Helseteknologi kan gi store gevinster, men utfordringer gjenstår

- Hovedproblemet med dagens helseteknologi er at enkelte systemer er lite brukervennlige og benyttes av for få til at vi kan hente ut tilstrekkelige med gevinster. Ikke minst mangler vi tilstrekkelige samhandlingsløsninger som sikrer at helsepersonell har oppdatert helseinformasjon i sanntid, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland.  

Oslo Economics har på vegne av KS undersøkt om de nåværende tiltakene og teknologien faktisk bidrar til å realisere ambisjonen om bedre helse- og omsorgstjenester. Undersøkelsene baserer seg på to ulike forsknings- og utviklingsprosjekter, der alle peker på flere utfordringer som må overvinnes for at teknologien skal kunne bidra til de ønskede forbedringene i helse- og omsorgstjenester.

- FoU’ene gir ny innsikt samtidig som de bekrefter mye av de erfaringene vi har gjort så langt. Viktigst for å lykkes er helseteknologi som treffer behovene og at kommunene har både kompetanse, økonomisk og regulatorisk handlingsrom til å arbeide godt med endringsprosessene, både hver for seg og sammen, når ny teknologi skal tas i bruk, sier Weidemann Wieland.

Les mer om tiltak for å gjøre det enklere å ta i bruk helseteknologi.

Størst gevinster av velferdsteknologi

Selv om størrelsen på gevinstpotensialet har betydelig usikkerhet, viser kartleggingen at kommunene ikke henter ut alle gevinstene som helseteknologien gir mulighetene for. FoUene viser at det er langt større gevinster ved bruk velferdsteknologi enn fra nasjonale e-helseløsninger. De siste gir i sum foreløpig negativ netto nytte for kommunene.  Dette skyldes flere forhold, blant annet at løsningene ennå ikke er godt nok tilpasset kommunene, at de brukes av for få - men også at kommunene er pålagt betaling for løsninger som primært er laget for andre.

Lære av hverandre

Samtidig viser rapportene at kommunene i stort kan arbeide bedre med gevinstrealisering – ikke minst i å ta ut effektivitetsgevinster og ikke bare kvalitetsgevinster. Dette vil kreve systematisk arbeid i form av oppfølging av gevinster, endrede arbeidsmåter og krevende avveininger og prioriteringer. Fremdeles er mange usikre på hvordan gevinster best kan realiseres, og det er utfordringer med å måle og følge opp gevinstene.  Her har kommunene mye å lære av hverandre og de beste. Det anslås at et betydelig større gevinstpotensial dersom alle kommuner hadde realisert gevinster på nivå med de tre som angir høyest gevinst. Likevel er de potensielle besparelsene i dagens løsninger, uten videreutvikling og bedre tilpasning, på langt nær nok til å motvirke helsepersonellmangelen på sikt. Her har både staten og leverandørene en viktig oppgave.

Manglende samhandling

Et av hovedfunnene i rapporten Digital samhandling for helhetlig pasientforløp, kvalitet og effektivitet, er manglende samhandling mellom ulike helseaktører. Rapporten peker på problemet med at ikke alle behandlere registrerer informasjon i kjernejournal, noe som reduserer verdien av informasjonen som deles. Det trekkes frem at incentivmekanismer som bidrar til økt faktisk bruk, bør vurderes. Nytten sitter ikke alltid hos den som registrerer, men for helsetjenesten, innbygger og samfunnet i stort.

Et annet problem kartleggingen viser er at systemene er lite brukervennlige, og helsepersonell opplever at arbeidet med å oppdatere informasjon i systemene er for tidkrevende. Det er behov for både etablering av nye samhandlingsløsninger, tilpasning av de som finnes til behovene i tjenesten og ikke minst at informasjonen er enkelt tilgjengelig i arbeidsflatene til de verktøyene helsepersonell bruker i det daglige.

- Vi trenger ikke mindre, men mer og bedre digital samhandling og helseteknologi, og fullføre de gode initiativene som er i gang. Funnene fra FoU-ene vil brukes i dialogen vi har med myndighetene om å vektlegge kommunenes behov i arbeidet med nasjonale løsninger og virkemidler. I tillegg vil kunnskapen brukes til å videreutvikle fellesarbeidet i kommunal sektor for å støtte kommunene best mulig i det som tross alt er veldig krevende omstillingsprosesser, sier Weidemann Wieland.