Regjeringen har i sitt budsjettforslag foreslått å styrke satsingen på realisering av tiltak i strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole med 40 millioner kroner, til totalt 85 millioner kroner i 2024.  

- KS er glade for satsingen på god og ansvarlig digitalisering. Det er en viktig oppfølging av regjeringens og KS’  felles strategi, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innvovasjon og digitalisering i KS.  

Krever ny kunnskap 

- Den raske digitaliseringen av norsk skole krever økt kunnskap og kompetanse i sektoren og nye former for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Den nye strategien peker på sektorens utfordringer med personvern, anskaffelser og digital kompetanse. Strategien skal blant annet bidra til en felles forståelse og effektiv ansvarsdeling mellom statlig og kommunalt nivå, sier Weidemann Wieland.

Regjeringen foreslår å prioritere midler for 2024 til blant annet utredning og etablering av felles støttetjenester for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. I tillegg skal det i 2024 prioriteres å utarbeide en felles nasjonal tjenestekatalog for læremidler og styrke standardiseringsarbeid for å legge bedre til rette for  deling av data.
 

KS er også positive til at regjeringen ønsker å prioritere midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget for god digital pedagogisk praksis i skolen.  

Kommuner og fylkeskommuner må vurdere læremidler og ressurser grundig 

Kommuner og fylkeskommuner bruker store summer hvert år på å sikre at læremidler og ressurser som brukes i barnehage og skole ivaretar kravene til personvern og informasjonssikkerhet. Hver enkelt applikasjon, eller digitalt læremiddel, må vurderes før de tas i bruk, og vurderingene er omfattende.  

-Det er et stort etterslep i dette arbeidet, og KS’ foreløpige vurderinger viser at det er snakk om betydelige millionbeløp når kommunene gjør dette hver for seg. Samtidig er det rimelig å anta at mørketallene er store. Samordning og samarbeid rundt disse vurderingene vil ha en betydelig effektiviseringsgevinst, i tillegg til økt kvalitet i vurderingene som gjøres, sier , sier Kristin Weidemann Wieland.
- Viktigst er likevel at bedre forvaltning og vurdering vil gjøre hver enkelt elevs rett til personvern og informasjonssikkerhet blir bedre tatt vare på, og at pedagogene og elevene har gode og forsvarlige verktøy til bruk i læringsarbeidet.

Samtidig er KS bekymret for at mange skoleeiere melder at de ikke har ressurser til å prioritere anskaffelser av både trykte og digitale læremidler. Konsekvensen av dette blir at lærere og elever ikke har læringsressurser i alle fag som oppfyller krav til personvern og universell utforming.
 

Utprøving av felles vurderinger 

Alle barnehage- og skoleeiere er pålagt de samme lovkravene til å vurdere blant annet personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming, men de har ulike forutsetninger for å gjennomføre slike vurderinger. En nasjonal aktør kan ha ansvar for å utarbeide og forvalte slike vurderinger og ikke minst se det i sammenheng med og bygge videre på felles krav og vurderinger på tvers av sektorer, samtidig som barnehage- og skoleeiere ivaretar sitt ansvar ved å gjøre restvurderinger og lokale tilpasninger. KS har på initiativ fra Bergen kommune etablert et samarbeidsprosjekt med medlemmer. KS har i prosjektet Nasjonal vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) for Googles produkter og tjenester satt i gang piloteringen av slike overordnede vurderinger. I tillegg koordinerer prosjektet et pågående arbeid med å vurdere bruk av læringsanalyse og kunstig intelligens i en mye brukt løsning i norske skoler.  Målet er å samle verdifulle erfaringer for samstyring og samordning av slike prosesser. Det kan  igjen gi betydelig overføringsverdi til utredning og etablering av en eller flere fremtidige nasjonale støttetjenester.  

KS har siden 2020 med medlemmer gått sammen om å styrke arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet i barnehage og skole. Gjennom prosjektet «SkoleSec» har det blitt vurdert, prøvd ut og evaluert ulike innsatser og tiltak som på kort og lang sikt vil styrke innrammingen og sikringen av det digitale læringsmiljøet til barna. Gjennom prosjektet, og KS sin samstyringsstruktur, er det utviklet strukturer for å koordinere og samordne dette arbeidet med de ulike interessentene på skole og oppvekstområdet.  

KS ser frem til videre samarbeid

- KS har store forventninger til det videre arbeidet med støttetjenester for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming, og ser frem til tett samarbeid!», sier Kristin Weidemann Wieland.