Publisert: 17.11.2020
Digitaliseringen av plan- og byggesaksområdet skjer i samarbeid mellom Dibk, KS, kommuner og kommunal- og moderniseringsdepartementet. De tre pilotprosjektene som nylig er satt i gang er et resultat av at regjeringen har satt av 20 millioner kroner for å skape større aktivitet og sysselsetting etter covid-19.
Raskere saksbehandling
Offentlig plandata er viktig underlag i byggesøknadsprosessen. Målet er at utbygger kan betjene seg selv og hente relevante plandata direkte inn i den enkelte byggesøknad.
I dag er plandata ofte av dårlig kvalitet. En valideringstjeneste vil bidra til å heve kvaliteten på nye planforslag til kommunene ved å sørge for standardisering på tvers av kommunene. Den vil dessuten redusere saksbehandlingstiden ved å sikre at leverte planforslag er mest mulig fullstendige og uten vesentlige mangler.
Standardisiering
Mottak av denne typen strukturerte plandatadata standardiseres nå også på kommunal side gjennom ny nasjonal produktspesifikasjon for ePlanSak og eByggeSak. Denne spesifikasjonen bidrar til at kommunene kan anskaffe gode fagverktøy for plan- og byggesaksbehandling som ivaretar dataflyten og som bidrar til sammenhengende digitale tjenester for innbyggere og næringsliv.
Et felles digitalt økosystem for plan og bygg
Initiativet med Fellestjeneste PLAN er godt koordinert med det arbeidet som nå gjøres med ny versjon av ePlanSak og eByggeSak som i disse dager er ute på høring.
Mer om de tre pilotprosjektene
- Fellestjenester PLAN
Offentlige plandata er viktig som underlag for byggesøknader. I gode digitale selvbetjeningsløsninger bør relevante plandata kunne hentes direkte inn i den enkelte søknad. I dag er plandata ofte ikke av tilstrekkelig kvalitet, og tilbys heller ikke i en form som støtter bruk i digitale verktøy. Ifølge anslag vil samfunnet kunne spare summer i hundremillionersklassen dersom plandata av god kvalitet blir digitalt tilgjengelig i disse løsningene.
Fellestjenester PLAN retter seg mot denne problemstillingen. Pilotprosjektet har som formål å tilrettelegge for automatisk kontroll av reguleringsplanforslag før innsending til kommunene, etter modell av Fellestjenester BYGG. Det innebærer at løsningen sjekker om planforslaget møter gjeldende krav.
En slik valideringstjeneste vil bidra til å heve kvaliteten på plandata ved å sørge for standardisering på tvers av kommunene. Den vil dessuten redusere saksbehandlingstiden ved å sikre at leverte planforslag er mest mulig fullstendige og uten vesentlige mangler. En annen viktig gevinst er at data fra planforslagene (arealkart, planbestemmelser og planbeskrivelse) vil bli tilgjengelig i maskinlesbart format, egnet for preutfylling og automatisering.
Målet er å etablere en første versjon av valideringstjenesten på Altinn-3-plattformen, med begrenset ambisjonsnivå, forholdsvis raskt. Dette vil gi erfaringer som vi kan legge til grunn for gradvis forbedrede versjoner og videre digitalisering av blant annet planinitiativ og øvrig planprosess. Fellestjenester PLAN&BYGG kan sammen bidra til en helhetlig verdikjede for fagområdet som næringslivet kan bygge tjenester rundt. Det vil på sikt bidra til et sammenhengende digitalt økosystem der relevante plandata er tilgjengelige for enkelteiendommer i hele landet.
- Drømmeplan
Drømmeplan er rettet mot innbyggere som skal søke om byggetillatelse. Målet er at søkere raskt og enkelt skal få avklart om tiltaket de har planlagt, er mulig innenfor gjeldende reguleringsplan. Drømmeplan er en videreføring av et pilotprosjekt i Sandnes kommune. Erfaringene herfra forteller at plandata må presenteres på en enkel og lettforståelig måte: Kompleksiteten må skjules, det bør benyttes visuelle virkemidler, og det må bare vises informasjon som er relevant for den enkelte eiendom. Videre må det benyttes klarspråk, og dataene må være tilrettelagt for digital bruk.
Prosjektet har som mål å utarbeide veiledningsmateriell med beste praksis for kommuner som ønsker å omarbeide eksisterende reguleringsplaner til «drømmeplaner». I første omgang vil den nye metoden bli testet i et begrenset antall kommuner. I tillegg blir det startet dialog med IKT-leverandører om hvordan de kan tilby best mulig digitale støtteverktøy for tilrettelegging av «drømmeplaner». Første generasjons veiledningsmateriell skal utarbeides i løpet av høsten 2020, samtidig som vi legger planer for uttesting i kommunene i 2021.
- Digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) av eksisterende bygg
Det finnes i dag i liten grad dokumentasjon – av eksisterende bygg i form av BIM, selv om arkitekter og prosjekterende i mange år har benyttet BIM til planlegging av nybygg. Kompetansen er høy blant arkitekter, entreprenører og andre aktører, og BIM-formatet er i dag både fleksibelt og høyt utviklet. Tradisjonelt har det vært oppfattet som dyrt og komplisert å etablere BIM av eksisterende bygg. Det finnes dessuten lite standardisering og beste praksis på hvor mye datafangst og bearbeiding som må til for å dekke sentrale bruksformål i ulike bygningstypers levetid.
Det store spørsmålet er om gevinsten er større enn kostanden. I dag har vi gode holdepunkter for å anta at dette er tilfellet, men kartlegging og gevinstvurdering av forskjellige bruksområder for slike BIM-modeller vil stå sentralt i prosjektet.
Målet med forprosjektet er å stimulere til mer etterspørsel og bruk av BIM i forvaltning, drift og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Det vil være viktig å etablere en felles forståelse av hvilke krav som må settes til modellene for å dekke sentrale bruksformål. Videre vil prosjektet utarbeide forslag til standardiserte krav som kan legges til grunn ved anskaffelse av tjenester knyttet til datafangst, etablering og forvaltning av BIM. Stimulering til innovativ verktøyutvikling i markedet samt etterspørsel hos byggherrer og bygg-, anlegg og eiendoms-næringen inngår også i prosjektet.
