Gi støtte til at helsepersonell kan dokumentere digitalt om og hvordan et legemiddel er tilberedt/istandgjort og tildelt. Dette er essensielt for å kunne oppfylle lovpålagte dokumentasjonskrav i henhold til legemiddelhåndteringsforskriften, pasientjournalforskriften og helsepersonelloven.

Det er et behov for at kommuner skal kunne dokumentere utdelte legemidler for å følge med på hva som er gitt til bruker/pasient og sikre god styring av legemiddelbruk i egen virksomhet, men også gi data til nasjonale registre for å få et bedre bilde av bruken av legemidler i Norge. Journalen bør støtte helsepersonell i å dokumentere:

• Legemiddelnavn, -form og -styrke som er utdelt
• Identifikasjon av pasient
• Mengde legemiddel utdelt
• Tidspunkt legemiddelet ble utdelt
• Identifikasjon av institusjonen legemidlet er utdelt i

Funksjonalitet og struktur som ivaretar helsepersonellets lovpålagte dokumentasjonsplikt. Norsk helsepersonell har lovpålagt dokumentasjonsplikt i henhold til helsepersonelloven, pasientjournalloven og pasientjournalforskriften. Dokumentasjonsplikten innebærer at helsepersonell er pålagt å dokumentere relevant informasjon om pasientbehandlingen og pasientens helsehistorie i pasientjournalen.

Støtte flere tjenesteområder og arbeidsprosesser. Systemet bør kunne støtte flere tjenesteområder, som for eksempel:

• Pasientbehandling
• Kommunikasjon og samarbeid
• Databasert forskning
• Pasientsikkerhet og rettigheter

Områdene vil kunne gi støtte til lokale arbeidsprosesser, som også inkluderer administrasjon og organisering av den lokale helsetjenesten

Støtte for samhandling mellom helsepersonell for pasientflyt, basert på tjenstlig behov på tvers av behandlingsnivåer og virksomheter. Journalsystemer skal bidra til god pasientflyt ved å legge til rette for rask og effektiv tilgang til pasientinformasjon, støtte kommunikasjon og samhandling, automatisere rutineprosesser, gi beslutningsstøtte til helsepersonell, og involvere pasienter i sin egen omsorg. Det er viktig at tjenstlig behov ligger til grunn for tilgangen til pasientinformasjon.

Mulighet for at innbygger får tilgang til sin journalinformasjon og samhandling med innbyggere, som inkluderer pårørende (med mulighet for tekst og video) gjennom etablerte nasjonale e-helseløsninger, for eksempel Helsenorge. Det er viktig at innbyggere har tilgang til sin egen journalinformasjon for å fremme pasientautonomi, sikre kontinuitet i omsorgen, forbedre sikkerhet og kvalitet, støtte effektiv kommunikasjon og samarbeid, og øke bevisstheten om personvern og datasikkerhet. Dette kan bidra til å forbedre pasientopplevelsen.

Mulighet for å ta ut statistikk og analyser i rapporter for ledere og ansatte på ulike nivå basert på variabler/informasjonselementer i EPJ, både for oversikt og beslutningsstøtte. For eksempel antall brukere med ulike tjenester, risikogrupper for koronavaksinering osv.

Støtte for automatisk rapportering av data for styring til KPR (Kommunalt pasient- og brukerregister), men også kunne integrere med andre styringssystem og til ulike felles/nasjonale registre.

EPJ-systemer må ha støtte for automatisk rapportering av data for styring, gjennom automatisert datainnsamling, dataintegrasjon og automatiserte rapporteringsverktøy.

Systemet bør ha regelbasert varsling og påminnelser, datakvalitetskontroller, og automatisert datautveksling.

Dette kan bidra til å effektivisere rapporteringsprosesser og sikre at nødvendig informasjon blir rapportert korrekt og i henhold til gjeldende retningslinjer.

Støtte for at helseaktører og helsepersonell skal kunne følge opp for eksempel velferdsteknologiske løsninger og digital hjemmeoppfølging.

Burde kunne støtte helsepersonell ved å integrere data fra ulike kilder, generere automatiske varsler og alarmer, analysere og tolke data, støtte kommunikasjon og samhandling, inkludere automatiserte retningslinjer og behandlingsplaner, samt bidra til dokumentasjon og rapportering av data.

Dette kan hjelpe helsepersonell med å få en helhetlig oversikt over pasientens tilstand, identifisere potensielle problemer, planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak, samt sikre god kommunikasjon og samarbeid rundt pasientens oppfølging. Les om velferdsteknologisk knutepunkt på nettsiden til Norsk helsenett.

Mulighet for fleksibilitet i bruk av EPJ-systemet (tilpasning) Journalsystemer bør kunne tilpasses for å ta hensyn til ulike helsepersonell- og pasientgrupper, kliniske spesialistområder, endringer i retningslinjer og reguleringer, organisatorisk variasjon og skalering. Dette kan løses ved å gjøre tilpasninger og skreddersøm i ett system, men oppnås best, og i henhold til målbildet for felles journalløft, ved å kunne bruke forskjellige systemer og applikasjoner som snakker sammen eller mot det samme datalageret.

Dette bidrar til bedre pasientbehandling, samhandling og effektivitet i kommunene.

Automatisering kan ha ulike anvendelser for å forbedre effektivitet, nøyaktighet, og kvalitet i ulike prosesser og tjenesteområder. Det kan eksempelvis være:

• Automatisering av journaler (opprette, oppdatere, redusering av feil etc.)
• Automatisert diagnostikk og behandlingsplanlegging
• Automatiserte laboratorieprosesser
• Pasientadministrasjon og ressursstyring

Automatisert overvåking og varsling.

Intuitive arbeidsflater kan forbedre brukervennligheten og effektiviteten i arbeidsprosessene til helsepersonell.

Intuitivt design må være basert på en grundig forståelse av brukernes behov og arbeidsprosesser. Brukervennlighetstesting og kontinuerlig forbedring bør være en del av implementeringsprosessen fra leverandørenes side.