Kommunal samhandlingsplattform er en videreutvikling av nasjonal samhandlingsplattform, med tilgang til alle nødvendige "støttetjenester", blant annet for å ivareta personvern, informasjonssikkerhet og tilgangsstyring. Det er Norsk helsenett som drifter, forvalter og videreutvikler samhandlingsplattformene, samt støttetjenester. Det skal ikke anskaffes eller utvikles noe nytt. Her er kommunene dataansvarlige og Norsk Helsenett SF er databehandler.  

«Kommunal samhandlingsplattform" bygger på et hendelsesbasert løsningsmønster. En endring i pasientdata defineres som en hendelse og når det oppstår en hendelse innenfor et avtalt informasjonsområde blir denne hendelsen sendt til kommunens samhandlingsplattform, hvor den blir lagret. Den samme informasjonen blir strukturert og gjort tilgjengelig via standardiserte samhandlingstjenester som utvikles etter enighet mellom de relevante leverandørene, kommunen og NHN.  

Alle kommuner som knyttes til «kommunal samhandlingsplattform" kan få tilgang på de samme standardiserte samhandlingstjenestene.

Kommunene er fortsatt ansvarlig for å ha pasientjournalsystemer som setter helsepersonell i stand til å ivareta journalføringsplikten samt sikrer at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling av pasienten blir nedtegnet og kan gjenfinnes.  Lagring i "kommunal samhandlingsplattform" erstatter på ingen måte lagring i pasientjournalsystemene. Lagring i "kommunal samhandlingsplattform" gjøres med formål om å kunne dele strukturerte data på en standardisert måte. Dersom det for eksempel blir behov for å gi tilsynsmyndigheter innsyn i helsehjelpen som er gitt så er det i det aktuelle pasientjournalsystemet denne informasjonen skal gjenfinnes.  

Kommunene vil fortsatt anskaffe fullverdige pasientjournalsystemer fra markedet, men ved å introdusere "kommunal samhandlingsplattform" får kommunene økt fleksibilitet, og handlingsrom til utvikling og innovasjon. Når data gjøres tilgjengelig på tvers av pasientjournalsystemer blir det enklere for kommunen å innføre nye systemer og bytte ut "gamle". Kommunene kan for eksempel velge å bruke flere pasientjournalsystemer og likevel vil data fra informasjonstjenestene være tilgjengelig på tvers av systemene. Da blir det også enklere for kommunene å anskaffe eller utvikle verktøy som understøtter nye arbeidsprosesser og rutiner fordi relevant informasjon for spesialiserte løsninger nå kan være tilgjengelig på tvers av de ulike tjenesteområdene