammenhengende digitale tjenester og høyere opplevd kvalitet på de digitale tjenestene hos innbyggere, næringsliv og frivilligheten.

KS’ medlemmer mener at retningen på dagens strategi er god, men at den mangler tilstrekkelig gjennomføringskraft. Medlemmene etterspør effektfulle tiltak og nasjonal vilje til å prioritere innsatsen som kreves for at ambisjonene skal realiseres. Det mangler ikke på statlige strategi- og handlingsplaner. Årsakene til manglende framdrift kan være mange, for eksempel utilstrekkelig finansiering av tiltak og en fragmentert statlig styring av feltet der fagsektorene som besitter de største ressursene først og fremst fokuserer på egne tiltak. Topplederorganet Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltningen) har blant annet pekt på utfordringer knyttet til styring og finansiering ved tverrsektorielt samarbeid. Regelverksutfordringer og kompetansemangel trekkes også ofte fram. Flere av disse bremseklossene må adresseres, men det er viktig at det er rotårsakene tiltakene rettes mot og ikke kun symptomene.

Les hele KS’ innspill til den nye digitaliseringsstrategien (pdf)