Helseteknologi

Helseteknologi, som omfatter blant annet velferdsteknologi, nasjonale e-helseløsninger og journalløsninger, er viktige verktøy som vil bidra til å effektivisere helsetjenestene, øke pasientsikkerheten og heve kvaliteten. Helseteknologi skal det bidra til at helsepersonell får en bedre arbeidshverdag gjennom arbeidsflater som er intuitive og enkle og bruke, med oppdatert og riktig helseinformasjon i sanntid.

For å hente gevinster av helseteknologi i kommunene er det viktig å arbeide systematisk med både spredning og erfaringsdeling. Kommuner bør også se hen til beste praksis og lære av hverandre.

For å få til dette må vi innføre nye løsninger stegvis, sikre at vi tar ut gevinstene gjennom god lederforankring, målrettet kompetanseheving og med tilstrekkelige ressurser. Alt kan ikke gjøres på en gang, og vi må prioritere riktig i fellesskap. Her har også leverandørene en viktig oppgave, der de må utvikle nye og bedre løsninger som reelt understøtter kommunenes behov.  Dette gjelder også statlige leverandører.

Eksempler på tiltak som bidrar til å løse dette, er blant annet digital samhandling og felles journalløft i kommunal sektor.

KS arbeider målrettet sammen med kommuner og fylkeskommuner, og med statlige myndigheter og foretak, for at kommunene i større grad enn i dag kan få teknologi som er tilpasset dem, og dra nytte av teknologien som finnes.

Her er noen av satsningene:

  1. Kommunal sektors ambisjoner på eHelse-området med felles prioritering av e-helsetiltak som bidrar til å sikre målrettede tiltak som bidrar til reelle gevinster
  2. Felles journalløft med felles rammer og anbefalinger for felles leverandørdialog og samarbeid med NHN om stegvis utvikling og utprøving av informasjonsdelingstjenester som bidrar til bedre arbeidsflater som er intuitive og brukervennlige
  3. Nasjonal modell for innføring samt erfaringsdeling og beste praksis ved bruk av helseteknologi, med støtte fra midler i statsbudsjettet, som bidrar til koordinert innføring, opplæring og kompetanseheving
  4. Koordinering av alle utprøvingstiltak innen helseteknologi i kommunal sektor er under utvikling som bidrar til å sikre at kommunenes og fylkeskommunenes behov er hensyntatt ved utvikling av nasjonale e-helseløsninger
  5. Pådriver for sertifiseringsordninger innen helseteknologi, der første ordning skal være realisert av Helsedirektoratet innen 1. oktober 2025 som bidrar til større forutsigbarhet og avlastning ved anskaffelser
  6. Leverandørkonferanser for samlet dialog på kommunal sektors felles prioriterte områder gjennomføres årlig som bidrar til økt samspill og forståelse mellom kommuner, fylkeskommuner og næringslivet
  7. Samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) om støtte til kommuner og fylkeskommuner som arbeider med anskaffelse av helseteknologi som bidrar til innovasjon og næringsutvikling
  8. Pådriver for regelverksutvikling og mer digitaliseringsvennlig nettverk som bidrar til letter forståelse av handlingsrommet ved utvikling og bruk av helseteknologi, og som bidrar til lettere deling av helseinformasjon ved tjenstlig behov
  9. Vurdere konsekvensene av statens pålagte betalingsplikt for nasjonale e-helseløsninger, uten hensyn til bruk og nytte og som overgår nytten som kan tas ut

KS, kommuner og fylkeskommuner vil fortsette å arbeide tett sammen i en felles samstyringsstruktur for digitalisering og smart bruk av teknologi, og som også skal styrke en samlet sektor overfor nasjonale myndigheter og aktører.

KS vil arbeide for å se også andre innsatser i sammenheng med disse for størst mulig gjennomføringskraft i omstillingsarbeidet, eksempelvis arbeidet med Tørn, arbeidet med lederutvikling og digital kompetanse, arbeidet inn mot Helsefellesskapene, Kommunenes samarbeidsarena for forskning og «bo trygt hjemme» satsningen. Det er også en dedikert innsats på gang fra KS for å understøtte arbeidet med gevinstrealisering av digitaliserings- og innovasjonstiltak

Digital samhandling

Stortinget har vedtatt en ramme på 1,25 mrd kroner over seks år for arbeid med digital samhandling, der kommunene skal ta sin andel gjennom gevinstuttak. Digital samhandling omfatter syv hovedområder, og det er tett samarbeid mellom stat og kommune i utvikling og utprøving av disse:

  • Pasientens legemiddelliste
  • Sentral forskrivningsmodul
  • Pasientens journaldokumenter
  • Pasientens prøvesvar
  • MyHealth@EU
  • Pasientens kritiske informasjon
  • Digital helsekort for gravide

Disse tiltakene skal i sum bidra til at helsepersonell og innbygger har tilgang til oppdatert og riktig helseinformasjon i sanntid.

Viktig satsning på helseteknologi for en bærekraftig sektor

Andelen eldre øker betydelig i årene fremover. Dette bidrar til økte helse- og omsorgsbehov. Dette er en situasjon man har vært klar over lenge, men frem til nå har man i det store bildet kunnet opprettholde et høyt tjenestenivå ved å ansette flere fagfolk. Imidlertid begynner det å bli mer krevende å få tak i helsepersonell over hele landet. Det som tidligere var et distriktsfenomen, begynner nå å bli en utfordring i de fleste kommuner. Samtidig skrives pasienter ut tidligere fra sykehus med mer omfattende helseutfordringer, noe som igjen krever mer omfattende, koordinerte og spesialiserte kommunale helse- og omsorgstjenester.

Et av de mest etterspurte behovene for å kunne ta ut gevinster av helseteknologi er at er at helsepersonell og innbygger har tilgang på oppdatert helseinformasjon i sanntid. Dette krever digitale samhandlingsløsninger som gir tilgang til relevant og oppdatert informasjon for helsepersonell ved tjenstlig behov. I tillegg vil helseteknologi, som journalløsninger, digitale samhandlingsløsninger og velfredsteknologi, kunne være et kraftfullt virkemiddel i omforming av helse- og omsorgstjenestene. Dette forutsetter at løsningene er tilpasset kommunenes behov slik at nytte kan tas ut gjennom mer effektive arbeidsprosesser og redusert dokumentasjonsbyrde, at leverandørmarkedet integrerer løsningene i journal- og andre verktøy slik at helseinformasjon er lett tilgjengelig, bedre sammenheng i pasientforløp og intern samhandling, og derigjennom redusert behov for å ansette et økt antall helsepersonell. Samtidig kan dette bidra både til økt pasientsikkerhet og en mer sammenhengende helsetjeneste.