Råd for en trygg innramming av digitale skolemiljø

Spesielt i tiden etter skolebyggene ble stengt 13. mars er det blitt tatt i bruk mange nye løsninger. Sørg for å få oversikt over hvilke samhandlingsløsninger, læringsressurser, læremidler og andre digitale tjenester som er tatt i bruk ved skolene, og hvilke avtaler som er inngått.

Det er mange ulike avtale- og lisensmodeller for de digitale ressursene, og det er viktig å få oversikt og kontroll på lisenser, inngåtte databehandleravtaler, om det er foretatt risikovurderinger og hvor mye og hva tjenestene brukes til.

Kartlegg hvorvidt den enkelte tjenesten behandler data om elever eller lærere, - og om det da foreligger en databehandleravtale, risikovurdering (ROS) og vurdering av personvernskonsekvenser (DPIA) av tjenesten. Selv om Datatilsynet i mars uttalte at man måtte utvise noe fleksibilitet i denne situasjonen, betyr det ikke at man kan se bort fra krav om å vurdere personvernskonsekvenser av løsninger man tar i bruk. Her er Datatilsynets råd (sist oppdatert 16. mars) om bruk av personvern og risikovurderinger av kommunikasjons- og læringsteknologi i lys av krisesituasjonen vi var i. Mange skoler og enkeltlærere har i en presset situasjon tatt i bruk tjenester som man i en normalsituasjon ikke ville vurdert å være sikker nok. Ei heller velegnet for bruk til undervisning. Dette kan gjelde samhandlingsløsninger, medieportaler eller læringsressurser som krever registrering hvor skoleeier ikke har inngått databehandleravtale. Denne praksisen må opphøre så snart som mulig. Man må selvsagt følge opp dette arbeidet og få oversikt så snart situasjonen tillater det.
Det er skoleeier som er behandlingsansvarlige, og har ansvar for at digitale ressurser som brukes ved skolene ivaretar personvernet til brukerne, - både elever og ansatte. Skoleeier må så snart som mulig sørge for at det ryddes opp i eventuell uønska praksis, og at det gjøres nye vurderinger av bruken av tjenester i lys av den konteksten vi nå står i. Ta kontakt med ditt personvernombud (PVO) og ansvarlig for informasjonssikkerhet i kommunen for samarbeid om dette. Det er viktig å gjøre en ny vurdering når situasjonen endrer seg. Risikovilligheten bør ikke være like høy i en normalsituasjon.

Dette er et krevende arbeid for den enkelte kommune, og med prosjektet SkoleSec samarbeider KS nå med en rekke kommuner, fylkeskommuner og andre nasjonale aktører om veiledningsressurser og andre tiltak for å støtte kommunene i arbeidet.

KS har også iverksatt flere andre innsatser for å styrke kommunesektorens arbeid med informasjonssikkerhet og personvern generelt.

De fleste skoler som har god infrastruktur har tatt i bruk plattformer for direkte samhandlingsformer som chat, tavledeling og videomøter med klasse, mindre elevgrupper og kollegaer. KS understreker betydningen av risikovurdering og veiledning til brukerne for slike tjenester.

Dessverre har det skjedd uønskede hendelser som blant annet kan knyttes til uheldig oppsett og bruk av møtesesjoner. 

Utdanningsdirektoratet har gitt muligheten for å søke om å få videoløsningen Zoom for grunnskolen. Løsningen tilbys gratis i samarbeid med Uninett. Tilbudet gjelder kommuner med færre enn 5000 elever og som ikke allerede har etablert en sikker løsning. Det blir vurdert om tilbudet skal gis til flere kommuner enn de som fikk tilbudet i første runde.

Situasjonen vi står i stiller på mange måter større krav til ansattes digitale kompetanse. Spesielt for ansatte ved skoler som ikke har hatt 1-1-dekning av digitale verktøy har det blitt en krevende overgang, og man har måttet bruke løsninger som ikke vil være bærekraftige over tid. Når de digitale tjenestene ikke er tilrettelagt, tilpasset og kvalitetssikret i forkant, krever det ekstra kompetanse og årvåkenhet av skoleleder og lærere for å bruke nødvendige tjenester på en trygg og god måte med elevene.

Utdanningsdirektoratet har utviklet kompetansepakker for lærere og skoleledere. Blant annet er det utviklet en ny kompetansepakke med gode råd for undervisning med videoopptak eller direkte, og ressurser knyttet til digital didaktikk, personvern og trygg digital hverdag for barn og unge.

Våre samarbeidspartnere Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KiNS) og NorSIS har flere ressurser om informasjonssikkerhet på sine nettsider.

Mange kommuner har også laget mindre kompetansetilbud og veiledninger til ansatte.  I tillegg har flere UH-institusjoner og andre offentlige og private tilbydere gode kompetansetilbud og ressurser om tema relatert til digital dømmekraft, personvern og trygge digitale læringsmiljø. Se vår ressursside for bredere oversikt og omtale av ulike kompetansetilbud.

Gjennom NDLA og andre åpne eksisterende delingsarenaer på nett, har mange lærere fått tilgang til digitale undervisningopplegg, tips til læringsressurser og kilder til fagstoff, samt gode råd om bruk av apper og programvare for ulike fag. Det er også mange leverandører som har tilbudt gratis bruk av læremidler og andre tjenester i perioden skolene har vært stengt, og mange har fått mulighet til å prøve ut nye læringsressurser.

Parallelt jobber vi med forberedelse av fagfornyelsen, den største læreplanreformen på ti år. Kommunene fikk i 2020 ekstra tilskudd til innkjøp av digitale og papirbaserte læremidler som støtte til implementering av fagfornyelsen. KS oppfordrer til å samle og dele erfaringer med bruk av de digitale ressursene, og bruke det som grunnlag i vurdering av anskaffelser.

Situasjonen har gitt oss mulighet til å prøve ut ressurser man vurderte å anskaffe i forbindelse med fagfornyelsen. Det er viktig å ta med seg disse erfaringene i videre vurderinger av hvilke læremidler, læringsressurser og andre verktøy man skal ta i bruk for å understøtte fagfornyelsen. Ta gjerne utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets kriterier for kvalitet i vurdering av læremidler. Husk at den digitale tjenestekvaliteten, informasjonssikkerhet og personvern også må vurderes. Prosjektet SkoleSec jobber med å få utviklet og delt ulike ressurser og verktøy som kan bidra i dette arbeidet.

Mange skoler har måtte belage seg på at elevene har hatt mulighet til å ta i bruk familiens private digitale enheter i fjernundervisningen. Det er både ekstra utfordringer og begrensninger for undervisningsaktiviteter knyttet til dette, og skoleeier bør derfor tilstrebe at nødvendig fjernundervisning skal gjennomføres med digitalt utstyr som er tilrettelagt fra skolen.

Dersom det på kort sikt ikke er mulig for skoleeier å tilrettelegge for dette, bør det som et minimum sikres at eleven kan bruke det private utstyret på en sikker måte. Her er det viktig å sørge for god veiledning og teknisk support. Det må være mulig å ha tilgang til og logge seg inn på nettbaserte tjenester skolen bruker, sende og motta tekstfiler og kommunisere med lærer og medelever på en trygg måte gjennom programmer som er tilrettelagt for dette.

Trygg digital hverdag for barn og unge er nå ekstra viktig ettersom de naturlig tilbringer mer tid på digitale plattformer - både i skole og i fritid. KS har utarbeidet en samleside med ressurser fra sentrale og anerkjente aktører som omhandler alt fra teknisk